Hva kjennetegner familier som velger ulike bostedsordninger når foreldre bor fra hverandre
Forskningsfunn
|Publisert
Har foreldrekonflikter noen betydning for hvilken bostedsordning foreldre velger for barna sine? Forskerne i denne studien ble overrasket over resultatet de fant.
I Norge har nesten 25 prosent av alle barn under 18 år opplevd at foreldrene går fra hverandre i løpet av oppveksten. Hvor barna bor etter at foreldrene går fra hverandre har endret seg over de siste tiåra i Norge, som i mange andre vestlige land.
Tidligere var det mer vanlig at barnet bodde kun hos én forelder, som hovedregel hos mor, mens nå er det mer vanlig at barnet bor like mye, eller nesten like mye, hos hver av foreldrene. Dette omtales vanligvis som delt fysisk bosted og innebærer at barn bor minimum 30 prosent av tiden hos begge foreldrene.
Fire ulike bostedsordninger
Tidligere norske og internasjonale studier om bostedsordninger har for det meste sammenlignet de to ordningene, delt fysisk bostedsordning og fast bosted hos én forelder. I en nylig publisert artikkel ville forskerne i FamilieForSK-studien se nærmere på flere nyanser innenfor disse ordningene, og hva som kjennetegner familiene som velger de ulike ordningene.
Forskerne studerte et utvalg på 743 familier bosatt i Norge hvor foreldrene bodde hver for seg. Noen foreldre hadde nylig gått fra hverandre, mens andre hadde bodd fra hverandre en stund. Basert på antall dager barna bodde hos hver forelder innenfor en 14-dagers periode, kategoriserte forskerne bostedsordningene inn i fire kategorier:
- Symmetrisk delt bosted: 50 prosent hos hver forelder. 54,2 prosent av familiene hadde denne ordningen
- Asymmetrisk delt bosted: mellom 36-49 prosent hos én forelder. 16,1 prosent hadde denne ordningen.
- Fast bosted hos én forelder, men med mye samvær med den andre forelderen: mellom 16-35 prosent hos én forelder. 18,5 prosent hadde denne ordningen
- Fast bosted hos én forelder, men med lite samvær med den andre forelderen: mellom 1-15 prosent hos én forelder. 11,2 prosent hadde denne ordningen.
Antall barn og barnas alder
Forskerne fant at foreldre med færre barn oftere hadde en ordning hvor barnet bodde fast hos én forelder, og med lite samvær med den andre forelderen. Jo flere barn foreldrene hadde, jo større sannsynlighet var det for at foreldrene praktiserte en 50/50-ordning (symmetrisk delt bosted). Dette står i kontrast til tidligere forskning som har vist at ett-barns familier (sammenlignet med flerbarnsfamilier) oftere har delte bostedsordninger.
Forskerne fant videre at i 70 prosent av familiene hvor foreldene hadde en 50/50-ordning (symmetrisk delt bosted), så var deres yngste barn mellom 4 og 11 år. Når barna var yngre enn dette, og når de ble eldre, var det mer sannsynlig at de bodde mest hos den ene forelderen.
Etter hvert som barna kommer i ungdomsårene, er det flere familier som kan ønske å endre ordning i henhold til nye ønsker og behov.
– Noen tidligere forskningsfunn tyder også på at noen ungdom opplever delt bosted som mer og mer anstrengende etter hvert som de blir eldre, forteller Maria Morbech, forsker i avdeling for barn og familier ved Folkehelseinstituttet. Til slutt velger noen av disse ungdommen å bo mer med én forelder da dette er mest praktisk for hverdagen deres.
I tillegg til alder og antall barn, er også den økonomiske belastningen ulik hos foreldre i de ulike ordningene. Familiene med flere økonomiske vansker praktiserer oftere at barna har fast bosted hos kun én av foreldrene.
Foreldrekonflikter og bostedordning
Forskerne i FamilieForSK-prosjektet ville også undersøke om foreldrenes samarbeid og konflikter hang sammen med bostedsordningen.
Resultatene viste at foreldrekonflikter, om det er mye eller lite, ikke spilte noen rolle for hvilken bostedsordning foreldrene praktiserte.
– Disse funnene ble vi litt overrasket over, for dette er ikke i tråd med hva tidligere forskning viser. Samtidig er det mange flere i dag enn tidligere som har delte bostedsordninger. Da er det kanskje heller ikke så rart at kjennetegnene innad i gruppene som velger ulike ordninger kan endre seg litt, forteller Morbech.
Den obligatoriske meklingen som familievernkontoret gjennomfører med foreldre som går fra hverandre i Norge, kan gjøre at alle bostedsordninger får en reduksjon i foreldrekonflikter.
– Meklingen kan bidra til et bedre foreldresamarbeid og mindre konflikter på tvers av alle bostedsordninger. Dette er en unik ordning vi har i Norge, som også kan gjøre at Norge er litt annerledes enn mange andre land, avslutter Morbech.
Om studien – styrker og svakheter
Deltakerne i denne studien er rekruttert fra familievernkontorer i hele Norge.
Funnene fra dette utvalget kan ikke automatisk overføres til den generelle befolkningen, ettersom familiene i utvalget hadde ulike utfordringer i familielivet da de ble rekruttert til studien.
Vi trenger flere studier som undersøker hva som kjennetegner familier som velger ulike bostedsordninger etter foreldrenes samlivsbrudd, og hvordan dette endrer seg over tid.
Referanse
Morbech, M., Gustavson, K., & Holt, T. (2023). Characteristics of parents living apart in Norway: Comparing four residence arrangements. Journal of Family Research, 35, 433–452. https://doi.org/10.20377/jfr-862
Kitterød, R. H., & Lyngstad, J. (2014). Characteristics of parents with shared residence and father sole custody. Evidence from Norway 2012 (Discussion Papers no.780). Statistics Norway. https://www.ssb.no/en/forskning/discussion-papers/characteristics-of-parents-with-shared-residenceand-father-sole-custody
Skjørten, K., Barlindhaug, R., & Lidén, H. (2007). Delt bosted for barn. Gyldendal akademisk.
Statistisk sentralbyrå (2022). Familier og husholdninger: https://www.ssb.no/befolkning/barn-familier-og husholdninger/statistikk/familier-og-husholdninger
