Samer opplever fremdeles diskriminering og hets
Forskningsfunn
|Publisert
Diskriminering av samer er fortsatt et utstrakt problem som skjer på mange samfunnsarenaer. Det viser en hurtigoversikt fra FHI som har kartlagt forskningen som fins om hets og diskriminering av samer i Norge, Sverige og Finland i perioden 2014-2024.
Samene ble utsatt for en omfattende fornorskningspolitikk fra midten av 1800-tallet og frem til slutten av 1960-tallet. Fornorskningspolitikken bidro til å legitimere diskriminering av samene.
– Selv om denne politikken er avviklet, opplever samer fortsatt hets og diskriminering på bakgrunn av sin etnisitet, sier avdelingsdirektør Rigmor Berg ved FHI.
Forskerne inkluderte totalt 32 studier i hurtigoversikten, hvorav 19 var fra Norge, åtte fra Sverige, fire fra Finland og én hadde data fra både Norge og Sverige. Studiedesignet fordelte seg på 16 kvalitative studier, 13 kvantitative studier og tre flermetodiske studier.
Manglende kompetanse
– Diskriminering påvirker samenes fysiske og psykiske helse negativt. Det har også en negativ påvirkning på deres hverdagsliv og livstilfredshet, sier Berg.
Mange samer oppgir at de skjuler sin samiske identitet for å skjerme seg mot hets og diskriminering. De opplever at det i storsamfunnet er liten kunnskap om samisk språk og kultur.
– Skole- og utdanningssektoren og helse- og omsorgstjenestene ser ut til å mangle tilstrekkelig kompetanse til å tette kunnskapsmangelen, eller til å kunne tilby kultursensitive helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen, fortsetter Berg.
Tiltak?
Det er i perioden 2014-2024 foreslått mange tiltak mot hets og diskriminering av samer. Svært få er imidlertid igangsatt, og kun ett tiltak er evaluert.
– Vi fant kun ett tiltak som har blitt evaluert i perioden 2014-2024. Det er det norske prosjektet «Samiske veivisere» som skulle bedre elevers holdninger til samer. Samiske veivisere ble intervjuet om deres erfaringer med prosjektet, men denne evalueringen kan ikke si noe om hvorvidt det virket inn på elevers holdninger til samene, forteller Berg.
Manglende kunnskap
– Det er enda mye vi ikke vet om hets og diskriminering av samer. Vi vet blant annet lite om diskriminering på sosiale medier og behovet for støtte hos de som blir utsatt for diskriminering. Kunnskapen om tiltak mot hets og diskriminering er svært mangelfull, og det er et stort behov for å vite mer om hva som virker og ikke for å bekjempe hets og diskriminering av samer, sier Berg.
Svakheter ved hurtigoversikten
Forskerne vurderte ikke studienes metodiske kvalitet eller hvilken tillit man kan ha til resultatene.
– Det vil si at vi ikke vet hvor trygge vi kan være på funnene i denne hurtigoversikten sammenlignet med når vi gjør en fullstendig systematisk oversikt. Derfor kan vi ikke sette to streker under svaret, men en styrke for oss er likevel at vi har mange studier med funn som peker i samme retning, avslutter Rigmor Berg.
Hurtigoversikten er bestilt og finansiert av Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet).