Markant økning i bruken av vektreduserende legemidler
Nyhet
|Publisert
De siste årene har det vært en markant økning i bruken av legemidler som brukes til behandling av overvekt og fedme. Spesielt øker bruken av de nyere legemidlene, viser nye tall fra Folkehelseinstituttet.
Legemiddelregisteret ved Folkehelseinstituttet er nå oppdatert med data for 2024. Statistikken viser antall individer i Norge som har fått utlevert legemidler på resept i apotek.
Betydelig økning de siste årene
Antall individer som hentet ut minst ett vektreduserende legemiddel på resept i løpet av et år, har økt betydelig de siste 3 årene. I 2024 var det over 172 000 individer i alderen 18-79 år som brukte disse legemidlene. Det utgjør 5,9 % av kvinnene og 2,3 % av mennene i aldersgruppen.
Om fedme og overvekt
I Norge har andelen personer med overvekt og fedme økt betydelig de siste tiårene. Majoriteten av den voksne befolkningen har enten overvekt eller fedme, og man anslår at mellom 20 og 30 % har fedme (BMI≥30). Fedme øker over tid risikoen for en rekke sykdommer og helseplager, som type 2-diabetes, hjerte-karsykdom, visse typer kreft, søvnapné, slitasjegikt i hofter og knær samt psykiske plager og redusert livskvalitet.
Nye typer legemidler mot overvekt og fedme
I de siste årene har flere nye typer vektreduserende legemidler, de såkalte GLP-1 analogene som for eksempel semaglutid (Wegovy), blitt godkjent for behandling av overvekt og fedme.
– GLP-1 analogene ble opprinnelig utviklet som blodsukkersenkende behandling for personer med type 2 diabetes. Medikamentene viste seg også å være effektive for vektnedgang, sier Øystein Karlstad, seniorforsker i FHI.
GLP-1 analogene kan brukes til vektreduksjon ved fedme og overvekt hos voksne og ungdom fra 12 år og oppover. Medikamentene skal brukes som et tillegg til livsstilsendring med redusert kaloriinntak og økt fysisk aktivitet.
– Disse legemidlene påvirker flere ulike fysiologiske prosesser. De øker insulinfølsomhet og utskilling, demper sult, øker metthetsfølelse og fører til redusert kaloriinntak, sier Karlstad.
Handelsnavn | Virkestoff | Medikamentklasse | Administrasjonsform | Markedsført i Norge |
Xenical | orlistat | Lipasehemmer | Tablett (daglig) | 2000 |
Mysimba | naltrekson/bupropion | Sentraltvirkende | Tablett (daglig) | 2017 |
Saxenda/ (Victoza*) | liraglutid | GLP-1 analog | Injeksjon (daglig) | 2019 (2009) |
Wegovy/ (Ozempic*) | semaglutid | GLP-1 analog | Injeksjon (ukentlig) | 2023 (2018) |
Mounjaro** | tirzepatid | GLP-1 – GIP analog | Injeksjon (ukentlig) | 2024 |
* Handelsnavn for samme virkestoff med indikasjon for bruk som blodsukkersenkende behandling for type-2 diabetes. I figurene omfatter GLP-1 analoger for vektreduksjon alle resepter på Saxenda, Wegovy, Mounjaro, samt Ozemic på «hvit» resept (uten refusjon). | ||||
Mer effektive legemidler
Bruken av ulike vektreduserende legemidler har endret seg betydelig de siste årene. Etter at semaglutid (Wegovy) ble godkjent for bruk til vektreduksjon i januar 2023, har bruken av andre, og mindre effektive vektreduserende midler gått ned.
Samlet var det over 220 000 personer som brukte de nye legemidlene (GLP-1 analogene) i 2024, enten for vektreduksjon eller for behandling av type-2 diabetes. 148 000 av disse brukte dem for vektreduksjon.
I november 2024 kom enda et nytt preparat, tirzepatid (Mounjaro) på markedet i Norge. Dette medikamentet er godkjent for bruk til både vektreduksjon og for behandling av type-2 diabetes. Det var om lag 3700 brukere av tirzepatid i slutten av 2024. Studier har vist at legemiddelet vil kunne gi en betydelig vektreduksjon, og antagelig vil bruken av tirzepatid øke i tiden framover.
Stor forskjell blant menn og kvinner
Andelen av befolkningen som bruker GLP-1 analoger for vektreduksjon er mer enn dobbelt så høy blant kvinner som blant menn i alle aldersgrupper. Totalt sett var 71 % av brukerne kvinner. I 2024 var andelen som brukte GLP-1 analoger for vektreduksjon høyest blant personer i aldersgruppen 50-59 år. I denne gruppen brukte 8,5 % av kvinnene og 3,4 % av mennene slike legemidler. Fedme er totalt sett litt vanligere blant menn enn kvinner, men alvorlig fedme, også kalt sykelig overvekt, er noe mer vanlig blant kvinner.
Bruk hos ungdom 12-17 år
Legemidlene for vektreduksjon er også godkjent for bruk hos barn og unge i alderen 12-17 år. Bruken har økt også i denne aldersgruppen. I 2024 var det over 700 personer i alderen 12-17 år som fikk utlevert et vektreduserende legemiddel. Det var i all hovedsak GLP-1 analogene som ble forskrevet til barn og unge.
Behov for mer kunnskap
Kliniske studier viser at de nye vektreduserende legemidlene har betydelig bedre effekt på vektreduksjon enn eldre legemidler. I disse studiene får pasientene tett strukturert oppfølging av livsstilsendringer for et sunnere kosthold og økt fysisk aktivitet.
– Det gjenstår å se om vi oppnår like god effekt når legemidlene benyttes i vanlig klinisk praksis, kommenterer seniorforskeren.
Studiene har også vist at de fleste går opp igjen i vekt dersom de avslutter behandlingen. Legemidlene er kostbare og de fleste brukere må betale kostnaden selv (om lag 35 000 kroner årlig, avhengig av dosering).
– Vi trenger derfor mer forskning for å forstå forskjellene mellom de som avslutter og de som fortsetter behandlingen over tid, og konsekvensene av å avslutte behandlingen. Vi vet heller ikke nok om hvilke underliggende tilstander og sykdommer de som bruker medisinene har, som for eksempel hjerte- og karsykdommer, og om det er de med potensielt størst nytte av vektnedgang som faktisk bruker legemidlene, avslutter Karlstad.
Om Legemiddelregisteret
Legemiddelregisteret er et helseregister med informasjon om legemidler utlevert etter resept og rekvisisjon i apotek fra 2004. Folkehelseinstituttet er ansvarlig for Legemiddelregisteret.
Se også
- Folkehelserapporten - overvekt og fedme
- Livsstilsendringer og vektreduserende medisiner - Helsenorge.no
- Behandling av overvekt - Helsenorge.no
- Trends in the use of drugs with weight-loss effect: Scandinavian study from 2017 to 2023. Diabetes, Obesity and Metabolism