Fugleinfluensa: Fortsatt liten risiko for smitte mellom mennesker
Nyhet
|Publisert
De omfattende utbruddene av fugleinfluensa blant melkekyr og fjørfe i USA kan øke risikoen for at fugleinfluensa-viruset etter hvert blir smittsomt mellom mennesker. I Norge er det lite fugleinfluensa og svært liten risiko for smitte til mennesker. Det viser en ny risikovurdering fra FHI.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenDen nye risikovurderingen er en oppdatering av tidligere risikovurderinger for fugleinfluensa fra juni 2023 og 2024.
Utbrudd hos fugl og pattedyr
De siste årene har det vært omfattende utbrudd av fugleinfluensa blant fugler over hele verden. Utbruddene har vært blant både villfugl og fjørfe. Det har også vært økende smitte til flere pattedyr og pattedyrarter i Sør- og Nord-Amerika og i Europa.
I mars 2024 ble det for aller første gang oppdaget smitte med fugleinfluensavirus blant melkekyr. Det skjedde i USA, og det er nå omfattende utbrudd av to varianter av fugleinfluensavirus blant henholdsvis melkekyr og fjørfe over store deler av landet.
Viruset smitter jurene og sprer seg mellom kyr via kontaminert melkingsutstyr og til nye gårder ved transport av kyr. Melkekyrne har også smittet katter, fjørfe og mennesker på de samme gårdene. Siden forrige risikovurdering har det forekommet enda flere tilfeller av smitte til mennesker i USA, herunder noen alvorlige tilfeller etter smitte fra fjørfe.
Økt risiko i Nord-Amerika
Det er fortsatt ingen indikasjon på smitte av fugleinfluensa mellom mennesker, men FHI vurderer risikoen som økt for at viruset kan utvikle evne til å smitte mellom mennesker i Nord-Amerika.
– Viruset er fortsatt best tilpasset fugl, så på kort sikt er det liten risiko for smitte mellom mennesker. På lengre sikt er vi bekymret for at den omfattende smitten mellom melkekyr kan bidra til at viruset blir smittsomt også mellom mennesker, sier Preben Aavitsland.
– Da kan risikoen for en epidemi blant mennesker plutselig bli mye større.
Det er ingenting som tyder på at smittesituasjonen i Nord-Amerika snarlig bringes under kontroll. Situasjonen er verre enn først vurdert i juni 2024. Det er usikkert hvordan den nye regjeringen i USA vil håndtere smittesituasjonen, dele viktig informasjon og delta i sentrale internasjonale samarbeidsstrukturer, ifølge risikovurderingen.
Svært liten risiko i Norge
Fugleinfluensaviruset ble påvist for første gang hos ville fugler i Norge i 2020, og det har siden vært utbrudd i fem kommersielle fjørfehold, to fugleparker og tre hobbyfjørfehold, i tillegg til flere påvisninger og utbrudd blant villfugl. Det har også vært et fåtall påvisninger hos ville kjøttetende pattedyr som rev, gaupe og oter.
– I Norge vurderer vi risikoen for smitte fra dyr til mennesker som svært liten for den generelle befolkningen, og liten for personer som er i kontakt med smittede dyr. Risikoen for disse kan reduseres til svært liten ved riktig bruk av beskyttelsesutstyr, sier fungerende smitteverndirektør i FHI, Preben Aavitsland.
Det har aldri vært påvist smitte av fugleinfluensa hos mennesker i Norge.
Styrket beredskap i Norge
Norge har styrket samarbeidet mellom ulike sektorer som jobber med dyre- og humanhelse som følge av utviklingen i Nord-Amerika og påvisningene av viruset blant dyr i Norge. Folkehelseinstituttet, Mattilsynet, Veterinærinstituttet, Helsedirektoratet og Direktoratet for medisinske produkter samarbeider tett om beredskap, utbruddshåndtering og overvåking av fugleinfluensa i Norge, og det arbeides kontinuerlig med å styrke beredskapen på feltet.