Kikhostevaksine (pertussis) – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Kikhostevaksine inngår i barnevaksinasjonsprogrammet i form av kombinasjonsvaksiner.
Sykdommen
Kikhoste skyldes bakterien Bordetella pertussis. Inkubasjonstiden er 5–21 dager (oftest 7–10 dager) og følges av et katarralsk stadium (forkjølelse) på en ukes tid. I typiske tilfeller følger det paroksystiske stadium (anfallstadium) som er kjennetegnet av kraftige hosterier med forsert inspirasjon (kiking). Hosten kan vare opptil 2-3 måneder (hundredagershoste). Forløpet er ofte ukarakteristisk hos personer som tidligere er vaksinert eller har gjennomgått sykdommen.
Kikhoste smitter ved dråpesmitte. Smittsomheten er størst de første 1-2 ukene når symptomene er uspesifikke, eller inntil 5 dager etter påbegynt antibiotikabehandling. Også delvis immune personer med subklinisk sykdom kan være smittespredere (1).
Hosteanfallene kan ledsages av brekninger. Komplikasjoner sees særlig hos spedbarn, hvorav pneumoni, otitt og vekttap ikke er sjeldne. Alvorlige komplikasjoner som atelektaser, bronkiektasier, emfysem og pulmonal hypertensjon relatert til ekstrem leukocytose forekommer. Hjerneskade (encefalopati) er den mest alvorlige komplikasjonen og skyldes hypoksi og intrakranielle blødninger. Dødsfall forekommer først og fremst hos spedbarn, men er svært sjeldent i Norge i dag.
Mer om sykdommen og epidemiologien:
Kikhostevaksine
Kikhostevaksine har vært tilgjengelig i Norge fra slutten av 1940-årene og ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet fra 1952 i form av kombinert difteri-tetanus-pertussisvaksine (DTP) i spedbarnsalder. Til barn født 1998 og senere gis også en full dose difteri-tetanus-kikhoste-poliovaksine (DTP-IPV) i tidlig skolealder og en redusert dose difteri-stivkrampe-kikhoste-poliovaksine (dtp-IPV) før utgang fra ungdomsskolen. Den siste dosen er innført fra skoleåret 2013-2014.
Til og med 1997 ble det brukt kikhostevaksine framstilt av hele, drepte kikhostebakterier (helcellevaksine). Den ga mye bivirkninger, særlig feber (hos over 40 %) og smertefulle lokalreaksjoner. Siden lokalreaksjoner har tendens til å øke med alder og antall doser, var ikke helcellevaksinen anbefalt til store barn og voksne, hverken som grunnvaksinasjon eller boosterdoser. Fra 1998 brukes kikhostevaksine som består av rensede komponenter fra kikhostebakterien (acellulær kikhostevaksine). Det finnes fIere ulike acellulære kikhostevaksiner med 1-5 kikhostevaksinekomponenter. Boostervaksiner til ungdom og voksne har lavere antigeninnhold enn det som brukes til basisvaksinasjon.
Kikhostevaksine er bare tilgjengelig i kombinasjonsvaksiner. Acellulær kikhostevaksine har aldri vært tilgjengelig som enkeltkomponentvaksine her i landet.
Acellulær kikhostevaksine forkortes ofte aP eller Pa. I denne framstillingen brukes P som betegnelse på kikhostevaksine (pertussisvaksine), også acellulær vaksine, siden helcelle kikhostevaksine ikke har vært tilgjengelig i Norge siden 31.12.1997.
- Difteri-tetanus-kikhoste-polio-Hib-vaksine (DTP-IPV-Hib) har ATC-kode J07CA06 og SYSVAK-kode KOM06.
- Difteri-tetanus-kikhoste-polio-Hib-HepB-vaksine (DTP-IPV-Hib-HepB) har ATC-kode J07CA09 og SYSVAK-kode KOM09.
- Difteri-tetanus-kikhoste-poliovaksine, både full dose (DTP-IPV) og redusert dose (dtp-IPV) har ATC-kode J07CA02 og SYSVAK-kode KOM02.
- Difteri-tetanus-kikhostevaksine (DTP, dtp) har ATC-kode J07AJ52 og SYSVAK-koden er DTP52.
Fullstendig preparatomtale (SPC) finnes ved søk på vaksinens produktnavn eller ATC-kode på legemiddelsøk på Direktoratet for medisinske produkters nettsider.
Indikasjoner og målgrupper
Vaksinen brukes for å forebygge kikhoste.
Folkehelseinstituttet anbefaler kikhostevaksine til:
- Spedbarn og skolebarn i henhold til det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet (henholdsvis DTP-IPV-Hib-HepB-vaksine, DTP-IPV og dtp-IPV)
- Gravide: fortrinnsvis i svangerskapsuke 24, men det er også mulig å vaksinere senere i svangerskapet. Tilbudet er nytt fra mai 2024 og tilbys for å beskytte det nyfødte barnet. Se temasiden om kikhostevaksine til gravide.
- Ved nærkontakt med mulig smitteførende personer, avhengig av tidligere vaksinasjonsstatus. Se kapittel om kikhoste (pertussis) i smittevernhåndboka for helsepersonell
- Helsepersonell som tar hånd om pasienter som ikke bør utsettes for kikhostesmitte, avhengig av tidligere vaksinasjonsstatus. Se kapittel om yrkesvaksinasjon i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell
- Foreldre, søsken og andre nærkontakter til uvaksinerte spedbarn, avhengig av tidligere vaksinasjonsstatus, spesielt ved utbrudd i nærmiljøet
- Boostervaksinasjon av voksne
Acellulær kikhostevaksine kan brukes i alle aldre. Gjennomgått kikhoste er ikke kontraindikasjon mot vaksinen og øker ikke risikoen for vaksinebivirkninger. Selv om gjennomgått sykdom gir beskyttelse mot kikhoste bør barna allikevel grunnvaksineres med DTP-Polio-Hib-HepB vaksine, da vaksinering med de øvrige vaksinekomponentene er vanskelig å gjennomføre i praksis.
Etter gjennomført barnevaksinasjon anbefales det å ta boostervaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio ca. hvert 10. år. Spesielt aktuelt er boosterdose med kikhostevaksine for personer med spedbarn i huset og personer som arbeider med spedbarn eller andre sårbare grupper. Kikhostevaksine finnes kun i kombinasjonsvaksiner. For at boostervaksinene skal ha full effekt, må personen tidligere være grunnvaksinert mot disse sykdommene. Personer som ikke tidligere er grunnvaksinert, bør tilbys basisvaksinasjon (tre doser).
Kontraindikasjoner
- Alvorlig reaksjon på tidligere dose av samme vaksine. Det kan likevel være aktuelt å gi vaksinen under utvidet beredskap.
- Akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C
- Ustabil eller mulig progredierende nevrologisk sykdom som ikke er ferdig utredet kan være god grunn til å utsette vaksinasjon.
Kikhostevaksine til gravide
Acellulær kikhostevaksine ansees som trygg i svangerskapet. Ved vaksinasjon i svangerskapet vil mors antistoffer overføres til barnet og gir barnet beskyttelse mot alvorlig kikhoste fra fødselen og frem til barnet selv kan vaksineres. Vaksinen har derfor vært benyttet siden 2010 til vaksinasjon av gravide, og er tatt inn i vaksinasjonsprogram til gravide i mer enn 30 land (2). Fra mai 2024 tilbys gravide kvinner gratis kikhostevaksine gjennom barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. I en rapport fra 2019, har FHI vurdert kikhostevaksinasjon til gravide som et effektivt og trygt tiltak har for å hindre tilfeller hos spedbarn (3). Ammende kvinner kan også vaksineres.
- Vaksinasjon av gravide mot kikhoste for å hindre sykdom hos spedbarn
- Kikhostevaksine til gravide – temaside
- Vaksinasjon av gravide og ammende – vaksinasjonshåndboka for helsepersonell
Bivirkninger til difteri-stivkrampe-kikhostevaksine
- Acellulær kikhostevaksine gir betydelig mindre bivirkninger enn helcellevaksine (4). Bivirkninger til ikke-levende vaksiner oppstår vanligvis i løpet av 1-2 døgn etter vaksinasjon og er kortvarige.
- Lokalreaksjon i form av rødhet, hevelse og smerter ved injeksjonsstedet forekommer hos mer enn 10 % av de vaksinerte.
- Feber over 38 °C i løpet av første 1-2 døgn hos 5-10 % av spedbarn som får sekskomponentvaksine. Så høy feber som 40 °C forekommer hos under 1 % (4), derfor bør barnet i slike tilfeller vurderes med tanke på behandlingstrengende infeksjonssykdom.
- Forbigående hodepine er vanlig, og forekommer oftere hos større barn og voksne
- Uro, irritabilitet, gråt, uvelbefinnende, søvnighet, appetittløshet i løpet av første 1-2 døgn etter vaksinasjon
- Hypoton-hyporesponsiv episode hos < 1:10 000. Se kapittel om bivirkninger etter vaksinasjon i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell.
- Feberkramper (sjelden)
- Straksallergiske reaksjoner kan sannsynligvis forekomme
Forsiktighetsregler
I produsentenes omtale av de ulike vaksinene mot kikhoste, er det oppgitt enkelte reaksjoner som man skal være oppmerksom på. Reaksjonene har vært knyttet til mistenkte bivirkninger etter helcellevaksinen som ikke lengre brukes i det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Erfaringen er at slike reaksjoner er sjeldne med dagens kombinasjonsvaksiner som inkluderer acellulær kikhostevaksine, og ikke forekommer oftere enn for vaksiner mot andre sykdommer. Dersom barn får de følgende reaksjonene, bør helsestasjonslege vurdere barnet før gjentatt bruk av samme vaksine: barn som i løpet av de første 48 timene etter vaksinasjon får feber over 40,0 °C (rektalt) som ikke skyldes andre identifiserte årsaker, kollaps eller sjokklignende tilstand med slapphet, blekhet og nedsatt kontakt med varighet fra få minutter til en times tid (hypoton-hyporesponsiv episode), vedvarende utrøstelig skriking i tre timer eller mer eller langvarig, uvanlig høyfrekvent skrik eller som innen 3 døgn får kramper som ikke er typiske feberkramper.
Det må understrekes at det aldri er påvist varig nevrologisk skade som følge av langvarig intens skriking eller hypoton-hyporesponsive episoder, verken i forbindelse med helcellevaksine eller acellulær kikhostevaksine.
Anbefalt vaksinasjonsregime
Vaksinen settes intramuskulært.
- I barnevaksinasjonsprogrammet tilbys DTP-IPV-Hib-Hep B-vaksine ved alder 3, 5 og 12 måneder. I det norske programmet er minimumsintervallet mellom 1. og 2. dose 2 måneder og minimumsintervallet mellom 2. og 3. dose er 6 måneder. Det er ingen maksimumsintervall. Premature barn født før svangerskapsuke 32, skal tilbys en ekstra dose (dose 0) DTP-IPV-Hib-Hep B ved alder 6-8 uker. I skolealder tilbys DTP-IPV (full dose) på 2. klassetrinn (ved 7-årsalder) og dtp-IPV (redusert dose) på 10. klassetrinn (ved 15-årsalder).
- Kikhostevaksine til gravide som en del av barnevaksinasjonsprogrammet tilbys som én vaksinedose av dTtp-vaksinen i svangerskapsuke 24. Dersom vaksinen ikke er blitt gitt i uke 24 kan den settes helt frem til fødsel.
- Ved økt smitterisiko kan første dose gis så tidlig som ved 6-ukersalder og dosene kan gis med så korte intervaller som 4 uker. Hvis intervallene mellom første og andre dose er kortere enn 8 uker, eller hvis første dose er gitt før alder 8 uker, anbefales det å gå over til firedoseprogram (3 tette spedbarnsdoser med 4. dose 6-12 måneder etter 3. dose). Les mer i kapittel om barnevaksinasjonsprogram i ulike land og tilpasning til norsk program i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell.
- Hvis et delvis vaksinert barn utsettes for kikhostesmitte, kan en vaksinedose tidlig i inkubasjonstiden bedre beskyttelsen. For barn under to år som har fått en eller ingen vaksinedose og utsettes for kikhostesmitte, er i tillegg antibiotikaprofylakse indisert, se kapittel om kikhoste (pertussis) i smittevernhåndboka for helsepersonell.
- Boostervaksinasjon av voksne består av én dose kombinasjonsvaksine og kan være aktuelt når det er 10 år eller mer siden forrige vaksinedose. Kortere intervall kan være indisert ved for nærkontakter av kikhostetilfeller eller ved behov for noen av de andre komponentene i kombinasjonsvaksinen.
Varighet av beskyttelsen og behov for boosterdoser
Etter fullvaksinering med 3 doser er over 85 % av barna beskyttet mot klassisk kikhoste (5). For den tidligere brukte helcellevaksinen, er det beregnet at vaksineindusert beskyttelse mot kikhoste varer i 4-12 år. For acellulær kikhostevaksine er beskyttelsen kortere (5). Tidligere vaksinerte personer får ofte mildere forløp hvis de rammes av kikhoste.
Bestilling og utlevering av vaksine
Kikhostevaksine til barn og gravide inngår i barnevaksinasjonsprogrammet i form av kombinasjonsvaksiner som finansieres over statsbudsjettet og utleveres fra Folkehelseinstituttet. Også forsinket basisvaksinasjon frem til 20 år skal dekkes gjennom barnevaksinasjonsprogrammet.
Til personer som har gjennomgått stamcelletransplantasjon dekkes vaksinen av Folketrygden etter bestemmelsene i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. § 4, punkt 3 (blå resept). Vaksine på blå resept rekvireres fra apotek eller Folkehelseinstituttet.
Det er ingen refusjonsordning for kombinasjonsvaksiner som inneholder kikhostevaksine til andre personer eller på andre indikasjoner.
Oversikt over tilgjengelige preparater og priser blir kontinuerlig oppdatert på nettsiden Preparater og priser (FHI) .