Framskrivninger av helseutgifter: Demens, hjerneslag og diabetes øker mest

Norge er et av landene som bruker mest på helsetjenester per person, ifølge OECD-undersøkelsen «Health at a Glance». En av grunnene til dette er at vi har høye helseutgifter blant de eldre. Antallet eldre forventes å øke betydelig i tiden fremover, og derfor ønsket forskere ved FHI å se på hvordan helseutgiftene i Norge vil utvikle seg frem til 2050.

• Studien i BMC Medicine: Forecasting total and cause-specific health expenditures for 116 health conditions in Norway, 2022-2050  

Viktig for videre planlegging

Forskerne har fremskrevet kostnadene for 116 sykdommer. Det vil si at de har beregnet hvor mye 116 sykdommer vil koste samfunnet i tiden fremover.

– Framskrivninger av helseutgifter benyttes i helsepolitiske diskusjoner og for planlegging av fremtidens helsetjeneste, forklarer førsteforfatter Jonas Minet Kinge, helseøkonom, seniorforsker ved FHI og professor ved UiO.  

Tabellen viser de 10 sykdommene eller helsetilstandene som er beregnet å få den største økningen fram mot 2050:

Tallene i tabellen er justert til 2019 NOK

Første gang så detaljert

Forskerne har studert utgifter knyttet til å behandle og følge opp ulike sykdommer. Andre samfunnskostnader knyttet til sykdom, som sykefravær og trygd er ikke inkludert i denne studien. Forskerne har framskrevet utgiftene i milliarder norske kroner, justert til 2019 nivå. I tillegg har de beregnet helseutgifter som andel av BNP, for å gi et estimat på hvor mye av landets ressurser som går til helseformål.  

– Dette er første gang helseutgifter er framskrevet for så detaljerte sykdomsgrupper og fordelt på typer helsetjenester, forsetter Kinge 

Figur 1: Helseutgifter som andel av BNP, historisk og for fire scenarioer.

Copyright/kilde: FHI

BNP for året 2022 var basert på framskrevet BNP og avviker noe fra faktisk BNP i året 2022.

Figur 1 viser betydelig variasjon mellom scenarioer basert på ulike forutsetninger om utgiftsvekst per sykdomstilfelle. Dette illustrerer usikkerheten i modellen, men antyder også at beslutningstakere kan begrense utgiftsveksten. For at en slik begrensning ikke skal gå utover kvalitet, kreves effektivisering av ressursbruken, forklarer Kinge videre.

Høye framtidige utgifter for demens, hjerneslag, diabetes og fall

De viktigste årsakene til økningen i helseutgifter var demens, slag, diabetes og utilsiktede skader som fall. Dette er sykdommer og skader som gjerne oppstår ved økende alder, og derfor samsvarer dette med befolkningsframskrivninger som viser et økende antall eldre mot 2050. Ved å inkludere utgifter til sykehjem og hjemmesykepleie, blir denne aldersgradienten reflektert i modellene. For eksempel viser resultatene fra en tidligere studie at helseutgiftene er 38 ganger høyere for en kvinne på 85 år sammenlignet med en jente på 5 år.

– Flere eldre med økt pleiebehov på grunn av sykdommer som demens, slag, fall og andre aldersrelaterte lidelser utgjør en stor utfordring for helsetjenesten i framtiden. Norge må derfor planlegge for dette, sier Kinge.  

Kraftig økning i utgifter til sykehjem og hjemmesykepleie

En større andel eldre i befolkningen frem mot 2050 fører til en utgiftsvekst til sykehjem og hjemmesykepleie.  Det vil være en større andel eldre i befolkningen og et høyere antall eldre trenger denne typen tjenester.

– Den kraftige økningen i utgifter til sykehjem og hjemmesykepleie i Norge har vakt oppsikt i flere fagmiljøer. Dette skyldes i stor grad at Norge allerede har relativt høye utgifter til sykehjem og hjemmetjenester, hvor sykdommer som demens, fall og slag dominerer, sier Kinge.

Figur 2: endring i helseutgifter i milliarder NOK, for sykehjem og hjemmesykepleie. De ulike fargene viser også hva som har forårsaket endringen i modellene.  

Økende utgifter til flere sykdommer

Forskerne framskriver også en økning i utgifter til behandling av flere sykdommer som primært behandles medisinsk i spesialist- og primærhelsetjenesten. Dette gjelder blant annet schizofreni, angst, depresjon, rygg- og nakkesmerter, ulike typer hjerte- og karsykdommer samt flere former for kreft, som tykk- og endetarmskreft. Likevel er disse økningene mye mindre i kronebeløp, sammenlignet med de største kostnadsdriverne innen sykehjem og hjemmesykepleie.

– Modellen vår viser en økning i utgifter til flere av de store årsakene til helseutgifter innen spesialist- og primærhelsetjenesten. Årsakene til økningen varierer imidlertid. For sykdommer som demens, hjerneslag og diabetes skyldes veksten hovedsakelig en aldrende befolkning. Derimot er økte utgifter til psykiske lidelser, hjerte- og karsykdommer samt kreft i hovedsak drevet av ny teknologi, høyere forventninger i befolkningen og betalingsvillighet i vår modell, forklarer Kinge.

Sammenliknet med tidligere studier 

OECD og Europakommisjonen har også framskrevet helseutgifter for flere land inklusiv Norge. Metodene har mange likheter, men er også ulike. En viktig forskjell er at modellene til OECD og Europakommisjonen framskriver basert på antall individer fordelt på alder, mens denne studien benytter forekomst av sykdommer som utgangspunkt.

En fordel med å bruke sykdomsforekomst, er at det gir mulighet til å se hvordan ulike scenarier som påvirker sykdomsforekomsten, kan påvirke helseutgiftene. Samtidig krever framskrivninger basert på sykdomsforekomst veldig detaljerte data og det medfører en ny type usikkerhet knyttet til resultatene. På tross av ulike metoder og årganger, likner resultatene for framskrevet totale helseutgiftene fra denne modellen på de tilsvarende resultatene fra OECD og Europa-kommisjonen.   

Usikkerhet

– Det er viktig å understreke den store usikkerheten ved slike framskrivninger. Noen av de mest sentrale kildene til usikkerhet er trender i dødsårsaker, fruktbarhet, framtidig innvandring, nye behandlinger, og uforutsette hendelser som krig og pandemier. Derfor er dette mer et verktøy for å analysere mulige konsekvenser av helsepolitikk enn en eksakt spådom, avslutter Kinge.

Om Studien

• Studien framskriver helseutgifter for 116 ulike sykdomsgrupper og helsetilstander fra 2022-2050, fordelt på «medisinsk behandling» og «sykehjem og hjemmesykepleie».
• Studien bygger på en tidligere publisert studie og inkluderer nær alle kontakter ved somatiske sykehus, psykisk helsevern for barn og voksne, tverrfaglig spesialisert rusbehandling, sykehjem, hjemmetjenester, medisinske varer (legemidler), privatpraktiserende spesialister, allmennleger, kiropraktorer og fysioterapeuter i Norge i 2019. 
• Studien benytter også data fra det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet (the Global Burden of Disease Study – GBD), OECD og Statistisk Sentralbyrå.
• I tillegg til usikkerheten knyttet til framskrivninger er det andre svakheter ved studien, slik som: den antar konstant komorbiditet; den har ikke inkludert tannhelsetjenester; den har ikke inkludert uformell pleie; og det er usikkerhet knyttet til diagnosene i sykehjem og hjemmesykepleie.