Bør vurdere postal innsamling i folkehelseundersøkelser blant eldre

Siden 2018 har Folkehelseinstituttet på oppdrag fra fylkeskommuner i hele landet gjennomført folkehelseundersøkelser. Blant eldre er det imidlertid mange som ikke kan kontaktes via e-post eller SMS og som derfor ikke blir invitert til å delta i undersøkelsene.

En ny undersøkelse blant eldre i Bergen har gjort en supplerende datainnsamling ved bruk av postale henvendelser og papirskjema. Målet var å se om dette ville gi andre resultater enn den digitale datainnsamlingen. Resultatene er nå publisert i en rapport.

– På mange av utfallsmålene som er med i folkehelseundersøkelsene i fylkene fant vi ingen vesentlig forskjell mellom den digitale gruppen og den postale. Dette gjelder blant annet for livstilfredshet, sosial kapital, psykiske plager, ensomhet og søvnproblemer. På andre utfallsmål finner vi forskjeller. De som tilhører postalgruppen trives ikke like godt i nærmiljøet og oppgir mindre sosial kontakt, lavere deltakelse i kulturelle aktiviteter og dårligere fysisk helse. Det forteller Marit Knapstad, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

Hun anbefaler derfor at man i framtidige folkehelseundersøkelser som omfatter eldre vurderer å supplere de digitale datainnsamlingene med postale innsamlinger.

Viktig med hjelpetiltak for kvinner over 90 år

Undersøkelsen blant eldre i Bergen viser hva som skjer etter at en fyller 80 år. Selv om vi vet at høy alder ofte fører til både helseproblemer og nedsatt førlighet, opplever de fleste eldre i Bergen å ha det bra. Deltakerne gir tilfredshet med livet en skår på 7,4 på en skala fra 0 til 10. Helse og trivsel varierer likevel betydelig mellom undergrupper, også blant de eldste. På lignende måte som kom frem av Folkehelseundersøkelsen i Oslo 2024, har husholdningsøkonomi klar sammenheng med helse og trivsel. Bergensundersøkelsen viste også at grad av hinder i å delta i ønskede aktiviteter på grunn av nedsatt helse eller funksjonsnivå har mye å bety blant de eldre.

Kvinner over 90 år ser også ut til å være en særlig viktig gruppe med tanke på hjelpetiltak og folkehelsetiltak. De skårer blant annet lavere enn de øvrige på tilfredshet med livet, høyere på psykiske plager, mange rapporterer problemer med kognisjon (blant annet hukommelsen) og bevegelighet. Mange er også enker og bor alene.

81 prosent svarte at den psykiske helsen var god

I befolkningsundersøkelser stilles det ofte et generelt spørsmål om hvordan deltakerne vurderer sin egen helse. I undersøkelsen blant eldre i Bergen har forskerne spurt om den fysiske og den psykiske helsen i to separate spørsmål. Det ser ut til at dette skillet er viktig.

– Mens det var 57 prosent som svarte at de har god eller svært god fysisk helse, var det hele 81 prosent som svarte at den psykiske helsen var god eller svært god. Og mens den fysiske helsen ble langt dårligere med økende alder, var det mindre forskjell over aldersgrupper i psykisk helse, sier Knapstad.

Utvidet undersøkelse nyttig for Bergen kommune

Spørreskjemaet som ble brukt i undersøkelsen blant eldre i Bergen inneholdt en serie med spørsmål som ikke pleier å inngå i de vanlige folkehelseundersøkelsene. Det ble blant annet spurt om utfordringer i det daglige (bl.a. syn hørsel, bevegelighet, hukommelse), deltakelse i kulturelle aktiviteter, boligsituasjon, hjelp og tilsyn og bruk av digitale medier. Det ble også stilt spørsmål om tilgjengeligheten av informasjon fra kommunen.

– Denne delen av undersøkelsen vil være til stor nytte for Bergen kommune som nå utarbeider en ny plan for eldre og skal styrke innsatsen slik at vi blir enda bedre på aldersvennlig og helsefremmende samfunnsutvikling, sier Margrethe Moss-Iversen Lundegård, seniorrådgiver for folkehelse i Bergen kommune.

Om undersøkelsen

Deltakelsen i undersøkelsen var 35,4 prosent, noe som er en bra oppslutning i slike undersøkelser. Totalt var det 3 185 personer som deltok. Datainnsamlingen ble gjennomført av Verian i oktober 2024 på oppdrag fra Folkehelseinstituttet. Datainnsamlingen ble finansiert av Bergen kommune og Vestland fylkeskommune. Bergen kommunes eldreråd bidro med viktige forslag og innspill til innholdet i spørreskjemaet som ble brukt.