Stressnivået økte hos foreldre da Norge stengte ned
Forskningsfunn
|Publisert
Korona-nedstengningen fra mars til mai 2020 ga betydelig økt stressnivå blant foreldre. Men nedstengningen førte ikke til flere foreldrekonflikter, eller dårligere psykisk helse blant foreldrene. Det viser en studie fra Folkehelseinstituttet.
For mange foreldre ble hverdagen brått endret i perioden etter 12. mars 2020. Endringene økte bekymringer for jobbsituasjonen, egen økonomi, og egen og andres helse. Med stengte skoler og barnehager ble i tillegg ansvaret for opplæring og omsorg for barna overført til foreldrene, og muligheter for avlastning forsvant.
Spørreundersøkelsene i FHIs FamilieForSK-studie har gjort det mulig å undersøke hvilken effekt tiltakene for å hindre koronasmitte hadde på ulike forhold i familien. Ved å sammenligne svarene fra rundt 1000 familier om foreldrestress, psykisk helse og foreldrekonflikter før og etter 12. mars, har forskere fra FHI og Universitetet i Oslo fått en indikasjon på hvilken effekt de strenge smitteverntiltakene hadde på forhold som foreldres psykiske helse, grad av foreldrestress og forekomsten av destruktive konflikter mellom foreldrene.
– Resultatene tyder på at foreldrenes stressnivå økte betraktelig under nedstengningen, men at den første nedstengning ikke hadde noen negativ effekt på foreldrenes psykiske helse eller medførte flere konflikter dem imellom, sier forsker Maren Sand Helland ved Folkehelseinstituttet.
Tendensen viste snarere at nivået av verbalt aggressive konflikter og nivået av involvering av barn i konflikter var noe lavere blant foreldre som svarte i perioden med nedstenging enn de som svarte før. Den samme tendensen gjaldt for psykiske plager. Disse siste effektene var imidlertid svake.
Funnene tyder altså på at nedstengingen på generelt grunnlag medførte økt foreldrestress, men at den ikke påvirket foreldrenes konfliktnivå, eller grad av psykiske plager i et utvalg som er rekruttert fra ulike familievernkontor.
Figur 1. Effekten av nedstenging på utfallsmålene foreldres psykiske helse, foreldrestress og de tre foreldrekonfliktstrategiene (verbal aggresjon, fysisk aggresjon og involvering av barn i konfliktene). En signifikant effekt av nedstenging ses hvis den horisontale linjen ikke krysser den vertikale linjen, mens en ikke-signifikant effekt ses hvis den horisontale linjen krysser den vertikale linjen.
Lavere nivåer blant foreldre som bodde fra hverandre
– De noe lavere nivåene av verbal aggresjon og involvering av barn i foreldrekonflikter under nedstengingen, var markant tydeligere for foreldre som bodde fra hverandre sammenlignet med foreldre som bodde sammen, sier Helland.
Hun forteller at de ikke fant andre interaksjonseffekter, noe som betyr at effekten av nedstengingen på foreldrenes psykiske helse, stressnivåer og foreldrekonflikter var like sterke eller svake uavhengig av foreldrenes økonomi, alder på yngste barn og hvor omfattende konflikter foreldrene hadde før pandemien.
Klarte seg bra i første del av pandemien
– Foreldrene som deltok i denne studien, klarte seg generelt bra gjennom den første delen av pandemien dersom vi ser på foreldrenes psykiske helse og nivåene av destruktive konflikter. Det gjaldt også familier som hadde flere vansker og belastninger før pandemien, sier Helland.
Økt foreldrestress kan selvsagt være skadelig over tid, men i denne første delen av pandemien synes det altså som at foreldrene også opplevde resiliens (kapasitet til å håndtere stress og påkjenninger). Kanskje fordi det økte stresset hadde en kjent kilde.
Selv om foreldrene som svarte under nedstengingen ikke hadde et høyere nivå av psykiske plager og konfliktnivå sammenlignet med de som svarte før pandemien, hadde foreldrene i utvalget høyere nivåer av psykiske plager enn gjennomsnittet for den voksne befolkningen i Norge. Hjemmesituasjonen kan derfor ha vært belastende for barna i utgangspunktet. I tillegg ble mange hjelpetjenester stengt ned, noe som kan ha forverret vanskene til foreldre og barn på lengre sikt.
FamilieForSK-studien har skrevet mer om betydningen av stengte hjelpetjenester i artikkelen Hjelpe- og velferdstjenester under covid-19-pandemiens første fase: familiers behov, udekkede behov og hjelpesøkende atferd.
Målte stressnivået med spørsmål i spørreundersøkelser
I studien ble foreldrenes stressnivå undersøkt gjennom tre spørsmål fra «Parental stress scale». Foreldrene svarte på en skala fra 1 (veldig uenig) til 5 (veldig enig) på følgende tre påstander:
- Det å ha omsorg for barnet mitt/barna mine krever noen ganger mer tid og energi enn det jeg har.
- Noen ganger bekymrer jeg meg for om jeg gjør nok for barnet mitt /barna mine.
- Jeg føler meg overveldet av ansvaret med å være forelder.
FamilieForSK-studien er finansiert av Norges Forskningsråd og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BufDir).
