Mye større risiko for psykiske lidelser hos barn av foreldre med lav inntekt

–  Oppsiktsvekkende

De nye resultatene avdekker store forskjeller i psykiske lidelser hos barn, og forskjellene var større for gutter enn jenter.

– De store forskjellene i psykiske lidelser etter foreldres inntekt er oppsiktsvekkende, spesielt med tanke på at inntektsforskjellene i Norge er relativt små sammenlignet med andre land, sier Jonas Minet Kinge, forsker ved Senter for fruktbarhet og helse i Folkehelseinstituttet og førsteamanuensis i helseøkonomi ved Universitet i Oslo.

Forskerne fant at diagnosen ADHD bidro mest til ulikhetene i psykiske lidelser, etterfulgt av angst og depresjon blant barn og unge. Likevel var alle psykiske lidelser vanligere blant barn med foreldre med lav inntekt, sammenliknet med barn fra høyinntektsfamilier. Unntaket var spiseforstyrrelser hos jenter, som ikke hadde noen sammenheng med foreldres inntekt.

– Vi undersøkte mulige forklaringsmekanismer og fant at hvorvidt barna vokste opp i samme husholdning som en eller to foreldre og om foreldrene selv hadde psykiske lidelser, forklarte deler av variasjonen i psykiske lidelser hos barn.

Dette er første gang forekomst av psykiske lidelser blant barn er beregnet for så detaljerte inntektsgrupper i Norge og deretter analysert for å studere mulige forklaringsmekanismer. Det er også det første studiet som har utført egne analyser på subgrupper, som utenlandsadopterte, for å undersøke forskjeller i psykiske lidelser etter adoptivforeldrenes inntekt.

Resultater

Resultatene fra studien viser følgende når vi sammenlikner den rikeste og den fattigste prosenten av barna, ut fra foreldrenes inntekt:

• Psykiske lidelser var høyest blant gutter fra det laveste inntektsnivået. I denne gruppen var 15,4 % diagnostisert med psykiske lidelser. Disse guttene hadde mer enn fire ganger så høy andel diagnostisert med psykiske lidelser sammenliknet med guttene fra husholdningene med den høyest inntekten (Figur 1).
• Den laveste forekomsten av psykiske lidelser finner vi blant jenter med de rikeste foreldrene. I denne gruppen var 2,8 % diagnostisert med psykiske lidelser. I den andre enden av skalaen hadde jenter med  foreldre med lavest inntekt en forekomst på 11,4 %.

ADHD, angst og depresjon forklarer mest av ulikhetene

Denne studien bekrefter tidligere funn om sammenhenger mellom barns psykiske lidelser og foreldres inntekt. Den nylig publiserte studien til Kinge og kolleger er én av få studier som inkluderer et bredere spekter av psykiske lidelser i analysen. Forskerne fant at diagnosen ADHD bidro mest til ulikhetene i psykiske lidelser, etterfulgt av angst og depresjon blant barn og unge (Figur 2).

Kan være flere forklaringer

Blant de viktigste faktorene som kan forklare ulikhetene i psykiske lidelser hos barn og unge trekker forskerne fram:

• hvorvidt foreldrene har psykiske lidelser selv
• sosiodemografiske faktorer, som foreldrenes utdanning og hvorvidt husholdningen består av én eller to foreldre
• barnas alder
• kommunale inntektsulikheter
• genetikk

Forskerne har utført flere delstudier for å undersøke om disse faktorene kunne forklare forskjellene i psykiske lidelser hos barn og unge. Svarene bekrefter tidligere funn om at hvorvidt barn vokser opp med en eller to foreldre, foreldrenes utdanningsnivå i tillegg til psykiske lidelser hos foreldre alle er faktorer som har en klar sammenheng med forekomsten av psykiske lidelser hos barn.

– Det er også vanligere at barn fra lavinntektshusholdninger vokser opp med enslige foreldre, foreldre med lav utdanning og foreldre med psykiske lidelser. Sånn sett kan disse faktorene være med å bidra til ulikhetene vi observerer etter inntekt, sier Kinge.

Forskerne fant også at forskjellene i forekomsten av psykiske lidelser etter foreldres inntekt var større for eldre barn, sammenlignet med yngre barn.

Sosiale faktorer spiller inn

Forskerne gjorde også en analyse kun på utenlandsadopterte barn, altså familier hvor barn og foreldre ikke er genetisk i slekt med hverandre. Slike analyser kan ta høyde for at foreldre og barn vanligvis har felles genetikk, som kan påvirke både psykisk helse og inntekt. De fant en større andel psykiske lidelser hos adopterte barn som bodde i familier med lav inntekt enn i familier med høy inntekt.

– Sammenhengen mellom foreldres inntekt og psykiske lidelser hos adopterte barn støtter hypotesen om at en del av bakgrunnen for psykiske lidelser hos barn og unge skyldes sosiale faktorer. Men sammenhengen var klart lavere enn i befolkningen ellers, forklarer Kinge.

Likevel understreker Kinge at denne studien ikke entydig kan konkludere med at lav inntekt forårsaker psykiske lidelser. Lavinntektsfamilier har ofte andre utfordringer samtidig.

– Studier fra Sverige og andre land tyder på at det ikke er pengene i seg selv som gjør at barn av foreldre med lavere inntekt har såpass mye mere psykiske lidelser som vår studie viser. For eksempel kan tilgang til helseinformasjon, medfødte egenskaper, fosterliv og oppvekst og andre miljøforhold være viktige, sier Kinge.

‒ Vi må forske mer på årsakene. Heldigvis har vi et forskermiljø i Norge som har kompetanse på å kople store registerdata som kan brukes til å gjøre mer detaljerte analyser enn det de kan i de fleste andre land, slik denne studien også viser, avslutter Kinge.

Om studien

Studien inkluderte 1.354.393 barn fra 5 til 17 år i perioden 2008–2016.

Gjennomsnittsalder i studien var 11.2 år.

Familiens inntekt ble definert som summen av begge foreldres inntekt, etter skatt og justert for inflasjon ved bruk av den norske konsumprisindeksen.

Inntektsdata er hentet fra skatteregistre og inkluderte lønnsinntekter, inntekt i forbindelse med selvstendig næringsvirksomhet, kapitalinntekter, pensjoner og statlig bistand som for eksempel uføretrygd.

Data om diagnostiserte psykiske lidelser er hentet fra KUHR (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner) og Norsk pasientregister (NPR) og inkluderer refusjonsdata fra primær- og spesialisthelsetjenesten.

Referanse

Parental income and mental disorders in children and adolescents: prospective register-based study av Jonas Minet Kinge, Simon Øverland, Martin Flatø, Joseph Dieleman, Ole Røgeberg, Maria Christine Magnus, Miriam Evensen, Martin Tesli, Anders Skrondal, Camilla Stoltenberg, Stein Emil Vollset, Siri Håberg, Fartein Ask Torvik i International Journal of Epidemiology, dyab066, https://doi.org/10.1093/ije/dyab066 Publisert 11. mai 2021

Ordforklaringer

Prosentiler for foreldres inntekt

1-prosentilen: 99 prosent av foreldre har høyere inntekt

25-prosentilen: 25% har lavere inntekt

99-prosentilen: 99 prosent har høyere inntekt og 1 prosent har lavere