Lavere dødelighet blant koronavaksinerte
Forskningsfunn
|Publisert
Personer som tok koronavaksine hadde lavere dødelighet enn de som ikke tok vaksine i perioden 2021 til 2023 i Norge. Det viser en ny studie fra FHI.
Norge og mange andre vestlige land hadde overdødelighet i årene 2021 til 2023. Overdødeligheten var i perioden høyere enn det som kunne forklares med dødsfall i forbindelse med koronasykdom. Folkehelseinstituttet har derfor gjennomført en studie for å undersøke om det var forskjeller i totaldødeligheten blant de som hadde tatt koronavaksinene sammenlignet med dem som ikke hadde tatt vaksine.
Lavere dødelighet for fullvaksinerte
Tidligere studier fra blant annet Folkehelseinstituttet har vist lavere totaldødelighet hos de som har tatt koronavaksine sammenlignet med dem som ikke har tatt vaksine, men disse studiene har hatt kort varighet. Nå har forskere ved Folkehelseinstituttet gjennomført en omfattende registerstudie der totaldødeligheten er undersøkt for den voksne befolkningen i Norge, over 4.6 millioner personer. Totalt var det nesten 133.000 dødsfall blant disse i årene 2021-2023. Studien er ennå ikke fagfellevurdert, og kan leses i sin helhet som en preprint.
– Vi ser at personer som har tatt koronavaksine hadde en langt lavere dødelighet enn de som ikke har tatt vaksine, sier fagdirektør Hanne Løvdal Gulseth. Det gjelder i alle aldersgrupper, både yngre og eldre.
I studieperioden 2021–2023 var det 85 % av befolkningen over 18 år som hadde tatt minst en dose koronavaksine og 62 % som hadde tatt tre eller flere doser. Det var flere som hadde tatt minst tre doser koronavaksine blant eldre og personer med en medisinsk risikotilstand.
Dødeligheten (antall dødsfall per 100.000 personår) var 24–30 prosent lavere for dem som hatt tatt minst tre doser sammenlignet med dem som ikke hadde tatt vaksine (se tabell). Denne forskjellen var større for menn enn for kvinner.
Når vi kontrollerte for den ulike fordelingen blant vaksinerte og ikke-vaksinerte per kjønn, bostedsfylke, tidspunkt for vaksinering og om personen hadde en medisinsk risikotilstand, så forsvant forskjellene mellom aldersgruppene. Dødeligheten hos dem som hadde tatt minst tre doser sammenlignet med dem som ikke hadde tatt koronavaksine ble også ytterligere redusert.
Dødelighetsrater
|
Alder |
Dødelightessrate fullvaksinerte per personår |
Dødelighetssrate ikke-vaksinerte per personår |
Forskjell |
|
18–44 år |
51,5 per 100.000 |
73,6 per 100.000 |
30 % |
|
45–64 år |
295,1 per 100.000 |
405,3 per 100.000 |
27 % |
|
65 år og eldre |
3620,2 per 100.000 |
4783,8 per 100.000 |
24 % |
Resultatene fra studien er i tråd med tidligere publiserte data om vaksineeffekt- og sikkerhet.
Styrker og svakheter ved studien
En styrke ved studien er at den dekker så å si hele Norges voksne befolkning, og at det er lang oppfølgingstid av både vaksinerte og uvaksinerte. Studien er gjort ved at individdata fra norske helseregistre er sammenkoblet.
En svakhet ved studien er at vi ikke kan utelukke at det er systematiske skjevheter mellom de som velger å ta vaksine sammenlignet med de som ikke tar vaksine. De som velger å ta vaksiner kan være generelt mer bevisst på egen helse enn de som ikke vaksinerer seg, og kan dermed ha ulik risiko for sykdom og død uavhengig av vaksinasjon. Samtidig er det grupper i samfunnet, som for eksempel flyktninger, som kan ha redusert tilgang på vaksinasjon og av ulike årsaker økt risiko for død. Dette gjelder også for eldre personer som er i livets sluttfase og som vurderes som for svake til å ta vaksine. Det er også flere grupper i samfunnet som i mindre grad tar kontakt med helsevesenet for diagnostisering og behandling, og dermed blir ikke deres medisinske risikotilstander registrert.
Slik ble studien gjennomført
Forskerne koblet data fra Folkeregisteret, Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK), Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Studien inkluderte kun personer som var vaksinert med mRNA-koronavaksine. Disse vaksinene utgjorde 98,7 prosent av alle koronavaksinedoser registrert i Norge i perioden.
Personene som inngikk i studien ble fordelt etter alder og etter vaksinestatus: uvaksinerte, delvis vaksinerte (de som hadde fått en eller to doser av koronavaksine) og fullvaksinerte (tre eller flere vaksinedoser). I de statistiske analysene ble det videre justert for kjønn, bostedsfylke, tidspunkt og om personene tilhørte en medisinsk risikogruppe.