Planlagte hjemmefødsler uten helsepersonell øker
Nyhet
|Publisert
Selv om de fleste nyfødte kommer til verden på et sykehus er det hvert år noen barn som fødes andre steder – som hjemme, eller på vei til en fødeinstitusjon. I 2024 var det en nedgang i planlagte hjemmefødsler med helsepersonell til stede, men en økning i antall planlagte hjemmefødsler uten helsepersonell til stede.
Kort oppsummert
- I løpet av 2024 ble det registrert 21 planlagte hjemmefødsler uten helsepersonell i Norge. Det er en økning, da det for perioden 2020 til 2023 ble registrert 20 planlagte hjemmefødsler uten helsepersonell totalt for hele fireårsperioden.
- Det er Oslo, Innlandet og Akershus som har størst andel av planlagte hjemmefødsler sammenlignet med antall fødsler i fylket.
- Medisinsk fødselsregister (MFR) ved FHI innfører tiltak for å sikre bedre registrering fremover.
Planlagte hjemmefødsler med helsepersonell
Selv om de aller fleste føder på sykehus, er det hvert år noen som ikke rekker frem, eller som velger å føde hjemme. Tallene for planlagte hjemmefødsler med helsepersonell tilstede var 132 i 2024, ned fra 169 i 2015. Andelen av alle fødende kvinner som velger å føde slik har ligget på rundt 0,2–0,3 prosent de siste årene.
Planlagt hjemmefødsel med jordmor til stede er mer vanlig i enkelte fylker, og relativt sjeldent i andre deler av landet:
- Oftest: Oslo (0,5 prosent), Innlandet (0,4 prosent) og Akershus (0,4 prosent) (prosent av alle fødsler i fylket).
- Sjeldnest: Finnmark (0 prosent), Møre og Romsdal (0,04 prosent) og Vestland (0,09 prosent).
Økning i planlagte hjemmefødsler uten helsepersonell
I perioden 2020 til 2023 ble det totalt for alle fire årene registrert 20 planlagte hjemmefødsler uten helsepersonell
planlagte hjemmefødsler uten helsepersonellOgså kalt uassistert hjemmefødsel
29 av de 41 kvinnene som valgte uassistert hjemmefødsel i tidsrommet 2020 til 2024, sokner til Helse Sør-Øst RHF.
– Selv om det er svært små tall, er det likevel en ganske stor økning i 2024 når vi sammenligner med årene før. Denne utviklingen er noe vi vil følge med på, sier Liv Cecilie Vestrheim Thomsen, overlege i Medisinsk fødselsregister ved FHI.
Komplikasjoner under fødsel - kan bli registrert som sykehusfødsel
Under alle typer fødsler kan komplikasjoner oppstå. For eksempel kan fostervannet bli misfarget, kvinnen kan blø unormalt mye, hun kan få feber der jordmor mistenker at det skyldes en infeksjon, eller fosteret kan få en unormal hjerterytme.
– Det er viktig å huske på at komplikasjoner kan oppstå hurtig under en fødsel. Rask tilgang på helsepersonell kan være livsnødvendig for både mor og barn, understreker Vestrheim Thomsen.
Noen planlagte hjemmefødsler (med og uten helsepersonell til stede) starter som planlagt, men ender med fødsel på sykehus fordi komplikasjoner oppstår underveis. Påbegynte og planlagte hjemmefødsler som ender på sykehus har hittil ikke blitt registrert som hjemmefødsel, men som en sykehusfødsel med komplikasjoner. Det ønsker Medisinsk fødselsregister å endre nå.
– Vi har ikke hatt gode nok tall på hvor mange av hjemmefødslene som ender med komplikasjoner som fører til at kvinnen overflyttes til sykehus underveis i fødselen. Det håper vi å få nå, sier Vestrheim Thomsen.
Uplanlagte fødsler utenfor sykehus og fødestue
Omkring 34 prosent av fødslene som skjedde utenfor sykehus var ikke planlagt som en hjemmefødsel, men barnet ble likevel født hjemme.
For rundt 31 prosent av dem som fødte utenfor sykehus fant fødselen sted i en bil eller ambulanse, såkalte transportfødsler. De øvrige kvinnene, som ikke fødte planlagt hjemme (litt over 28 prosent), fødte enten på et sykehus som ikke har fødestue/fødeavdeling, eller andre steder som for eksempel på handlesenter eller cruiseskip.
Av alle fødsler i et fylke forekom uplanlagte hjemmefødsler hyppigst i Trøndelag, Nordland, Rogaland og i Oslo (alle 0,4 prosent).
Transportfødsler utgjorde 0,6 prosent av alle fødsler i Møre og Romsdal, men også Innlandet og Trøndelag (begge 0,4 prosent) lå høyt på denne statistikken.
Vi trenger mer og bedre kunnskap om hjemmefødsler
En av oppgavene til Medisinsk fødselsregister er å samle inn og tilrettelegge for et best mulig datagrunnlag slik at det er mulig for både myndigheter og befolkning å følge med på trender og utvikling i svangerskapsomsorg og fødselshjelp.
Det er helsepersonell som registrerer fødsler og nyfødte i Medisinsk fødselsregister. Det har derfor tidligere vært vanskelig å vite hvor mange kvinner som velger uassisterte fødsler, siden de fødslene ikke blir meldt inn til registeret.
I 2020 begynte Medisinsk fødselsregister ved hjelp av folkeregisteret å identifisere antall planlagte hjemmefødsler uten helsepersonell til stede (såkalte uassisterte fødsler).
– Selv om vi gjør vårt beste for å kvalitetssikre tallene, kan vi fortsatt ikke garantere at datagrunnlaget omfatter alle fødsler i Norge hvert år, påpeker Vestrheim Thomsen.
– Vi vil for eksempel ikke kunne fange opp en uassistert hjemmefødsel der kvinnen ikke kontakter jordmor, lege eller helsestasjon for å få undersøkt barnet og seg selv i ukene etter fødselen. Ei heller de fødslene der paret aldri kontakter skattemyndighetene for å registrere barnet med et personnummer. I tillegg vil vi heller ikke kunne fange opp en dødfødsel som skjer hjemme uten helsepersonell til stede dersom den fødende eller paret ikke søker hjelp av helsepersonell underveis eller i etterkant av hendelsen, fastslår Vestrheim Thomsen.
Antall slike fødsler er mest sannsynlig svært lavt, men det har ikke Medisinsk fødselsregister mulighet til å kontrollere.
Lovpålagt å registrere fødsler
Medisinsk fødselsregister er pålagt å registrere alle fødte i Norge. Dette gjøres via fødselsmeldingen, som skal sendes inn til Medisinsk fødselsregister innen 30 dager etter fødselen. De fleste slike meldinger sendes inn elektronisk fra fødeinstitusjonene, men der fødselen skjer utenfor institusjon, kan registeret motta meldingen på papir.