Ny studie knytter antall barn til risiko for demens

Sammenlignet med personer med to eller tre barn, hadde personer uten barn eller med kun ett barn 30 % høyere risiko for demens, mens de med fire eller flere barn hadde 12 % høyere risiko. Studien analyserte data fra nesten 10 000 deltakere 70 år og eldre i HUNT-studien i Norge.

- Vår forskning antyder at antall barn en person har kan være knyttet til risikoen for å utvikle demens senere i livet, sier hovedforfatter og postdoktor Teferi Mekonnen fra Folkehelseinstituttet.

Forskerne understreker at dette er en observasjonsstudie og at de vet fortsatt ikke hva som forklarer den observerte sammenhengen mellom antall barn og demens senere i livet.

Viktige funn

• Blant de 9 745 deltakerne i studien ble 15,7 % diagnostisert med demens etter fylte 70 år.Andelen med demens var 22,3 % blant dem uten barn, 21,4 % blant de med ett barn og 19,9 % blant de med fire eller flere barn.
• De med to eller tre barn hadde lavest risiko for demens, med henholdsvis 12,6 % og 13,4 % diagnostiserte tilfeller.
• Sammenlignet med deltakere med 2–3 barn, hadde de uten barn eller med ett barn 30 % høyere risiko, mens de med fire eller flere barn hadde 12 % høyere risiko for demens ved 70 år.
• Ingen kjente risikofaktorer kunne forklare sammenhengene mellom demensrisiko og antall barn.

Mulige mekanismer

Tidligere studier har vist en lignende sammenheng mellom antall barn og økt demensrisiko. Denne studien er den første til å undersøke hvilke faktorer som kan ligge bak denne sammenhengen. Forskerne vurderte flere mulige forklaringer, inkludert psykososiale faktorer, yrkesmessig kompleksitet, sosioøkonomi, kroniske sykdommer og livsstilsfaktorer.

- Vi ble overrasket over at ingen av disse faktorene så ut til å påvirke den totale effekten på demensrisikoen blant dem som hadde 0, 1 eller mer enn 4 barn. Dette kan delvis skyldes andre uobserverte risikofaktorer slik som genetikk, livskvalitet, kosthold, søvnmønstre og sosial støtte, som potensielt varierer avhengig av antall barn, sier Mekonnen.

Nevrobeskyttende effekter av å ha barn

Det å ha to til tre barn viste seg å gi lavest risiko for demens, noe som kan skyldes flere beskyttende mekanismer som ikke direkte ble undersøkt i studien.

- Sosialt engasjement og støtte fra barn kan bidra til å opprettholde kognitiv funksjon, da sosial interaksjon er forbundet med bedre mental helse og lavere risiko for demens, sier Mekonnen.

- I tillegg kan det å ha barn gi en følelse av mening og emosjonelt velvære, noe som er knyttet til bedre kognitiv helse. Oppdragelse av barn innebærer også kognitiv og emosjonell stimulering, som kan holde hjernen aktiv og bidra til kognitiv reserve, legger han til.

Barnløse personer kan ha mindre sosiale nettverk og en ugunstig livsstil, noe som øker risikoen for kroniske sykdommer.

Å ha fire eller flere barn var imidlertid assosiert med økt risiko for demens, og det er tidligere spekulert i at dette kan skyldes sosioøkonomiske faktorer og stress, men forskerne fant ingen slike sammenhenger i deres data.

Om studien og metoden

Alle over 70 år med hjemstedsadresse i Nord-Trøndelag i 2017 ble invitert til å delta i studien, og blant de 19 463 inviterte deltok 9 745 personer i de kognitive testene (50% deltakelse). Deltakerne gjennomførte kognitive tester som en del av HUNT4 70+ studien mellom 2017 og 2019, da deres gjennomsnittsalder var 78 år. Forskerne koblet registerdata og data fra tidligere undersøkelser gjennomført i 1984–86 og 1995–97.

Studien brukte kausal mediatoranalyse for å undersøke ulike påvirkningsfaktorer: sosioøkonomisk posisjon (med yrkesmessig kompleksitet som en indikator for kognitivt stimulerende miljøer), psykososiale faktorer (slik som deltakelse i sosiale aktiviteter, ensomhet, livstilfredshet), livsstilsfaktorer (inkludert røyking, fysisk inaktivitet, alkoholforbruk) og markører for kroniske sykdommer (fedme, diabetes, depresjonsskår, hørselstap og hypertensjon). Analysene ble justert for andre relevante faktorer som deltakernes alder, kjønn, sivilstatus ved 25 års alder, utdanningsnivå og religion.

Selv om studien har flere styrker, inkludert et stort utvalg og høykvalitets registerdata om antall barn, har den også noen begrensninger. Den viktigste er en mulig helseforskjell i utvalget, da deltakerne sannsynligvis var sunnere enn befolkningen generelt. Estimatene for indirekte effekter av faktorer som livsstil og kroniske sykdommer kan være undervurdert dersom det er konkurrerende risikoer og dersom de indirekte effektene ikke er fanget opp av spørsmålene og målingene i studien. I tillegg tok ikke studien hensyn til genetikk.

Referanse

Studien er publisert i tidsskriftet BMC Neurology: Number of children and dementia risk: a causal mediation analysis using data from the HUNT study linked with national registries in Norway. BMC Neurology volume 25, Article number: 39 (2025). Published online 27 January 2025.