Kompleks sammenheng mellom foreldres risikofaktorer og unges søvnplager
Forskningsfunn
|Publisert
Når unge bruker reseptbelagt sovemedisin skyldes det andre forhold enn kombinasjoner av foreldrenes alkoholbruk, psykiske uhelse, og dårlige økonomi. Det viser en studie fra FHI.
Forskning har antydet at foreldres alkoholbruk, psykiske uhelse og lav sosioøkonomisk status kan påvirke barnas søvnmønstre og søvnkvalitet. Dessverre har flere tidligere studier ofte hatt begrenset antall deltakere, kort oppfølgingstid og noe begrenset forskningsdesign. Derfor er det ikke sikkert at disse tre risikofaktorene egentlig påvirker barnas søvn.
For å utforske sammenhengen mellom risikofaktorene og unges søvnproblemer har forskere ved FHI koblet spørreundersøkelser av 8700 ungdom og foreldre, med ungdommenes bruk av reseptbelagt sovemedisin. Spørreundersøkelsene gikk over ni år. Forskerne ville finne ut om foreldrenes alkoholbruk og psykiske helse kunne påvirke barnas søvnplager.
– Heldigvis hadde ingen av foreldregruppene med forskjellige kombinasjoner av risikofaktorer en sammenheng med at ungdommene fikk reseptbelagte medisiner for søvnvansker, sier Ingunn Olea Lund, forsker ved Folkehelseinstituttet.
Derimot var det to grupper med foreldre hvor barna deres hadde en høyere sannsynlighet for å få reseptbelagte medisiner for både søvnplager og angst/depresjon. Dette gjaldt rundt familier hvor
- både mor og far hadde lavere utdanning, samt rapporterte både psykiske plager og at de drakk seg fulle ukentlig (dette gjaldt rundt en prosent av deltagerne i undersøkelsen).
- far rapporterte psykiske plager og begge foreldrene rapporterte at de drakk seg fulle flere ganger i uka (dette gjaldt rundt tre prosent av deltagerne i undersøkelsen).
Viktig å se på søvnplager i kombinasjon med angst og depresjon
– Det er mange grunner til at ungdom opplever søvnproblemer. Det kan blant annet dreie seg om biologiske endringer, bruk av sosiale medier utover kvelden og natta, og opplevd press om å gjøre det bra på skolen, sier Lund.
Det kan også handle om å kombinere disse tingene med et tett program med fritidsaktiviteter, og et hektisk sosialt liv. Inntak av koffein og energidrikker, og mangel på rutiner, kan også virke inn.
For en del unge er søvnplager også knyttet til angst og depresjon, og inngår som et av de diagnostiske kriteriene for disse lidelsene. Lund mener det er viktig å skille mellom de som kun opplever søvnplager, og de som opplever søvnplager i kombinasjon med angst og depresjon. Slik kan man unngå at sammenhenger feilaktig blir knyttet til søvn.
– Våre resultater viser at det er viktig å kontrollere for angst og depresjon når man forsker på søvn, noe som ikke har vært tilfelle i en del tidligere studier, sier Lund.
Få unge bruker reseptbelagte sovemedisiner, men mange sover for lite
De fleste ungdommer bruker ikke reseptbelagte sovemedisiner, men bruken har økt. 1,6 prosent av norske ungdommer i alderen 15-19 år hentet ut reseptbelagt sovemedisin i 2010. I 2020 hadde tallet økt til 3,7 prosent. Det viser tall fra reseptregisteret.
Én av fire norske ungdommer har insomni, og forekomsten er høyere blant jenter enn blant gutter. Ungdom sover i gjennomsnitt litt under 6,5 timer på hverdager, ca. 2 timer mindre enn anbefalt.
Referanse
Lund, I.O., Andersen, N., Ask, H. et al. Parental drinking, mental health and educational level, and offspring’s subsequent prescription drugs treatment for sleep problems. A longitudinal HUNT survey and registry study. BMC Public Health 23, 1372 (2023). https://doi.org/10.1186/s12889-023-16301-7