Arbeidsplassen kan bidra til bedring av rusmiddelproblemer

Individuelle Akan-avtaler er et tilbud til arbeidstakere som opplever problemer knyttet til rusmiddelbruk og avhengighet. Det er en oppfølgingsavtale mellom arbeidsgiver og medarbeider der formålet er å ivareta virksomhetens hensyn til helse, miljø og sikkerhet, samt den ansattes individuelle behov for hjelpetiltak slik at den ansatte kan beholde jobben.

Kunnskapen om hvilke faktorer som kan bidra til å forhindre frafall fra arbeidslivet blant personer med rusmiddelproblemer er begrenset. Forskere ved FHI har derfor undersøkt hvordan arbeidstakere med utfordringer knyttet til alkohol- og annen rusmiddelbruk opplevde å ha en individuell Akan-avtale. Resultatene presenteres nå i rapporten Arbeidstakeres erfaringer med individuelle Akan-avtaler.

Rapporten er basert på data fra kvalitative dybdeintervjuer med 24 arbeidstakere (25 prosent kvinner, 27-66 år) fra ulike bransjer som hadde eller hadde hatt en individuell Akan-avtale i løpet av de siste 5 årene på grunn av problematisk bruk av alkohol eller illegale rusmidler.

– De fleste Akan-avtalene hadde en varighet på to år. Det vanligste innholdet i deltakernes Akan-avtaler var regelmessige oppfølgingsmøter med leder, bedriftshelsetjeneste eller andre relevante parter. Nesten alle hadde rustesting som del av avtalen, og det var også mange som fortalte om nye rutiner for fravær og tilrettelegging eller endring av arbeidsoppgaver, sier Inger Synnøve Moan, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Oppfølgingsmøtene ble opplevd som å skape rutiner og faste møtepunkter i avtaleperioden og som å bidra til emosjonell støtte. Rustesting bidro også til en følelse av struktur, økt sosial samhandling, samt motivasjon til å opprettholde rusfrihet. Omfattende testing kunne imidlertid oppleves som krevende, både praktisk og mentalt. Ufrivillige endringer i arbeidssituasjonen og tiltak som deltagerne opplevde som dårlig begrunnet ble opplevd som lite hjelpsomme for bedringsprosessen.

Veien inn i Akan-avtalen

Resultatene viste at den vanligste veien inn i en Akan-avtale var at arbeidsgiver tok initiativ, enten etter lange prosesser hvor arbeidstakeren hadde fått flere advarsler, for eksempel på grunn av hyppig fravær, eller etter at det hadde skjedd regelbrudd, som å komme åpenbart beruset på jobb. En del av deltakerne hadde tatt initiativ til Akan-avtalen selv, ofte etter påtrykk fra familiemedlemmer, eller for å bedre egen livskvalitet. Å ta initiativ selv ble beskrevet som å bidra til eierskap til avtalen og å gi gode forutsetninger for medvirkning.

God dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver framsto som særlig viktig for arbeidstakernes opplevelse av Akan-avtalen, både i etableringsfasen og gjennom avtaleperioden. Mange understreket at et viktig formål med Akan-avtalen for dem var å beholde jobben.

Betydning av andre forhold for bedringsprosessen

De fleste deltakerne opplevde Akan-avtalen som viktig for sin bedring, men oftest som ett av flere elementer. Rusbehandling ble også ofte beskrevet som viktig for bedring av rusmiddelproblemene. For noen ble Akan-avtalen en inngang til å få behandling av rusmiddelproblemene og til å få utredning og behandling for tilleggsutfordringer som ADHD, angst eller depresjon.

Pårørende ble ofte beskrevet som en viktig ressurs i bedringsprosessen, både som motivasjon for igangsetting og fordi de bidro med emosjonell støtte underveis i bedringsprosessen.

Konklusjon og implikasjoner

Resultatene fra denne studien viser hvordan medvirkning i utforming av Akan-avtalens innhold og god dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker skaper tillit og er viktig for arbeidstakeres opplevelse av avtaleprosessen. God dialog var også viktig i forbindelse med rustesting, som framstår som et tiltak som kan være motiverende om det gjennomføres og organiseres på en god måte.

Grundig utredning i starten av avtaleprosessen er viktig for å sikre at personer med rusmiddelproblemer får individuelt tilpasset oppfølging og behandling. Pårørende er en viktig ressurs i bedringsprosesser ut av problematisk rusmiddelbruk.

– Våre resultater tyder også på at informasjon om at Akan-avtalen er en mulighet trolig vil kunne bidra til at flere arbeidstakere får hjelp før rusproblemene eskalerer, sier Moan. 

Denne studien viser hvordan Akan-avtalen ga struktur i bedringsprosesser ut av rusmiddelproblemer, og bidro til formell og uformell sosial kontroll og støttende samhandling. Arbeidsplassen kan dermed være en viktig arena for bedring av rusmiddelproblemer.

– Våre funn peker mot hvordan bedringsprosesser ut av et problematisk rusmiddelbruk i en arbeidslivskontekst innebærer en dynamisk prosess der sosiale og strukturelle ressurser er like viktige som individuelle ressurser. Akan-avtalen kan bidra til å styrke slike ressurser, sier Moan.

Akan kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk har finansiert datainnsamlingen og arbeidet med rapporten.