Mindre alkoholbruk, men mer alkoholskader blant folk med lav utdanning

Blant personer med lav utdanning oppga 9,7 prosent at de hadde opplevd alkoholrelaterte konsekvenser som skader eller hukommelsestap på grunn av egen drikking, mens blant personer med høy utdanning var tallet 5,3 prosent. Samtidig var alkoholkonsumet noe høyere blant dem med universitetsutdanning enn blant dem med kun grunnskoleutdanning.

– Funnene innebærer at de med lav utdanning er mer sårbare for alkoholens skadevirkninger. Det er i tråd med hva man har funnet i flere tidligere studier fra andre land, sier Ingeborg Rossow, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Undersøkte alkoholskadeparadokset

Internasjonal alkoholforskning viser at helseskader som skyldes alkoholbruk er mer utbredt i grupper med lav utdanning og inntekt enn i grupper med høy utdanning og inntekt, til tross for at høystatusgrupper har høyere alkoholkonsum. Dette omtales gjerne som alkoholskadeparadokset.

– Tidligere forskning har vist at det er godt belegg for gyldigheten av alkoholskadeparadokset når man undersøker svært alvorlige alkoholskader som medfører sykehusinnleggelse eller død, mens resultatene ikke er like entydige i de relativt få studiene som har belyst selvrapporterte alkoholrelaterte skader, som gjerne er mindre alvorlige. Fremdeles har vi også lite kunnskap om hva som kan forklare alkoholskadeparadokset. Vi ønsket derfor å undersøke om paradokset er gyldig for selvrapporterte skader og belyse mulige forklaringer på økt sårbarhet for alkoholskader blant dem med lav utdanning, sier Rossow.

Høyt inntak per gang noe av forklaringen

Forskerne analyserte data fra nasjonale befolkningsundersøkelser. Utvalget inkluderte 8 171 personer i alderen 25-79 år som hadde drukket alkohol den siste måneden.

Analysene viste at et drikkemønster der alkoholkonsumet er fordelt på færre drikkesituasjoner med høyt inntak per gang, og det å være gift eller samboer, kunne forklare noe av den økte sårbarheten for alkoholskader blant dem med lav utdanning.

– Men fortsatt er det uklart hvorfor alkoholrelaterte skader er mer utbredt i lavere sosioøkonomiske grupper. Kanskje bør det forskes mer på andre mulige årsaker, for eksempel tilgang til helsehjelp, sier Rossow.

Og hun legger til:

– Nordmenns alkoholkonsum bidrar både til samfunnets totale helsebyrde og til sosial ulikhet i helse. Studier viser at tiltak som begrenser tilgjengeligheten og prisen på alkohol kan redusere forbruk og dermed helseskader. Vi vet imidlertid foreløpig lite om mulige effektive tiltak for å redusere den sosiale ulikheten i alkoholrelaterte skader, sier Rossow.

Brukte verktøyet AUDIT

Forskerne brukte verktøyet AUDIT (Alcohol Use Disorders Identification Test) for å kartlegge risikofylt alkoholbruk og alkoholrelaterte problemer. AUDIT er et spørreskjema med 10 spørsmål, utviklet av Verdens helseorganisasjon. I studien ble det brukt to mål på alkoholskader:

• alkoholavhengighets-symptomer definert som en score på 2 eller høyere på spørsmålene 4 til 6 i AUDIT
• alkoholrelaterte konsekvenser definert som en score på 4 eller høyere på spørsmålene 7 til 10 i AUDIT

Folkehelserapporten viser hvor stor andel av befolkningen som kategoriseres i tre ulike risikogrupper definert av AUDIT.

Referanse

Rossow, I., Bye, E.K. The alcohol harm paradox: is it valid for self-reported alcohol harms and does hazardous drinking pattern matter?. BMC Public Health 24, 3053 (2024). https://doi.org/10.1186/s12889-024-20530-9