Flere kvinner fikk spiseforstyrrelser og tvangslidelser under pandemien
Forskningsfunn
|Publisert
Under pandemien økte andelen førstegangsdiagnoser for spiseforstyrrelser og tvangslidelser (OCD) blant kvinner sammenlignet med årene 2015-2019. Det viser en studie fra Folkehelseinstituttet.
Økningen var spesielt kraftig blant kvinner i alderen 18-24 år i 2021. FHIs forskere tok utgangspunkt i andelen førstegangsdiagnoser for spiseforstyrrelser blant kvinner i alderen 18-24 år i perioden 2015-2019. De beregnet at andelen førstegangsdiagnoser i denne gruppen burde vært 97 per 100 000 kvinner i primærhelsetjenesten og 305 per 100 000 kvinner i spesialisthelsetjenesten i 2021.
Den faktiske andelen i 2021 var 142 per 100 000 kvinner i primærhelsetjenesten, og 466 per 100 000 kvinner i spesialisthelsetjenesten. Det er 52 prosent høyere enn forventet i spesialisthelsetjenesten. Totalt var det 224 022 kvinner i alderen 18-24 i Norge i 2021. Av disse fikk ca. 1000 en førstegangsdiagnose for spiseforstyrrelser. Dette utgjør ca. 0,5 prosent av kvinnene.
Blant kvinner i aldersgruppene 25-39 år og 40-65 år ble det også funnet en noe mindre økning i andelen førstegangsdiagnoser for spiseforstyrrelser i ett eller begge pandemiår (se tabell S3 og S5 i den vitenskapelige artikkelen). Økningen fant sted både i primærhelsetjenesten (fastleger og legevakt) og spesialisthelsetjenesten (psykiatriske poliklinikker og sengeavdelinger på sykehus).
– Resultatene viser at spiseforstyrrelser ikke bare er et problem som rammer barn og ungdommer, men også voksne kvinner, sier Pia Jensen, stipendiat ved Folkehelseinstituttet.
Forskerne fant også en økning i andelen førstegangsdiagnoser for tvangslidelser (OCD) blant kvinner i alderen 18-24 år i 2021. Denne økningen ble kun funnet i spesialisthelsetjenesten, og ikke i primærhelsetjenesten.
Kan ikke si noe om mulige årsaker til økningen
– Vi har undersøkt diagnosedata hentet fra to ulike helseregistre. Ved å kun analysere slike registerdata kan vi ikke si noe om mulige årsaker til økningen, forklarer Jensen.
Hun sier mer forskning må til for å undersøke mulige årsaker til økningen. For eksempel om stenging av helsestudioer og innendørsaktiviteter kan ha ført til ekstra bekymring om vekt og utseende. Eller om sosiale medier, i form av skadelige spisevaner og utseende-relatert innhold, kan ha påvirket symptomer på spiseforstyrrelser. I tillegg ble hverdagslige rutiner snudd på hodet og det var et stort fokus på hygiene og håndvask, hvilket kan ha påvirket symptomer på tvangslidelser.
Jensen forteller at funnene om spiseforstyrrelser er i tråd med forskning gjort på barn og unge, der en tidligere norsk studie fant en økning i antall jenter med spiseforstyrrelser under pandemien.
Færre fikk depresjon og fobi under pandemien
Forskerne fant også at andelen førstegangsdiagnoser for depresjon og fobi gikk ned under pandemien sammenlignet med tidligere år.
I primærhelsetjenesten var det færre menn i alle aldersgrupper (18-24, 25-39 og 40-65) og færre kvinner i aldersgruppene 25-39 og 40-65 som fikk en førstegangsdiagnose for depresjon i ett eller begge pandemiår (se tabell S3 og S5 i den vitenskapelige artikkelen).
I primærhelsetjenesten ble det også funnet at andelen førstegangsdiagnoser for fobi/OCD var lavere blant 40-65 år gamle menn i 2021, og blant kvinner i aldersgruppene 18-24 og 40-65 i både 2020 og 2021.
De fant også at færre voksne fikk en førstegangsdiagnose for fobi i spesialisthelsetjenesten. Nedgangen ble funnet blant menn i alle aldersgrupper (18-24, 25-39 og 40-65) og blant kvinner i aldergruppen 25-39 år i ett eller begge pandemiår.
– Basert på våre data kan vi ikke vite om nedgangen skyldes en reell nedgang i antall personer med depresjon og fobi, om pandemien og smittevernstiltak kan ha gjort at enkelte grupper har fått det bedre, eller om personer med behov for helsehjelp har unngått eller utsatt å søke hjelp under pandemien, sier Jensen.
Hun sier at fremtidig forskning må undersøke hva denne nedgangen skyldes og om trenden av førstegangsdiagnoser har endret seg etter at pandemitiltakene opphørte i 2022.
Om studien
Studien beregnet andelene (insidensrater, dvs. antall nye pasienter per 100 000 innbygger per år) ved hjelp av registerdata fra primærhelsetjenesten (Kontroll- og utbetaling av helserefusjoner (KUHR)) og spesialisthelsetjenesten (Norsk pasientregister (NPR)). Analysene inkluderte alle norske innbyggere i alderen 18-65 år som ble registrert med en førstegangsdiagnose i årene 2015-2021.
Pasienter ble valgt ut basert på at de tidligere ikke har vært registrert med den samme psykiske lidelsen siden året registrene ble opprettet (2006 for KUHR og 2008 for NPR). For å undersøke om pandemien påvirket trenden av førstegangsdiagnoser i primær- og spesialisthelsetjenesten, ble andelen førstegangsdiagnoser i 2015-2019 sammenlignet med andelen førstegangsdiagnoser i 2020 og 2021.
Referanse
Jensen, P., Engdahl, B., Gustavson, K. et al. Incidence rates of treated mental disorders before and during the COVID-19 pandemic—a nationwide study comparing trends in the period 2015 to 2021. BMC Psychiatry 23, 668 (2023). https://doi.org/10.1186/s12888-023-05157-1
