Nytt forskningsfunn om koronasykdom etter omikron
Forskningsfunn
|Publisert
Personer som hadde covid-19 for første gang under omikron-bølgen, opplevde mer hukommelsesproblemer, hjernetåke og utmattelse i etterkant, enn personer som ikke ble smittet. Dette viser en ny studie fra FHI.
- Personer som ble smittet med omikron i 2022 opplevde oftere senfølger som hukommelsesutfordringer, hjernetåke og utmattelse 3-5 måneder etter smitte, sammenlignet med de som ikke ble smittet.
- Det var færre som rapporterte om senfølger etter omikron sammenlignet med de første variantene av koronaviruset.
- De som nylig hadde tatt oppfriskningsdose (tredje dose) av koronavaksine før de ble smittet, rapporterte sjeldnere om senfølger enn de som ikke hadde tatt en oppfriskningsdose.
- De vanligste senplagene etter omikron-smitte var hukommelsesproblemer, hjernetåke, og utmattelse.
Dataene fra studien viser at personer som ble smittet med omikron-varianten i 2022, opplevde en overhyppighet av noen symptomer 3–5 måneder senere sammenliknet med personer som ikke hadde påvist SARS-CoV-2-infeksjon i samme tidsperiode. Artikkelen ble publisert i tidsskriftet Vaccine:
Hukommelsesutfordringer og utmattelse kan forekomme av andre grunner enn korona. Blant smittede personer rapporterte 20 prosent om symptomer 3–5 måneder senere, mens blant ikke-smittede personer rapporterte 13 prosent om de samme symptomene i tilsvarende periode. Det vil si at det var en overhyppighet på syv prosent som meldte om senplager blant de som ble smittet av korona enn blant de som ikke var smittet.
De vanligste rapporterte senplagene var hukommelsesproblemer, hjernetåke og utmattelse (fatigue).
– Mange kan oppleve utfordringer med hukommelse og utmattelse av andre grunner enn koronainfeksjon. Derfor har det vært viktig for oss å sammenlikne hvor ofte de samme symptomene oppstår både hos folk som har gjennomgått infeksjon og de som ikke har det. Tallene viser altså en overhyppighet på syv prosent blant de som har hatt omikron i tidsperioden, fastslår Ida Caspersen, førsteforfatter av studien og forsker i Folkehelseinstituttet.
Overhyppigheten av nye plager etter omikron-infeksjon var størst blant unge og middelaldrende voksne. Blant barn i 11–12 års alderen og deltakere over 65 år var det få som rapporterte om senfølger.
Den nye studien er en oppfølging av tidligere funn om senfølger hos uvaksinerte personer som ble smittet med de første SARS-CoV-2-variantene i 2020.
– De nye resultatene viser at andelen som rapporterer om senfølger etter førstegangs omikron-infeksjon, var mye lavere enn etter smitte med tidligere koronavarianter i 2020. Det var imidlertid langt flere personer som ble smittet med omikron så omfanget av rapporterte senfølger var likevel større, sier Caspersen.
Nylig vaksinasjon med oppfriskningsdose før sykdom beskyttet mot senfølger
Vaksinasjonsdekningen i Norge var svært god da utbruddet med omikron-varianten startet i desember 2021. I den voksne befolkningen hadde de aller fleste fått to doser, og mange hadde også rukket å få en oppfriskningsdose (tredje dose) før de ble smittet i de påfølgende månedene.
Resultatene viser at personer som nylig hadde fått en tredje vaksinedose (oppfriskningsdose), før de ble smittet, hadde færre langvarige symptomer sammenliknet med de som ikke hadde tatt en oppfriskningsdose. En nylig oppfriskningsdose så ut til å kunne redusere flere typer senfølger, slik som hukommelsesproblemer, hjernetåke og utmattelse (fatigue). Varigheten av denne beskyttelsen er usikker.
– Funnene våre viser at tilbud om en oppfriskningsdose til voksne kom på et veldig godt tidspunkt før den store bølgen av omikron-infeksjoner, og bidro til å redusere forekomsten av senfølger, sier prosjektleder og lege Lill Trogstad i Folkehelseinstituttet.
Om studien: Har fulgt over 60 000 deltakere gjennom pandemien
Under pandemien og tiden etterpå har Folkehelseinstituttet fulgt deltakere i befolkningsundersøkelsene MoBa, NorFlu, UngVoksen og Seniorkohorten og regelmessig bedt dem svare på ulike spørsmål. I juni 2022 ble alle deltakerne bedt om å svare på om de hadde de aktuelle plagene og når de oppstod. Forskerne tok hensyn til om plagene var oppstått før eller etter smittetidspunktet for de som hadde fått påvist covid-19 i januar eller februar samme år. Analysene er basert på data fra til sammen 61 548 deltakere i de fire undersøkelsene.
Informasjon om positiv koronatest (PCR-test) ble hentet fra Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS). Deltakerne registrerte også positive tester fra hjemmetester i spørreskjemaene. Opplysninger om vaksinasjon ble hentet fra Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK.
Hovedfunn:
- Senfølger var mindre vanlig etter omikron enn ved tidligere varianter av koronaviruset.
- De vanligste senfølgene etter omikron-infeksjon er hukommelsesproblemer, hjernetåke, og utmattelse (fatigue). Andre rapporterte om symptomer fra luftveiene, slik som kortpustethet.
- Overhyppigheten av nye plager etter omikron-infeksjon var størst blant unge og middelaldrende voksne, i aldersgruppen 18-65 år.
- Flere kvinner enn menn hadde senfølger.
- Blant deltakere over 18 år hadde 98 prosent fått minst to vaksinedoser per 1. januar 2022.
- I januar og februar 2022 ble 2 av 5 deltakere (ca. 26 000- dvs. 42 prosent) smittet med SARS-CoV-2 for første gang.
- Blant personer som ble smittet med SARS-CoV-2 i januar eller februar, hadde 76 prosent rukket å få en oppfriskningsdose først. Det vanligste intervallet (medianen) var 40 dager mellom vaksinasjon og smitte i denne gruppen.
- 12 prosent av de smittede deltakerne hadde tatt sin andre vaksinedose mer enn 130 dager tidligere, men hadde ikke tatt oppfriskningsdosen før de ble smittet.
- Deltakere som nylig var vaksinert med oppfriskningsdose før smitte hadde en overhyppighet av symptomer 3-5 måneder senere på opptil 7 prosent for kvinner og 5 prosent for menn, sammenliknet med de som ikke fikk påvist korona.
- Blant de som ble smittet uten å ha fått en oppfriskningsdose først var tilsvarende overhyppighet av symptomer 15 prosent for kvinner og 9 prosent for menn.
- En oppfriskningsdose reduserte risikoen for å rapportere flere ulike symptomer etter covid-19, inkludert dårligere hukommelse, hjernetåke og utmattelse (fatigue).
- Vi arbeider nå med å undersøke hvor langvarige og alvorlige plagene som følge av koronasykdom er, sier Trogstad.
Forskerne sammenliknet forekomsten av plager hos folk med og uten en positiv koronatest 3-5 måneder tidligere. I analysene tok de hensyn til deltakernes kjønn og alder. De utvalgte symptomene var basert på en liste fra Centers for Disease Control and Prevention (CDC) i USA.
Styrker og begrensninger ved studien
En styrke ved studien er at den er basert på store befolkningsundersøkelser hvor de fleste aldersgrupper er representert. Fordi dataene er innhentet med regelmessige spørreskjemaer har forskerne tilgang på detaljert kunnskap om hvilke symptomer deltakerne har hatt, når symptomene har oppstått, og når de har testet positivt for korona. I tillegg til data fra nasjonale registre var selvrapportert informasjon om positive tester spesielt nyttig, fordi mange kun testet seg med hjemmetester i denne perioden. Alle deltakere har svart på spørsmål om symptomer uavhengig av om de var smittet eller ikke. Dette er viktig for å kunne beregne overhyppigheten av disse symptomene blant de smittede, sammenliknet med ikke-smittede.
En av begrensningene ved studien er at forskerne ikke kunne vurdere alvorligheten av de rapporterte symptomene. I denne studien studerte man forekomst av senfølger etter å ha blitt smittet med korona for første gang under omikron-bølgen i starten av 2022. Hvordan det å bli smittet med korona flere ganger påvirker forekomst og alvorlighet av senfølger er ikke undersøkt i denne studien. Forskerne har heller ikke undersøkt hvor lenge beskyttelsen av den tredje vaksinedosen varer, eller betydningen av vaksinasjon med ytterligere doser.
- Vi vet ikke ennå hvor alvorlige de rapporterte senfølgene er eller hvor lenge de varer. Dette er vi i ferd med å undersøke, sier Trogstad.
Hvilken betydning har disse funnene?
Lill Trogstad understreker at det er usikkert i hvilken grad disse funnene er overførbare til dagens situasjon med gjentatte infeksjoner.
– I denne studien har vi undersøkt om personer som ble smittet med korona for første gang opplevde senplager. Hvordan det vil være i en befolkning som har hatt gjentatte infeksjoner vet vi ikke ennå, understreker Trogstad.
Funnene viser at nylig oppfriskningsdose (tredje dose) reduserte risikoen for å få langvarige symptomer etter førstegangs smitte med koronavirus (omikron-varianten). Beskyttende effekt av vaksinasjon mot senfølger er vist i mange andre studier, også en norsk registerstudie. Hvorvidt vaksinasjon med flere enn tre doser vil gi ytterligere beskyttelse mot senfølger er ikke avklart. Det er også usikkerhet om hvor godt vaksinasjon eventuelt vil beskytte mot senfølger hos personer som har hatt koronainfeksjon én eller flere ganger, slik tilfellet er for de fleste i Norge.
Det viktige med denne studien er at vi her kartlegger forekomst av egenrapporterte senfølger eller langvarige symptomer, uavhengig av legebesøk. Studien kartlegger også hvilke symptomer som vedvarer etter den akutte fasen. Symptomenes alvorlighet og varighet utover 3-5 måneder vil bli undersøkt i tiden fremover.
Vi er svært takknemlige for bidraget fra alle deltakerne i UngVoksen, NorFlu, MoBa og Seniorkohorten.
