Fortsatt høye selvmordstall
Nyhet
|Publisert
Foreløpige tall fra Dødsårsaksregisteret viser at selvmordsraten fortsetter å øke litt også i 2024. Det er så langt registrert 535 selvmord hos menn og 192 hos kvinner i 2024.
Kort oppsummert
- Det er registrert 727 selvmord i Norge i 2024 (foreløpige tall).
- Halvparten av de som tar selvmord er under 47 år.
- Flere menn enn kvinner tar livet sitt.
- For dødsfall hvor det er usikkert om det dreier seg om et selvmord er kvalitetssikringen ikke ferdig. Tallene for selvmord vil derfor sannsynligvis øke noe.
- Selvmord etter kjønn, alder og dødsårsak, antall (statistikkbank)
- Om foreløpige tall i Dødsårsaksregisteret
- Dødsårsaker 2024
De foreløpige tallene for 2024 viser at det er registrert 727 selvmord – 17 flere enn i 2023 (710). Ettersom befolkningen øker over tid, må vi først og fremst se på selvmordsraten for å finne den reelle utviklingen i selvmordstallene. Ser man på raten (antall selvmord per 100.000 innbyggere) har denne ligget ganske stabilt de siste 20 årene.
De foreløpige tallene for 2024 viser en selvmordsrate på 13,2, den høyeste siden årtusenskiftet, men omtrent som i 2018 (12,9) og i 2023 (13,0).
– Det betyr at trenden med svakt økende selvmordstall vi har sett de siste årene fortsetter, påpeker overlege Marianne Strøm ved Dødsårsaksregisteret, FHI.
Den høyeste selvmordsraten var registrert i 1988 med 17,7 per 100.000 innbyggere.
Årsaker til selvmord
– I flere tilfeller vil det være en konkret utløsende hendelse som ligger bak, for eksempel en relasjonskonflikt eller debut av alvorlig sykdom, uttaler fungerende avdelingsdirektør Kim Stene-Larsen ved Folkehelseinstituttet.
En del psykiske lidelser samt alkohol og rusproblematikk gir også en betydelig økt risiko. Forhold i samfunnet som økonomiske nedgangstider og sosial ulikhet kan også påvirke hvor mange som tar selvmord.
– Årsakene til selvmord er sammensatte og ofte er det mange faktorer som spiller inn samtidig, påpeker Kim Stene-Larsen. Men uansett vil et selvmord for hver familie være en stor tragedie.
Selvmordsdødsfall i alle aldersgrupper
– Halvparten av de som tar livet sitt er under 47 år, det er mange tapte leveår, uttrykker Strøm.
I 2024 utgjør nå selvmord 31 prosent av dødsfallene i gruppen 1–29 år, omtrent på nivå med ulykker (26 prosent). Dette skyldes at yngre personer ikke i samme grad rammes av dødelige sykdommer som eldre. Det er så langt registrert 139 selvmord der personen var under 30 år i 2024. Antallet selvmord i denne aldersgruppen er totalt sett få og vil derfor naturlig variere noe fra år til år.
Antallet selvmord er høyest i aldersgruppene 30–49 år og 50–69 år. Det laveste antallet finner man i de eldste aldersgruppene, hvor sykdomsdødsfall dominerer. Dødelighetsraten i de eldste aldersgruppene er likevel på nivå med de mellom 30–69 år, fordi det er færre gjenlevende.
– Det er også blant de eldre at selvmordsraten har økt mest de siste årene, understreker Strøm.
Flere menn enn kvinner tar livet sitt
Tre av fire som tar livet sitt er menn. I 2024 er det så langt registrert 535 selvmord hos menn og 192 hos kvinner. For menn øker antallet for alle aldersgrupper over 30 år, for kvinner ser man først og fremst en økning for de over 70 år.
Fylkesforskjeller
Hvis vi ser på gjennomsnittet for de siste fem årene, ligger selvmordsraten generelt høyere enn landsgjennomsnittet i Nord-Norge, Innlandet, Telemark, Vestfold og Østfold. Selvmordsraten ligger lavere i Møre og Romsdal og Trøndelag. I mange fylker er folketallet lavt, og det er så få selvmord at den tilfeldige variasjonen fra år til år blir svært stor. Det gjør at usikkerheten rundt selvmordsraten i det enkelte fylket blir høy og det kan være vanskelig å si om et fylke reelt sett har høyere eller lavere selvmordsrate enn resten av landet.
Om statistikken og usikkerhet
På grunn av blant annet sent innkomne obduksjonsrapporter, tar kvalitetssikringen av enkelte dødsårsaker lengre tid. Dette gjelder først og fremst dødsfall av ytre årsak som selvmord og narkotikautløste dødsfall. Ved åpenbare selvmord er det sjelden tvil om dødsårsaken. Omstendighetene rundt dødsfallet er ofte iøynefallende, og psykiatrisk sykehistorie kan underbygge sannsynligheten for at det er snakk om selvpåført drap. Ofte utføres politietterforskning og rettsmedisinsk obduksjon for å utelukke andre årsaker (inkludert drap). Dette gjelder også der legen i utgangspunktet tenker at selvmord er svært sannsynlig. De siste årene er obduksjon utført ved 80-90 % av selvmordene. For 2024 er fortsatt obduksjonsandelen lavere enn dette (ca. 70 %), men det forventes at den stiger til tilsvarende nivå som tidligere år.
Hengning eller kvelning er den vanligste selvmordsmetoden og den som har økt mest de seneste årene. Ved disse dødsfallene er det ofte mindre tvil om intensjonen bak dødsfallet enn ved f.eks. forgiftningsdødsfall (inkludert narkotika) hvor det kan være mer utfordrende å avgjøre om det dreier seg om et selvmord, en overdose (ulykke), eller et drap. Sannsynligvis skjuler ulykkesstatistikken enkelte selvmord. For trafikkulykker (f.eks. møteulykker med én passasjer) er det grunn til å være oppmerksom på om det kan dreie seg om en villet handling. I følge obduksjonslova § 7a skal nå alle som dør i veitrafikkulykker obduseres rettsmedisinsk for å fastslå dødsårsaken og kartlegge omstendighetene rundt dødsfallet.
En obduksjon kan således være med på både å bekrefte et allerede registrert selvmord eller avkrefte et registrert selvmord ved at man finner en annen naturlig dødsårsak (sykdom), eller avdekker en annen sannsynlig dødsmåte (ulykke eller drap). En obduksjon kan også avdekke nye selvmord, oftest forgiftningsdødsfall.
På grunn av denne usikkerheten vil selvmordstallene for 2024 trolig måtte justeres. Basert på tidligere er det mest sannsynlig at de vil øke noe. Hvor stor en eventuell justering vil bli er det for tidlig å si noe sikkert om. Tallene vil bli oppdatert i oktober 2025.
Aldersjusterte dødelighetsrater
For å sammenlikne trender i dødelighet over tid brukes aldersstandardiserte rater. Disse tar hensyn til både hvordan befolkningen endrer seg i antall og alderssammensetning. I aldersjusteringen brukes EU sin standardbefolkning for 2013.