Dette motiverer folk til å ta vare på hjernehelsen
Forskningsfunn
|Publisert
Symptomer på kognitiv eller mental nedgang er en viktig motivasjon for å ta grep om livsstilsendringer for ta vare på hjernehelsen. Det viser den andre hjernehelserapporten fra Lifebrain-prosjektet i samarbeid med Folkehelseinstituttet.
Rapporten er basert på 27 500 svar i den internasjonale hjernehelseundersøkelsen. Den gir innsikt i faktorer som motiverer mennesker til å ta vare på hjernen sin.
7 av 10 sier at de ville bli motivert til å endre livsstil hvis de oppdaget problemer med hjernehelsen, for eksempel hvis hukommelsen ble dårligere.
– Utfordringen med dette er at det kan være litt sent å endre livsstilen når symptomene allerede har oppstått. Å ta vare på hjernen krever en livslang innsats, og jo tidligere man gjør noe for hjernehelsen, desto bedre. Det sier hovedforfatter av den globale hjernehelseundersøkelsen, og forfatter av rapporten, Dr. Isabelle Budin-Ljøsne fra Folkehelseinstituttet.
Bare en av tredjedel ville ha vært motivert til å endre livsstilen hvis de ble diagnostisert med en hjernesykdom.
– Dette tyder på at folk opplever livsstilsfaktorer som irrelevante etter at en diagnose er stilt og flere tegn på sykdommen er åpenbare, sier Budin-Ljøsne.
Folk vil vite om livsstilsendringer fungerer
Halvparten av respondentene svarer at de vil være motivert til å gjøre noe hvis de visste at livsstilsendringene faktisk forbedret hjernehelsen. Videre ville halvparten av respondentene bli forhindret fra å gjøre en endring dersom de var usikre på om endringen ville ha en gunstig effekt, eller hvis de manglet informasjon om hva de skal gjøre.
– Folk trenger å vite at livsstilsendringer er verdt innsatsen, sier Budin-Ljøsne.
En av respondentene i Storbritannia sa det slik: «Hvis det var god informasjon om effekten av endringer. Alle vet at sunn livsstil osv. forbedrer helsen, men det som hindrer oss i å gjøre mer er, for det meste, at vi ikke vet hvor stor effekt det har. Det kan være årevis med ekstra trening for liten gevinst».
Hva er bra for hjernehelsen? Hjernehelse er et relativt nytt konsept som omfatter mental og kognitiv helse. God hjernehelse innebærer både mentalt velvære og normal hjernefunksjon, i fravær av hjernesykdom. Tidligere studier tyder på at visse livsstiler som å være fysisk aktiv, ha et sunt kosthold, få nok søvn, redusere og/eller begrense negativt stress og avstå fra rusbruk som alkohol, røyking eller ulovlige rusmidler, har sammenheng med lavere risiko for å utvikle hjernesykdom.
Vanskeligere å overbevise eldre om å endre livsstil
Motivasjonene for å gjøre livsstilsendringer varierte etter sosiodemografiske og individuelle egenskaper. Unge respondenter (under 40 år) var mer villige til å endre livsstil enn eldre respondenter (over 60), men de ville mer sannsynlig blitt forhindret av mangel på tid og motivasjon, eller dersom endringene var dyre.
Rapporten fant også at det å ta vare på hjernehelsen, og viktigheten av informasjon, kan avhenge av en persons kognitive og mentale velvære. Respondenter som selv vurderte sin mentale- eller kognitive helse som dårlig, gjorde mindre for hjernehelsen.
– Kanskje disse menneskene vil trenge mer støtte og oppmuntring for å gjøre livsstilsendringer enn personer som vurderer sin mentale eller kognitive helse som god, spør Budin-Ljøsne.
Folk er villige til å gjøre mer for hjernehelsen sin
Rundt halvparten av respondentene gjør allerede ting som er bra for hjernens helse, som å få nok søvn, ha et sunt kosthold og å trene (se figur).
Figur: Dette gjør folk for hjernehelsen sin. Kilde: 27 500 svar fra hjernehelseundersøkelsen (Lifebrain)
Mer enn tre av fire var villige til å trene mer, slappe av mer, spise sunnere og delta i mer hjernestimulerende aktiviteter. Respondentene var mindre villige til å unngå alkoholforbruk.
– Samlet sett er disse resultatene positive, da de viser at folk er svært interessert i å bedre hjernehelsen sin. Respondentene var åpne for ideen om at det går an å endre hjernehelsen sin, og de viste interesse for å gjøre noe, som er et viktig første skritt. Samtidig må vi ikke glemme at de som svarte på denne undersøkelsen først og fremst var kvinner med høy utdanning. De er sannsynligvis mer interessert i hjernehelse enn gjennomsnittlige mennesker. Det ville ha vært interessant å undersøke hvordan andre grupper tenker om hjernehelse, sier Budin-Ljøsne.
Om hjernehelseundersøkelsen
Rapporten er basert på svar fra 27 590 personer fra 81 land (hovedsakelig i Europa) som svarte på en nettbasert spørreundersøkelse:
- Respondentene ble spurt om hvor ofte de gjorde ulike aktiviteter spesifikt med tanke på hjernehelsen sin.
- De ble presentert for et scenario der legen deres fortalte at de kunne redusere risikoen for å utvikle hjernesykdom ved å endre livsstil. Så skulle respondentene indikere hvor sannsynlig de ville gjøre ulike aktiviteter, som å trene mer og spise mer sunt.
- Respondentene ble bedt om å velge de tre viktigste faktorene som ville motivere eller hindre dem i å endre livsstilen for å forbedre hjernehelsen.
Den nettbaserte spørreundersøkelsen var tilgjengelig på 14 språk, inkludert fransk, spansk, nederlandsk, ungarsk, tysk, italiensk og skandinaviske språk, mellom juni 2019 og august 2020.
Spørreundersøkelsen er en del av Lifebrain-prosjektet som er ledet av Universitetet i Oslo, i samarbeid med Folkehelseinstituttet. Rapporten er skrevet av Lifebrain-medlemmer ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo.
Lifebrain har tidligere gitt ut en rapport om hva myndighetene kan gjøre for å bedre hjernehelsen i befolkningen (den første Lifebrain-rapporten: «How to promote citizens’ brain health?»).
