En liten nedgang i norske fødsler første halvår 2023
Nyhet
|Publisert
FHI legger nå ut foreløpige fødselstall for første halvår av 2023. Det ble i første halvdel av 2023 født 26 327 nye nordmenn, en liten nedgang på 0,4 prosent sammenlignet med samme periode i 2022.
I første kvartal, fra januar til mars 2023, ble det født 12 476 barn, det laveste tallet siden Medisinsk Fødselsregister startet sine registreringer i 1967. I andre kvartal 2023 gjorde fødselstallene likevel et oppsving og endte på 13 851, en 3 prosent økning fra samme periode i fjor.
I 2021, under pandemien, økte fødselstallene i Norge og det året ble det født 56 678 barn. I 2022 fortsatte trenden fra før pandemien med fallende fødselstall og vi fikk 52 011 nye nordmenn.
Nedgangen i fødsler første kvartal ses i alle de fire norske helseregionene i Norge, men Helse Nord RHF skiller seg ut med den minste nedgangen, og med den største oppgangen i de påfølgende månedene. Fødselstallene i første halvår øker i Helse Nord RHF sammenlignet med i fjor (2,3 prosent), mens tallene i Helse Vest RHF synker (2,8 prosent).
Kvinner blir stadig eldre når de får sine barn
Grunnen til fallende fødselstall er sammensatt. I diskusjonen fremheves ofte at kvinnene blir stadig eldre før de får barn. Mange land i Europa har hatt lave fødselstall lenger enn Norge, og sør i Europa ligger nå gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende mellom 31 og 32 år. Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at i første halvdel av 2023 krøp gjennomsnittsalderen for kvinner som får sitt første barn opp til 30,2 år fra 30,1 i fjor, mens flergangsfødende kvinners alder steg fra 32,6 år i 2022 til 32,9 år samme halvår i 2023. For ti år siden lå tilsvarende tall på 28,7 år for de som fikk sitt første barn, og 31,9 for flergangsfødende. Trenden med økende alder for både førstegangsfødende og flergangsfødende kvinner i Norge ser dermed ut til å fortsette i 2023.
Hver måned publiserer FHI foreløpige tall fra den foregående måneden. I statistikkbanken finnes foreløpige tall:
