Flere foreldre og søsken oppsøker selv fastlege når tenåringen i familien er deprimert

Flere foreldre oppsøker selv hjelp når tenåringen ikke har det bra

I familier hvor en tenåring oppsøker fastlege for å få hjelp for depresjon, så forskerne at flere foreldre drar til fastlege for å få hjelp med egen psykisk helse sammenlignet med familier der tenåringen ikke har depresjon. Også søsken av ungdom med depresjon har flere konsultasjoner om psykisk helse hos fastlegen enn søsken som ikke har en deprimert tenåring i familien.

Studien har inkludert omtrent 45 000 familier. Rundt 2 500 av disse familiene (omtrent 5,5 prosent) hadde en tenåring som gikk til en fastlege med ønske om å få hjelp for depresjon i perioden 2009 til 2016. Tenåringenes familiemedlemmer ble observert i opp til elleve år mellom 2006 og 2019.

Les hele artikkelen: 

• The temporal alignment of mental health consultations across family members: a study of Norwegian adolescents, their parents, and siblings. 

Forskerne fant at:

• 13 prosent av mødrene til en tenåring med depresjon oppsøkte fastlege for hjelp med egen psykisk helse, sammenlignet med kun 6 prosent blant andre mødre med en tenåring.
• 7 prosent av fedre til en tenåring med depresjon søkte legehjelp for psykiske problemer, sammenliknet med 4 prosent blant andre fedre med en tenåring.
• 10 prosent av de som har en lillesøster eller lillebror med depresjon gikk til fastlegen for å få hjelp med egen psykisk helse, sammenlignet med 5 prosent blant andre som har yngre søsken.

– Tallene viser altså at de med barn eller søsken i tenårene som har depresjon, har omtrent doblet sannsynligheten for å oppsøke lege på grunn av utfordringer med egen psykisk helse, sier Jonathan Wörn, forsker ved Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet.

Ett av hovedfunnene i studien er at psykiske helseproblemer i noen grad opptrer samtidig i familier. For eksempel økte foreldres risiko for å søke legehjelp for psykiske problemer i året tenåringen søkte legehjelp for depresjon med henholdsvis omtrent 23 prosent for mødre og 21 prosent for fedre, sammenliknet med fem år tidligere. Også blant søsken øker risikoen for å oppsøke psykisk legehjelp i året tenåringen søker legehjelp for depresjon.

– Vi kan ikke fastslå om det er tenåringens psykiske helse som innvirker på de andre familiemedlemmenes psykiske helse, eller omvendt. Men vi antar at det er slik at når en i familien har psykiske utfordringer, kan det påvirke den psykiske helsen til resten av familien, sier Wörn.

Forskerne har undersøkt om det er noen forhold som kanskje kan ha påvirket den psykiske helsen til både tenåringen og andre familiemedlemmer. Dette kunne for eksempel vært foreldres samlivsbrudd eller tap av jobb. Men når forskerne kontrollerte for slike faktorer, kom de ikke frem til andre resultater. 

Over de påfølgende fem årene fra tenåringen oppsøkte fastlegen for å få hjelp med depresjon minsket andelen foreldre som søkte hjelp gradvis, omtrent tilbake til det nivået som ble observert fem år før tenåringen fikk sin depresjon. Grunnen til nedgangen er antakelig at noen foreldre og tenåringer ble bedre eller søkte hjelp andre steder enn hos fastlegen.

Om studien

Studien omfatter cirka 45,000 familier. Rundt 2,500 av disse familiene (omtrent 5,5 prosent) hadde en tenåring som konsulterte en fastlege for depresjon mellom 2009 og 2016. Forskerne brukte en modell som sammenlignet endringen i konsultasjoner før og etter tenåringens konsultasjon med endringen/utviklingen i familier uten en slik konsultasjon.

Registerstudien er hovedsakelig basert på data fra Befolkningsregisteret og KUHR (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner) databasen, som omfatter fastlegebesøk i årene 2006 til 2019.

De som ble betraktet som «tenåringer» i studien, var barn født 1996-1998 som hadde en eldre bror eller søster. Bror eller søster ble da regnet som et «søsken».