ADHD-medisin har begrenset effekt på skoleprestasjoner
Forskningsfunn
|Publisert
En ny studie fra Folkehelseinstituttet har undersøkt langtidseffekten av ADHD-medisinering på skoleprestasjoner blant norske barn.
Studien viser at barn med ADHD som får medisiner, gjør det litt bedre på nasjonale prøver enn barn med ADHD som ikke får medisiner. Forskjellen er likevel liten, og viser at medisin alene ikke er nok til å utjevne forskjellene i skoleprestasjoner mellom barn med ADHD og deres klassekamerater uten diagnosen.
Studien er publisert i International Journal of Epidemiology:
Kort oppsummert
- ADHD-medisin reduserer forskjellen i prestasjon i nasjonale prøver mellom barn med og uten ADHD med rundt 12 prosent.
- Barn som ikke har ADHD presterer i gjennomsnitt bedre enn barn med ADHD, uavhengig av om barna bruker ADHD-medisiner. Medisiner alene kan ikke tette gapet i skoleprestasjoner mellom barn med ADHD og barn uten ADHD.
- Forskerne mener at andre tiltak er nødvendig for å hjelpe barn med ADHD å oppnå gode skoleresultater.
ADHD-medisinering utjevner ikke forskjellene i skoleresultater
Resultater fra studien viser at barn som startet medisinering rundt to år før de tok nasjonale prøver i 8. klasse, oppnådde litt høyere resultater enn barn med ADHD som ikke brukte medisiner. Ifølge studien ble læringsgapet mellom barn med og uten ADHD rundt 12 prosent mindre for barn som brukte medisin.
– De barna som får medisiner, presterer litt bedre på nasjonale prøver enn barn med ADHD som ikke går på medisiner. Samtidig ser vi at resultatene for barna som får medisiner, først og fremst ligner mer på resultatene til barn med ADHD uten medisinering, sier Guido Biele, leder av studien og forsker ved FHI.
Figuren under viser resultatene fra nasjonale prøver. Tallene viser at barn med ADHD oppnår lavere poeng enn barn uten ADHD. Denne forskjellen er stor, uavhengig av om de får medisiner eller ikke.
– Dette forteller oss at ADHD-medisiner alene ikke er nok til å utjevne forskjellene i skoleprestasjoner mellom barn med ADHD og barn uten diagnosen, sier Biele.
Andre tiltak er viktige for læring
For mange med ADHD innebærer behandling langvarig medisinering. Målet er å redusere symptomer og regulere atferd, og forhåpentligvis også forbedre skoleprestasjoner og resultater. Disse resultatene gir verdifull kunnskap om hvordan ADHD-medisinering påvirker skoleprestasjoner over tid.
– Denne studien hjelper foreldre og helsepersonell med å ha realistiske forventninger til effektene på læring når de skal ta en beslutning om hvorvidt de skal starte medisinering eller ikke, sier Tomàs Varnet Perez, førsteforfatter og stipendiat ved FHI.
Funnene samsvarer med tidligere forskning, som viser at ADHD-medisin kan ha kortsiktige fordeler for atferd, men begrenset effekt på langsiktig læring og skoleprestasjoner.
Om studien
Studien, som er gjort i samarbeid med UiO, inkluderte data fra 8548 barn med en ADHD-diagnose. 7159 av dem begynte med medisinering. Den er basert på data fra SSB og fra norske helseregistre, inkludert Norsk pasientregister (NPR) og Legemiddelregisteret (LMR). Forskerne undersøkte testresultater i engelsk, lesing og regning blant barn født mellom 2000 og 2007 med ADHD-diagnose.
Forskerne benyttet en metode kalt "target trial emulation," som etterligner en randomisert kontrollert studie.
Studien undersøker effekten på læring målt med nasjonale prøver. Den tar ikke hensyn til atferd i klasserommet eller karakterer gitt av lærere, som kan være mer påvirket av medisinering.