Betydelig nedgang i dødelighet av prostatakreft i Norden

Studien diskuterer forbedringer både i behandling og utredning av prostatakreft som sannsynlige årsaker til nedgangen i dødelighet.

Forskerne har brukt registerdata fra de nordiske landene, og målet med studien var å presentere de oppdaterte dødelighetstrender og å diskutere mulige årsaker til endringene en har sett. De sammenligner også de nyeste tilgjengelige ratene (fra 2022) fra de nordiske landene med de fra andre europeiske land.

Dødeligheten av prostatakreft har gått betydelig ned i de nordiske landene de siste tiårene, og landene er ikke lenger blant nasjonene med høyest dødelighet for prostatakreft i Europa. I 2022 hadde Norge den nest laveste dødeligheten blant de nordiske landene totalt, og den laveste blant personer under 85 år.

Les hele studien: View of Considerable decline in prostate cancer mortality in Nordic countries after 2000 (Acta Oncologica)

På midten av 1990-tallet, med en topp i Norge i 1996, var de nordiske landene blant landene med høyest dødelighet av prostatakreft i verden.

Selv om det har vært større variasjon i forekomst enn i dødelighet i Europa siden slutten av 1980-tallet, har dødeligheten jevnt over gått ned i mange land.

– Siden midten på 1990-tallet har det skjedd betydelige endringer i diagnostikk og behandling av prostatakreft, sier forsker og studiens førsteforfatter, Rune Kvåle.

Alder og dødelighet

Dødeligheten blant yngre menn er heldigvis svært lav. Nesten 40 % av de som dør av prostatakreft i Norden er over 85 år. Likevel døde 16 649 menn under 85 år av prostatakreft i 5-årsperioden 2018–2022 i de nordiske landene.

– På grunn av at det har vist seg at den rapporterte dødsårsaken hos de aller eldste kan være feil, sammenlignet vi dødelighetsendringene for alle menn versus de under 85. Vi fant at dødeligheten for de under 85 år hadde gått enda mer ned enn for alle. I Norge er dødelighet for menn under 85 år gått ned med nesten 60 % siden midten på 1990-tallet, sier Kvåle.

Norge og Finland med lavest dødelighet

Totalt 27 318 personer over 40 år hadde prostatakreft rapportert som underliggende dødsårsak i løpet av 5-årsperioden 2018–2022 i de nordiske landene. Totalt 16 649 (61 %) av disse var i aldersgruppen 40–84 år.

Dødelighetsratene gikk ned fra midten av 1990-tallet i Norge og Finland, fra slutten av 1990-tallet i Sverige og Island og fra rundt år 2002 i Danmark. Fra år 2000 (2000-2022), gikk dødeligheten hos menn over 40 år minst ned i Danmark med 1,6 % per år i Danmark og mest i Norge med 3,1 % per år.

Dødeligheten av prostatakreft under 85 år er omtrent halvert fra andre halvdel av 1990-tallet til i dag i Norge, Sverige, Island og Finland, mens ratene i Danmark har gått noe mindre ned fra begynnelsen av dette årtusenet.

I løpet av det siste tiåret har nedgangen vært raskest i Sverige og Norge. I 2022 hadde Norge den nest laveste dødeligheten av de nordiske landene totalt, og den laveste under 85 år.

Bedre kreftomsorg

Det er flere mulige årsaker til nedgangen i dødelighet som diskuteres i artikkelen, som tidligere diagnose og forbedret behandling.

– Det er sannsynlig at den betydelige dødelighetsreduksjonen vi ser, er summen av positive effekter fra både tidligere og mer effektiv helbredende behandling og forbedret behandling av prostatakreft med spredning, avslutter Kvåle.