Verdens største folkehelseoversikt
Vi lever lenger og har fått flere leveår med god helse
Forskningsfunn
|Publisert
Siden 1990 har dødeligheten falt dramatisk og levealderen økt. Antall forventede leveår med god helse har også økt, både for menn og kvinner.
Dette fremkommer av helt ferske tall fra det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet (the Global Burden of Disease Study – GBD) som ble publisert 17. mai i tidsskriftet The Lancet. Senter for sykdomsbyrde ved FHI leder det norske bidraget inn i prosjektet og har en sentral rolle i å sende over norske grunnlagsdata, evaluere resultatene og formidle disse til myndighetene og befolkningen.
Faktaboks:
Forventet levealder er et mål på hvor lenge en person kan forvente å leve. Målet er hypotetisk da det forutsetter at personen lever gjennom livet med de aldersspesifikke dødelighetsratene i det kalenderåret beregningene gjøres for.
Forventet leveår med god helse forkortes til HALE, etter engelsk: Healthy Life Expectancy. HALE er et mål på hvor mange friske leveår man kan forvente å ha i løpet av et liv.
Sykdomsbyrde er et samlemål som tallfester hvor mange friske leveår per år som går tapt i en befolkning som følge av dårlig helse og for tidlig død. På engelsk har målet betegnelsen disability-adjusted life-year (DALY), oversatt til helsetapsjusterte leveår på norsk.
Forventet levealder, forventet levealder med god helse og sykdomsbyrde fra dødsårsaker, sykdommer og skader etter kjønn og alder beregnes av GBD-prosjektet for alle land i verden for perioden 1990 til 2021. Prosjektet drives av Institute of Health Metrics and Evaluation ved Universitetet i Washington i USA og har over 12 000 samarbeidspartnere verden over.
Lavere dødelighet og flere leveår med god helse
Både globalt og i Norge har det vært et kraftig fall i dødeligheten siden 1990. Figur 1 viser endringer i forventet levealder og forventet levealder med god helse for menn og kvinner for perioden 1990 til 2021 for Norge, alle de nordiske landene, høyinntekstland og globalt. I perioden 1990 til 2021 har forventet levealder økt, vi har også fått flere leveår med god helse. Norge er blant topp 10 blant land i verden med høyest forventet levealder, men er ikke på topp i Norden.
– Tallene fra det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet viser en svært positiv utvikling i forventet levealder og forventet leveår med god helse både for menn og kvinner siden 1990. Økningen har vært sterkere for menn enn for kvinner noe som har bidratt til reduserte kjønnsforskjeller over tid, sier Ann Kristin Skrindo Knudsen som er direktør for Senter for sykdomsbyrde ved FHI.
Hjertesykdom og korsryggsmerter gir mest sykdomsbyrde
Hovedmålet for sykdomsbyrde i det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet er antall helsetapsjusterte leveår (DALY) som kan forstås som antall tapte friske leveår som hvert år går tapt i en befolkning som følge av nedsatt helse og for tidlig død. Figur 2 viser de største årsakene til sykdomsbyrde i 2011 og 2021 for begge kjønn og alle aldre. I 2021 var iskemisk hjertesykdom, korsryggsmerter og fall de største bidragsyterne til sykdomsbyrde i Norge. Globalt var COVID-19 den ledende årsaken til sykdomsbyrde i 2021, mens COVID-19 var helt nede på en 26. plass i Norge.
– Siden 2011 har vi hatt et kraftig fall i sykdomsbyrden fra hjertesykdom og hjerneslag som følge av redusert dødelighet fra disse sykdommene. Samtidig ser vi at ikke-dødelige sykdommer, som smertetilstander og psykiske lidelser, står for en stadig økende andel av sykdomsbyrden, sier Knudsen.
Ingen forbedring i sykdomsbyrden fra psykiske lidelser
Siden 2011 har den totale sykdomsbyrden økt i befolkningen. Dette skyldes i stor grad at vi har blitt en eldre og større befolkning. For flere av årsakene på topp 10 listen kan derimot ikke en aldrende og større befolkning alene forklare en økning i bidraget til sykdomsbyrden. Dårlig psykisk helse er blant disse og utgjør en stor utfordring for folkehelsen både i Norge og i globalt. Når man justerer for endringer i befolkningsstørrelse og aldring har det totale antall tapte friske leveår (DALY) som skyldes angstlidelser økt med over 11 prosent siden 2011, det samme er tilfelle for depressive lidelser.
– Dette er et av områdene der vi ønsker å dykke dypere ned i tallene. Om tre uker publiserer vi flere detaljerte rapporter som vil belyse både sykdomsbyrden i Norge i dag og i framtiden, avslutter Knudsen.