Norge skårer bra i internasjonal undersøkelse om primærhelsetjenester til personer med kroniske tilstander

– Dette er første gang OECDs internasjonale Patient-Reported Indicator Survey (PaRIS) er gjennomført, og alt i alt skårer Norge bra sammenlignet med snittet av OECD landene, sier prosjektleder og seniorforsker Øyvind Andresen Bjertnæs ved FHI.

• Overordnet rapport og landrapporter på OECDs nettsider
• Landrapport Norge

Spesielt bra resultat fikk Norge på Tillit til helsevesenet, der Norge var blant landene med best resultat. Samtidig peker OECD på forbedringsområder i Norge, spesielt innenfor koordinering og egenmestring.

 – Det er veldig spennende at OECD har tatt initiativ til å lytte til erfaringene til pasienter med kroniske sykdommer i alle disse landene, og sette pasientenes opplevelser av helsetjenester i sentrum, sier Anna Fryxelius, Fagsjef i Norsk Revmatikerforbund (NRF).

Viktig med involvering i utviklingsarbeidet

OECD har arbeidet med utvikling og testing av spørreskjemaer og datainnsamlingsopplegg i flere år i samarbeid med et forskningskonsortium og deltakerlandene. Ett viktig prinsipp for OECD har vært involvering av brukerorganisasjoner og profesjonsforeninger i utviklingsarbeidet, både internasjonalt og i det enkelte deltakerland. 

 – I denne prosessen har pasientorganisasjoner deltatt hele veien og samarbeidet tett med FHI. Resultatet er en brukernær undersøkelse som gir viktig informasjon om hvordan helsetjenesten fungerer for folk med kronisk sykdom i Norge, sier Fryxelius.

Lilly Ann Elvestad fra Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og Anna Fryxelius fra NRF har deltatt i den norske referansegruppen på vegne av pasientene.

Omfattende rapport

OECDs nylig publiserte rapport er omfattende og inneholder analyser og delkapitler om hvordan primærhelsesystemet fungerer for personer med kroniske tilstander: selvrapportert helse og livskvalitet, pasienterfaringer med primærhelsetjenester, sosial ulikhet i pasienterfaringer og pasientrapporterte utfall, og tillit til helsevesenet og primærhelsetjenesten.

 – Det er et stort materiale å sette seg inn i, samtidig er det viktig med mer detaljerte analyser av norske forhold. FHI jobber nå med mer inngående analyser av norske data, også for å se på variasjon i pasienterfaringer, helse og livskvalitet mellom ulike sosio-økonomiske grupper, forteller Bjertnæs.

Både fastleger og pasienter deltok

– Undersøkelsen har et såkalt flernivådesign, hvilket betyr at både et utvalg leger og et utvalg av deres pasienter i alle landene har deltatt. Dette er unikt og betyr at pasientrapportert helse, livskvalitet og pasienterfaringer kan forklares ved hjelp av faktorer både på pasientnivå, legenivå og systemnivå, sier Bjertnæs.

For eksempel viser OECDs internasjonale flernivåanalyser at praksiser som setter av mer enn 15 minutter til konsultasjon skårer bedre på erfart koordinering og personsentrerte tjenester.

- Dette er spesielt viktig for personer med flere kroniske tilstander, som ofte har behov for lengre konsultasjonstid enn gjennomsnittspasienten, fortsetter Bjertnæs.

Støtte til egenmestring og koordinering viktig for bærekraftige helsetjenester

Det er lite systematisk kunnskap om resultatene av primærhelsetjenester for personer med kroniske tilstander, noe som er bakgrunnen for OECDs PaRIS survey. Det blir stadig flere eldre og personer med kroniske tilstander, i tillegg til at det er kapasitetsbegrensninger på helsepersonellsiden. Personer med kroniske tilstander er en storforbruker av primærhelsetjenester (inkludert fastlegetjenesten). Å sikre denne gruppen koordinerte og helhetlige helsetjenester, og å bidra til å styrke deres egenmestring, er viktig for at helsesystemet skal være bærekraftig over tid.

 – Det kommer tydelig frem i den norske undersøkelsen at mange pasienter opplever lite koordinerte tjenester, samtidig som overraskende mange har lav tro på egen evne til å mestre sykdommene sine. I tillegg til at dette er viktig kunnskap som heletjenestene må ta med seg, så kan også pasientorganisasjonene spille en viktig rolle, spesielt gjennom likepersonsarbeide og pasientopplæring om egenmestring, som kan bidra til å avlaste helsetjenesten, sier Lilly Ann Elvestad fra FFO.

I Norge var det 47% av personer med kroniske tilstander som rapporterte at de var trygge eller veldig trygge på egen håndtering av helse.

Starten på en langsiktig satsning

OECD planlegger jevnlige PaRIS-undersøkelser i årene framover. FHI arbeider både med nasjonale analyser og forskning på dataene fra første måling. Forskningsbasert evaluering av hvordan første måling har fungert, samt justeringer og forbedringer før neste runde blir viktig. FHI planlegger også et internasjonalt forskningsprosjekt i samarbeid med fem andre land.

– Vi samarbeidet nylig om utvikling av en protokoll for et forskningsprosjekt i samarbeid med Nederland, Belgia, Tsjekkia, Portugal og Slovenia, der målet er å gå mer i dybden på PaRIS dataene og resultatene, sier Bjertnæs.

Internasjonale sammenligninger av hvordan helsesystemer presterer er komplisert, og variasjon mellom land kan skyldes en rekke forhold, både metodiske, kulturelle, ulike forventninger og faktiske forskjeller. Det er viktig å studere årsaksforholdene nærmere, finne ut hvilke tiltak som kan gi bedre resultater, samt å hjelpe landene til å integrere og bruke denne type data i lokalt og nasjonalt forbedringsarbeid.

– Her er det en stor jobb å gjøre, men med tunge bidrag fra OECD og deltakerlandene i første runde av PaRIS undersøkelsen er det nå lagt et godt grunnlag for sterkere brukerinvolvering i evaluering og forbedring av primærhelsetjenester i årene framover, avslutter Bjertnæs.