Kreft fortsatt vanligste dødsårsaken – færre dør av hjerte- og karsykdommer

For de aller fleste dødsårsaker i 2024 er nå tallene tilnærmet komplette og Dødsårsaksregisteret har den 8. april publisert foreløpige tall for dødsårsaker i 2024.

• Dødsårsaksregisteret på statistikk.fhi.no

For dødsfall som ikke skyldes sykdom, tar kvalitetssikringen lang tid og tallene vil sannsynligvis endre seg. Dødsårsaksregisteret vil gi ut oppdaterte tall for dødsårsaker i oktober 2025. Mer informasjon om tolkning av foreløpige tall finner du på Om foreløpige tall i Dødsårsaksregisteret (fhi.no).    

I 2024 døde 44 155 personer i Norge, 40 687 av sykdommer og 2873 av ytre årsaker (ulykker, selvmord og drap). Dette er det første året etter covid-pandemien der det ikke er overdødelighet. Se også Dødelighet i Norge (fhi.no). 

Andelen som dør av kreft synker, men dette er fortsatt den vanligste dødsårsaken

I 2024 døde 11 263 personer av kreft, 5939 (53 %) menn og 5324 (47 %) kvinner. 

– Andelen av befolkningen som dør av kreft fortsetter å synke og har aldri vært lavere i nyere tid (210 per 100 000 døde). Likevel er kreft fortsatt den hyppigste dødsårsaken i Norge, slik det har vært siden 2017, sier overlege Marianne Sørlie Strøm ved Dødsårsaksregisteret i FHI. 

Lungekreft er den krefttypen flest dør av. 2243 personer er så langt registrert som døde av lungekreft i 2024. Det tilsvarer en dødelighetsrate på 42 per 100 000. Dette er omtrent som i 2023 (41 per 100 000), hvor dødeligheten var den laveste siden årtusenskiftet.  

– De fleste kreftdødsfall hos menn skyldes lungekreft, prostatakreft og tykktarmskreft. Det har vært en betydelig nedadgående trend i dødelighetsraten for prostatakreft siden årtusenskiftet. Med en foreløpig dødelighetsrate på 38 per 100.000 menn, er raten i 2024 den laveste som er registrert i nyere tid, sier Marianne Sørlie Strøm i FHI. 

Også for kvinner er det lungekreft som tar flest liv (38 per 100 000), etterfulgt av tykktarmskreft (27 per 100 000) og brystkreft (21 per 100 000).  

– Som for prostatakreft hos menn, har dødelighetsraten for brystkreft sunket betraktelig gjennom flere tiår. Dødelighetsraten for livmorhalskreft har også sunket jevnt siden 70-tallet, for så å flate litt ut de siste årene. I 2024 er både den foreløpige dødelighetsraten av brystkreft og livmorhalskreft lavere enn tidligere år, sier overlege Marianne Sørlie Strøm ved Dødsårsaksregisteret i FHI. 

Færre dør av hjerte- og karsykdommer

Antall dødsfall på grunn av hjerte- og karsykdommer har gått kraftig ned de siste tiårene. De siste årene har det sett ut som om denne nedgangen er i ferd med å flate ut. Dødeligheten av hjerte- og karsykdom fortsetter å falle litt også i 2024 og er foreløpig på sitt laveste noensinne.

Etter en forbigående liten økning i 2021 og 2022, har dødeligheten av hjerte- og karsykdommer gått ned igjen i 2023 og 2024, til omtrent samme nivå som før pandemien. Dødeligheten av akutt hjerteinfarkt er i 2024 foreløpig lavere enn noen gang. For kvinner er raten den laveste noen gang (17 per 100 000). For menn var raten litt lavere i 2023 (36 per 100 000), men omtrent på samme nivå som i 2024 (37 per 100 000). Tilsvarende lav dødelighet som i 2023 sees også i 2024 for karsykdommer i hjernen. 

– Den positive utviklingen skyldes både at færre rammes av hjerte- og karsykdommer grunnet bedre forebygging, og stadig bedre akuttbehandling som gjør at flere som får slik sykdom overlever, sier Marianne Sørlie Strøm i FHI. 

Flere dør av demens

Dødsfall på grunn av demens har økt siden 1960-tallet. Den prosentvise økningen fra år til år har avtatt noe de siste årene, men trenden er fortsatt svakt stigende. Flere kvinner enn menn dør av demens. Dette kan henge sammen med at kvinner lever lengre og i mindre grad dør av hjerte- og karsykdommer og ulykker enn menn. Den største økningen ser vi blant personer mellom 70 og 89 år. Det er ikke sett økning av demens i aldergruppen under 70 år. 

– Bedre behandling av andre sykdommer som kreft, hjerteinfarkt og hjerneslag, gjør at flere overlever dette. Vi lever dermed stadig lenger og til en alder der flere dør av demens, sier overlege Marianne Sørlie Strøm i FHI. 

Få dødsfall av covid-19

I 2024 var det svært få som døde av covid-19 sykdom (510) sammenlignet med årene 2022 (2 858) og 2023 (1 276). Dødeligheten av andre lungesykdommer som influensa, lungebetennelse og kols er tilbake på samme nivå som før pandemien. Samlet dødelighet for covid-19 sykdom og lungebetennelse ligger nå på det nivået som lungebetennelse alene hadde som dødsårsak før pandemien.

Ytre årsaker

I denne gruppen inngår dødsfall som ikke skyldes sykdom, men en ytre påvirkning som ulykker, drap og selvmord. Disse dødsårsaksgruppene krever generelt mer kvalitetssikring for å fastslå endelig dødsårsak enn dødsfall av sykdommer, for eksempel i form av obduksjonsresultater. Kvalitetssikringen tar derfor lengre tid og det er sannsynlig at tallene vil endre seg ved oppdateringen i oktober 2025. 

Foreløpig er det i 2024 registrert 2873 døde av ytre årsaker (54 per 100.000). Det er omtrent på samme nivå som i 2022. I 2023 var raten litt høyere (57 per 100 000). Den største gruppen er som tidligere ulykker (2072). Det foreløpige antall registrerte selvmord i 2024 er 727. Dette omtales i Fortsatt høye selvmordstall (fhi.no). 

Rusdødsfall

Foreløpig er det i 2024 registrert 303 narkotikarelaterte dødsfall – overdosedødsfall - med en rate på 5,5 per 100 000. I 2023 var det 391 narkotikarelaterte dødsfall, som var et høyt antall sammenliknet med tidligere år. I de store byene ligger antallet som forventet fortsatt stort sett  lavere enn tidligere år; Oslo (45), Bergen (21), Stavanger (14) og Trondheim (9).

– Det er viktig å presisere at tallene på narkotikarelaterte dødsfall sannsynligvis vil øke noe ved oppdatering i oktober 2025. Det er fordi det tar tid for helsetjenesten å gå igjennom disse dødsfallene og gjøre en vurdering av hva som er endelig dødsårsak, sier overlege Marianne Sørlie Strøm i FHI.

Per nå er det registrert 400 alkoholrelaterte dødsfall i 2024, mens det i 2023 var 441 dødsfall. Antall døde av alkohol og dødelighetsraten har steget noe siden før pandemien, men ligger i 2024 foreløpig lavere enn i 2023.

Om statistikken

Tallene for 2024 i denne statistikken er foreløpige, mer informasjon på Om foreløpige tall i Dødsårsaksregisteret (fhi.no). 

Flere tall finner du i Dødsårsaksregisteret sin statistikkbank.

Tallene for kreft er i denne artikkelen basert på EU sin kortliste for dødsårsaker (fhi.no). Definisjonen for enkelte kreftformer kan variere noe og vil da også på virke det totale tallet for kreft. 

For å sammenlikne trender i dødelighet over tid brukes aldersstandardiserte rater. Disse tar hensyn til både hvordan befolkningen endrer seg i antall og endringer i alderssammensetningen i befolkningen. Her brukes EU standardbefolkning for 2013 for å justere for alderssammensetningen.