Satsning på Rask psykisk helsehjelp kan være lønnsomt
Forskningsfunn
|Publisert
Å investere i Rask psykisk helsehjelp kan gi samfunnsøkonomiske gevinster. Det viser en ny studie fra FHI.
– Den økonomiske gevinsten kommer av at de som behandles i Rask psykisk helsehjelp har større sjanse for å være i vanlig arbeid uten å motta trygdeytelser. Det resulterer i høyere arbeidsinntekt og reduserte helseutgifter, sier Robert Smith, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.
Studien er publisert i Psychological Medicine og undersøker kostnad-nytte av det norske kommunale lavterskeltilbudet Rask psykisk helsehjelp (RPH), en tilpasning av det britiske Improving Access to Psychological Therapies (IAPT). Studien evaluerer RPHs innvirkning på arbeidsrelaterte utfall og bruk av helsetjenester ved hjelp av data fra en randomisert kontrollert studie med registerbaserte data.
Hva er Rask psykisk helsehjelp?
RPH er et lavterskeltilbud for personer over 16 år med milde til moderate psykiske plager som angst og depresjon. Tilbudet er gratis, og krever ingen henvisning fra lege og ventetiden er vanligvis kort. Målet med RPH er å gi rask tilgang til hjelp for å forhindre at problemene utvikler seg og blir mer alvorlige. Tilbudet RPH er nå etablert i 80 kommuner og alle 15 bydeler i Oslo. Behandlingen i RPH baserer seg på kognitiv atferdsterapi og kan inkludere undervisningsbaserte kurs, veiledet selvhjelp, gruppebehandling og kortvarig individuell samtaleterapi.
Hovedfunn fra studien
Studien er basert på en randomisert kontrollert studie fra 2016-2017, der 738 deltakere enten mottok oppfølging fra RPH eller vanlig oppfølging i kommunen.
- Økt arbeidsdeltakelse: Deltakere i RPH-programmet hadde en høyere sannsynlighet for å være i vanlig arbeid uten å motta trygdeytelser sammenlignet med kontrollgruppen opp til 5 år etter behandlingen. Dette indikerer at tidlig intervensjon kan bidra til økt arbeidsdeltakelse blant personer med milde til moderate nivåer av angst og depresjon.
- Redusert bruk av helsetjenester: Studien fant at RPH-deltakere tenderte til lavere helsetjenestebruk, noe som tyder på at tidlig behandling kan redusere behovet for mer helsehjelp senere.
- Kostnadseffektivitet: En kost-nytte-analyse estimerte at RPH-programmet gir en netto økonomisk gevinst, hovedsakelig gjennom økt arbeidsinntekt. Studien estimerte at hver krone investert i RPH gir en forventet samfunnsøkonomisk gevinst på 5,26 kroner.
- Effekt av behandling forklarer samfunnsøkonomiske gevinster: Studien viser også at de samfunnsøkonomiske effektene i stor grad kan forklares av den positive effekten RPH har på deltakernes psykiske helse.
- Langsiktig effekt: Tidligere forskning har vist at symptomforbedringene hos RPH-deltakere vedvarer over tid. En randomisert kontrollert studie publisert i 2020 rapporterte en pålitelig bedringsrate på 58,5 prosent i RPH-gruppen, sammenlignet med 31,9 prosent i kontrollgruppen. Videre oppfølginger har bekreftet at disse forbedringene varer i opptil tre år etter behandlingen:
Smith understreker at resultatene i studien bør tolkes med forsiktighet på grunn av relativt brede usikkerhetsintervaller, og at studien ideelt sett bør repliseres i et langt større utvalg enn studiens 738 deltakere.
Mener tilbudet bør ha større grad av sentral styring og finansiering
Funnene i studien understreker relevansen av Rask psykisk helsehjelp som kommunal helsetjeneste og støtter en videre satsning på selve tjenesten.
– RPH har vist god effekt på helse og livskvalitet gjennom en rekke studier. I Norge er RPH nå etablert i rundt 95 kommuner og bydeler, men det er stor variasjon i hvordan kommunene tilbyr behandlingen. En større grad av sentral styring og finansiering – slik de har valgt i England, ville kunne sikret kvaliteten på tjenesten bedre, mener Smith.
Referanse
Smith ORF, Clark DM, Hensing G, Layard R, Knapstad M. Cost–benefit of IAPT Norway and effects on work-related outcomes and health care utilization: results from a randomized controlled trial using registry-based data. Psychological Medicine. 2025;55:e86. doi:10.1017/S003329172500025X