Psykisk helse og bostedsordninger for barn og unge når foreldre bor hver for seg
Forskningsfunn
|Publisert
I en nylig publisert forskningsartikkel har forskerne fra FamilieForSK samarbeidet med tyske forskere for å undersøke forskjeller i barns psykiske helse på tvers av bostedsordninger, i henholdsvis Tyskland og Norge.
Resultatene baserer seg på utvalg fra to ulike land og studier, FamilieForSK-studien fra Norge og FAMOD-studien fra Tyskland. Resultatene er basert på svar fra foreldrene til 857 norske barn og 1026 tyske barn. Alle barna var mellom 2 og 14 år.
Andelen som velger delt har økt betraktelig
I Norge, som i de andre skandinaviske landene, har andelen som velger «delt bosted» økt betraktelig det siste tiåret. Selv om vi ikke har eksakte tall på hvor mange som har en 50/50 løsning i Norge, indikerer nye tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) at andelen er på over 40 prosent. I Tyskland er situasjonen en annen. Her viser studier at kun mellom 4 og 5 prosent av foreldre som bor fra hverandre har en delt bostedsordning (Walper, 2016).
Når forskere tidligere har undersøkt bostedsordninger for barn, har de benyttet en grovinndeling og sammenlignet familier som har «delt bosted» (barna bor minst 30 % hos begge foreldrene) og familier hvor barna har «fast bosted hos én forelder». I denne studien har forskerne også skilt mellom familiene hvor barna bor helt likt hos begge foreldre (50/50), og der fordelingen er noenlunde lik (minst 30 % hos begge foreldre), men likevel ikke 50/50. Disse to gruppene kalles «symmetrisk delt bosted» og «asymmetrisk fysisk bosted».
– Vi har undersøkt om den psykiske helsen til barna er ulik for de tre bostedsordningene, symmetrisk delt bosted, asymmetrisk delt bosted, og en ordning der barnet bor fast hos én forelder, sier Tonje Holt, forsker ved avdeling for barn og familier, Folkehelseinstituttet.
Generelt, og på tvers av begge utvalgene, var det andre faktorer enn bostedsordningene i seg selv, særlig foreldrekonflikt og foreldre-barn-relasjon, som sterkest hang sammen med barnas psykiske vansker. Dette er også i tråd med hva tidligere forskning har vist.
Ulike resultater i det tyske og norske utvalget
– I det norske utvalget fant vi ingen forskjeller mellom de tre ordningene, det vil si at barna hadde likt nivå av psykiske vansker på tvers av ordningene, understreker Holt.
I det tyske utvalget, derimot, hadde barna med en asymmetrisk delt bostedsordning en lavere grad av psykiske vansker. Da man imidlertid kontrollerte for andre forhold i familien, som sosioøkonomiske vansker og relasjoner i familien, var forskjellene kun til stede for de eldste barna i det tyske utvalget.
– Generelt, og på tvers av begge utvalgene, var det andre faktorer enn bostedsordningene i seg selv, særlig foreldrekonflikt og foreldre-barn-relasjon, som sterkest hang sammen med barnas psykiske vansker. Dette er også i tråd med hva tidligere forskning har vist, fastslår Holt.
Diskusjon og begrensninger
De to utvalgene er ikke helt sammenlignbare, selv om mange av de samme kartleggingsverktøyene er brukt. De tyske familiene ble rekruttert utfra en snøballmetode, hvor det var litt tilfeldig hvilke familier som ble med og ikke. De norske familiene, derimot, ble rekruttert fra familieverntjenesten og mange hadde vansker i familien.
– Det er også en del forskjeller i det norske og det tyske samfunnet, og den samfunnsmessige konteksten er viktig for å forstå resultatene. Det er for eksempel verdt å merke at det er mange flere familier som har en symmetrisk delt bostedsordning i det norske utvalget sammenlignet med i det tyske utvalget, sier Holt
Resultatene er ikke basert på barnas egen rapportering, men på mødrenes rapportering av barna.
– Vi trenger flere studier som ser på barnas egen rapportering av hvordan de har det, avslutter Holt.
Til slutt er det viktig å poengtere at forskerne i denne studien ikke kan si noe om årsakssammenhenger, ettersom alle dataene er samlet inn på ett tidspunkt, og familiene i de ulike bostedsgruppene kan ha vært ulike allerede før de valgte den bostedsordningen som de gjorde.
Referanser
Augustijn, L., Steinbach, A., Holt, T., Helland, M.S., Larsen, L. (2023) Physical Custody Arrangements, Children’s Age, and Children’s Mental Health: A Comparison of Germany and Norway. Journal of Comparative Family Studies. DOI: https://doi.org/10.3138/jcfs.54.2.020
"Delt bosted for barn etter samlivsbrudd" SSB rapport
