Hvilken betydning har familierelasjoner og konflikter for om barn blir hørt når foreldrene går fra hverandre?
Forskningsfunn
|Oppdatert
En ny studie fra FamilieForSK-studien undersøkte betydningen av familierelasjoner for om barn ble hørt etter foreldrenes samlivsbrudd. Foreldrekonflikter viste mindre sammenheng med om barn ble hørt enn antatt. Eldre barn og barn med en tryggere relasjon til mor ble oftere hørt.
Når foreldre flytter fra hverandre, må fatte beslutninger som får store konsekvenser for barnas hverdag. Barn har derfor rett til å bli hørt i disse beslutningene. Det er foreldrenes plikt å høre barnet, og det er en økt satsing for også å inkludere barn i mekling.
Andelen barn som blir inkludert i mekling har steget bratt de siste ti årene, men fortsatt blir cirka tre av fire barn ikke inkludert. Det finnes mindre systematisk informasjon om andelen barn som blir hørt av foreldrene sine, men tidligere internasjonale undersøkelser har tydet på at mellom én av fem og så mye som halvparten ikke blir spurt om meningene sine.
For å styrke barns rett til å bli hørt når foreldre går fra hverandre er det viktig med bedre kunnskap om hva som kjennetegner familiene der barna blir hørt og der barna ikke blir det. I FamilieForSK-studien spurte vi barn om de hadde blitt invitert med i mekling og om foreldrene hadde spurt dem om meningen sin.
Det var litt vanligere for barn å ha blitt hørt av foreldrene sine enn å ha blitt invitert med i mekling (44% vs. 36%). Mange barn svarte også «vet ikke» på om de hadde blitt hørt både hjemme og i mekling (hhv. 19% og 35%), og cirka én av ti svarte at de ikke hadde blitt inkludert hverken hjemme eller i mekling (12%).
I analysene fant vi at det var mer sannsynlig at barn hadde blitt invitert med i mekling om de også hadde blitt hørt hjemme, og omvendt. Dette kan bety at det å bli hørt på den ene arenaen ikke erstatter den andre. Det er mulig at noen familier har en sterkere kultur for å involvere barna i flere arenaer, eller at en samtale som begynner på meklingskontoret fortsetter hjemme og omvendt.
Familierelasjoners betydning
Vi ønsket videre å undersøke om forhold i familien spiller inn på om barna ble hørt. I studien spurte vi derfor barn om konflikter mellom foreldrene, og om tilknytningsrelasjonen med hver av foreldrene (for eksempel om de føler det er lett å stole på mammaen eller pappaen sin, eller om de føler at foreldrene virkelig forstår dem). Når det gjelder foreldrekonflikter var vi interessert i betydningen av konfliktenes intensitet, triangulering, det vil si om barna følte seg involvert eller fanget i midten av foreldrenes konflikt, og barnetema, altså om barnet opplevde at de var tema for foreldrenes konflikt.
I motsetning til det vi forventet fant vi ingen betydelig sammenheng mellom foreldrekonflikter og barnedeltakelse. Imidlertid så vi at barn som opplevde at foreldrene oftere hadde konflikter som handlet om barnet hadde en større tendens til å svare «vet ikke» på om de var blitt invitert med i mekling. Slike svar er vanskelige å tolke, men de kan tyde på en usikkerhet eller resignasjon fra barnets side.
Den store andelen «vet ikke»-svar kan også peke på et behov for at familieverntjenesten bør skape tydeligere rammer slik at det ikke er tvil fra barnets side at en viktig samtale har funnet sted. Samtidig er det positivt at vi ikke fant sammenhenger mellom andre aspekter ved foreldrekonflikter og hvorvidt barn ble hørt. Dette kan peke på at familievernkontorene har gode rutiner for å ivareta familier i konflikt.
Angående relasjonen mellom barn og foreldre fant vi at barn med en utrygg tilknytning til mor sjeldnere ble invitert med i mekling. I meklingsfeltet har det blitt fokusert mest på konflikter mellom foreldre, men studien vår peker på at foreldre-barn relasjonen også bør få et tydeligere fokus.
Til slutt fant vi at jo eldre barn var, desto oftere ble de hørt, både hjemme og i mekling. Dette er i tråd med tidligere norske og internasjonale undersøkelser, selv om vi vet fra annen forskning at barn i alle aldre har meninger og ønsker å bli hørt. Det er derfor et vedvarende behov for å utvikle bedre metoder og rutiner for også å involvere yngre barn.
“Alt i alt peker resultatene på at barn i stor grad blir inkludert uavhengig av foreldres konfliktnivå, men også at det er en skjevhet i barnedeltakelse der særlig yngre barn faller utenfor”, sier Olav Tveit, en av forskerne bak studien. “At barna som ikke har blitt spurt om meningene sine ikke skiller seg fra andre i hvor mye konflikter de rapporterer mellom foreldrene, viser at meklere ikke kan bruke konfliktnivå som indikasjon på hvilke barn som får ivaretatt retten til å bli hørt. Dette løfter betydningen av at meklere må minne alle foreldre om plikten til å høre sine barn, og at rammene for dette må være tydelige for barna”.
Finansiering
Arbeidet med artikkelen ble finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og artikkelen er publisert i tidsskriftet Child & Family Social Work.
Referanse
Tveit, O. B., Gustavson, K., & Helland, M. S. (2023). Children's participation in post-divorce decision-making: The role of conflict and attachment. Child & Family Social Work, 28(3), 712–722. https://doi.org/10.1111/cfs.12997 )
