Bruker kokain for å kontrollere helgefylla
Bruker kokain for å kontrollere helgefylla
Forskningsfunn
|Publisert
Kokainbruk blir i film og tv assosiert med penger, luksus og et rusmiddel for eliter. En utelivsstudie i Oslo viser et annet bilde av kokainbruk enn det som ofte tegnes i mediene og populærkulturen.
Kokainbruk blir i film og tv assosiert med penger, luksus og et rusmiddel for eliter. En utelivsstudie i Oslo viser et annet bilde av kokainbruk enn det som ofte tegnes i mediene og populærkulturen. Mange synes det var viktigere å bruke kokain for å kontrollere helgefylla enn selve rusopplevelsen som stoffet gav.
Som en del av Utelivsstudien ved Folkehelseinstituttet har stipendiat ved avdeling for rusmidler og tobakk, Marit Edland-Gryt, gjort dybdeintervjuer med unge voksne som bruker kokain når de fester på byen i helgene. Målet var å få en bedre forståelse av hvorfor kokain er et utbredt rusmiddel i utelivet og undersøke hvordan og hvorfor det brukes.
Resultatene er publisert i det amerikanske tidsskriftet Journal of Drug Issues. Hele artikkelen kan leses her: Cocaine Rituals in Club Culture: Intensifying and Controlling Alcohol Intoxication.
Utelivsstudien har i en tidligere undersøkelse vist at bruken av kokain er mer utbredt og vanlig enn først antatt. 10–11 prosent av de omtrent 1100 som ble intervjuet med spørreskjema utenfor utesteder i Oslo opplyser å ha brukt kokain i løpet av de siste 48 timene, og ca. 25 prosent oppgav å ha brukt kokain minst én gang, målt i 2014 og 2017.
Kokain som «prestasjonsdop»
Intervjuene med unge voksne viste at kokain ofte blir brukt for å kontrollere alkoholrusen, sier Edland-Gryt.
– Kokain ble beskrevet som et ideelt rusmiddel for å balansere alkoholrusen. Deltakerne beskrev at med kokain kunne man være både beruset og samtidig skjerpet og klar for det som måtte oppstå ute på byen. Kokain ble brukt for å oppnå et kontrollert tap av kontroll, fastslår Edland-Gryt.
Det som overrasket mest i intervjuene med unge voksne i Oslo, var hvordan de så på bruken av kokain som et slags «prestasjonsdop» for å kunne drikke mer på byen.
– De brukte kokain for å kunne drikke lenge og mye, som et slags hjelpemiddel for å klare å stå løpet ut og ikke bli sørpe full. De unge voksne på byen i Oslo brukte kokain for å gjenvinne kontrollen igjen og igjen, etter at de kjente at de ble for fulle av alkohol. Etter en linje eller en nøkkel med kokain følte de seg skjerpet, og klare for å drikke mer.
Fellesskapet og ritualene rundt bruken
Det kollektive ved bruken ble understreket som viktig. Bruken av kokain var en del av helgefylla og det å være ute på byen.
– Grenseovergangen fra det som var lovlig til det som ikke var lovlig, ble beskrevet som et viktig ritual, der spenningen var knyttet til overtredelsen. Deltakerne opplyste at det ulovlige ved rusmiddelet knyttet dem sammen, sier Edland-Gryt.
Bruken av kokain ble sett på som frivillig risikotaking som ikke var ekstrem, men som likevel fordi det var ulovlig, hadde en spenning knyttet til seg. Det å sniffe sammen på toalettet på utestedet ga en følelse av sterke sosiale bånd. Dette var mulig å oppnå også når de kun drakk alkohol, men ble beskrevet som sterkere når de sniffet kokain. I en dansk studie om kokain kalles kokain «den sociale rus».
– Kokain er et stoff som deltakerne i studien mente gav en behagelig ruseffekt, uten for stor endring i bevisstheten, og som gjorde det enkelt å drikke mye og fremdeles fremstå som skjerpet. I tillegg var det et funksjonelt rusmiddel fordi det kunne tas relativt lett på utesteder, og det var tilgjengelig for å kjøpe i utelivet, selv om det var ulovlig.
I utelivet i Oslo blir kokain hovedsakelig brukt i pulverform, og kokain er ifølge den samme studien det mest brukte illegale rusmiddelet i byens uteliv etter cannabis.
Viktig å også formidle de problematiske sidene ved kokainbruk
Selv om mange unge voksne var begeistret for kokain som en del av festingen, uttrykte mange av dem samtidig bekymring for mer langsiktige ulemper eller konsekvenser av bruken, som fare for avhengighet og påvirkning på hjernen ved langvarig bruk parallelt med et høyt alkoholkonsum.
Kokain er et rusmiddel som blir ansett som verken ufarlig eller veldig farlig, midt mellom stoffer som cannabis og heroin. Kokain er likevel et problematisk rusmiddel, mye på grunn av potensialet for avhengighet. I tillegg er det slik at kombinasjonen av alkohol og kokain kan være mer skadelig enn stoffene hver for seg.
– Farmakologisk er det slik at det dannes et nytt stoff i kroppen, en metabolitt – kokaetylen – når man inntar alkohol og kokain samtidig. Denne metabolitten gir økt eufori for den som bruker alkohol og kokain sammen, men er mer giftig for hjertet, leveren og hjernen og dermed mer skadelig. Disse aspektene er det viktig å nå ut med informasjon om, poengterer Edland-Gryt.
Tiltak for å få ned kokainbruk
Et tiltak som er gjennomført på mange utesteder i Oslo er å fjerne dolokkene for å forhindre sniffing av kokain på «rene» flater. Denne studien viser at dette kanskje ikke er et så aktuelt tiltak for å forebygge kokainbruk.
– De unge voksne som er intervjuet, sier at de «aldri i livet» ville lagt kokain de skulle sniffe på dolokket og heller ikke på vasken, av hygieniske grunner. De sa at de helst sniffet fra nøkkelen sin, eller fra gropen i håndleddet når de strekker ut tommelen, eller har med ferdigklippede sugerør hjemmefra som de stikker ned i posen med kokain.
At flere av de intervjuede uttrykte bekymring knyttet til den langsiktige konsekvenser av bruken av kokain og alkohol, gjør at det kan være et forebyggingspotensiale ved å gi balansert informasjon til de unge voksne. Edland-Gryt understreker at det er en utfordring å balansere informasjonen til unge voksne slik at de oppfatter advarslene som relevante for sin bruk.
På bakgrunn av kunnskapen fra denne studien vil det å gi relevant informasjon om bruk av kokain og hvilke negative konsekvenser det har, kunne være god forebygging, poengterer forskeren.
– Med relevant menes en informasjon som ikke oppleves som ensidig negativ. I dette tilfellet vil det for eksempel kunne bety at de kortsiktige fordelene for den som bruker stoffet anerkjennes i kommunikasjonen, i tillegg til at man understreker de langsiktige negative konsekvensene av bruk av kokain sammen med et høyt alkoholkonsum. Dette vil ut fra den kunnskapen vi har, være langt smartere enn å fjerne dolokk på utestedene, avslutter Edland-Gryt.
Om studien
Studien er basert på intervjuer med 28 unge voksne om motivene for bruk av kokain. De 28 personene (18 menn, 10 kvinner) var en del av de omtrent 1100 personene som ble intervjuet med spørreskjema utenfor 12 utesteder i Oslo sentrum i 2014. De som hadde brukt kokain ble intervjuet i lange intervjuer, to timer i gjennomsnitt, og intervjuene var preget av samtale mellom forskeren og den som ble intervjuet.
