Barn i familier med lav inntekt og lav utdanningsgrad får oftere usunn mat og mer tid foran tv
Forskningsfunn
|Publisert
Barn fra familier med lav inntekt og utdanningsgrad blir oftere utsatt for usunne vaner, noe som kan få konsekvenser for helsen deres. Det viser ny forskning fra to forskningsprosjekt ved FHI.
Forskere fra flere ulike land har studert data fra over 60.000 europeiske barn for å forstå sammenhengen mellom sosioøkonomisk bakgrunn ved fødselen og miljøet barna vokser opp i.
Forskerne målte bakgrunnen til barna ved å se på familiens samlede inntekt og mors utdanningsnivå.
– På tvers av landegrenser fant vi at barn i familier med mindre utdanning og inntekt hadde lavere sannsynlighet for å bli ammet. De hadde høyere sannsynlighet for å spise usunn mat, og bruke mer tid foran TV-en. Barn fra familier med lav inntekt og utdanningsgrad var også oftere utsatt for passiv røyking, sier Jennifer Harris, forsker ved Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet.
Studien er publisert i tidsskriftet Social Science & Medicine.
Studien inkluderer barn fra elleve europeiske byer, og funnene var like uansett bymiljø.
– Det betyr ikke at alle barn i familier med lav inntekt får mer usunn mat eller blir utsatt for passiv røyking, men at det er mer vanlig i familier med lav inntekt, enn i familier med høy inntekt og utdanning, understreker Harris.
Redusere helserisiko på tross av ulikheter
Studien fant at blant deltakerne fra Oslo hadde barn av mødre med lav utdanning nesten fem ganger mer sannsynlighet for å bli utsatt for passiv røyking sammenlignet med barn av mødre med høyere utdanning.
– Mødre uten høyere utdanning hadde også mindre sannsynlighet for å amme, sammenlignet med de med høyere utdanning. Ammingsratene var omtrent 27 prosent lavere i Oslo-kohorten, og 82 prosent lavere i Bristol blant mødrene uten høyere utdanning sammenlignet med mødre som hadde høyere utdanning, uttaler Harris.
Sammenhengen mellom lav sosioøkonomisk status og et usunt kosthold har tidligere blitt observert i andre europeiske studier. Dette gjelder særlig lavere inntak av frukt og grønnsaker, samt høyere inntak av snacks, hurtigmat og søte drikker blant barn med sosiale sårbarheter.
Allerede før skolestart skårer barn fra familier med lav inntekt generelt dårligere på faktorer som fremmer god helse og sunt kosthold.
– Å forstå hvordan sosioøkonomisk bakgrunn påvirker barns tidlige helse, er viktig for å lage gode tiltak som kan redusere forskjeller senere i livet, avslutter Harris.
Om studien
Denne studien inkluderte mer enn 60 000 barn fra åtte fødsels- og svangerskapskohorter i elleve europeiske byer (Oslo, København, Bristol, Bradford, Rotterdam, Nancy, Poitiers, Gipuzkoa, Sabadell, Valencia og Torino).
Studien så bare på data fra barn og familier som bor i byer, og det er derfor vanskelig å si om funnene er overførbare til rurale områder.
Studien er ikke en kausalstudie, det vil si at vi ikke kan si lav inntekt fører til at familier får dårligere vaner, kun at det er mer vanlig blant familier med lav inntekt. Studien inkluderer bare barn fra bymiljøer.
Forskningen er utført i regi av prosjektene LifeCycle og ATHLETE
Fra Oslo ble data fra Den norske mor, far og barn undersøkelsen (MoBa) brukt. Studien baserer seg delvis på selvrapporterte data fra foreldrene i MoBa-studien, samt deriverte data tilknyttet inntekter og levekår basert på levekårsundersøkelsen EU-SILC.
