Influensavaksine – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Informasjon om influensavaksiner som er tilgjengelig i Norge. Influensavaksiner står i en særstilling blant vaksinene fordi de stadig må tilpasses endringer i influensaviruset.
Influensa
Det er to typer influensavirus, influensa A og influensa B, som hvert år forårsaker epidemier i den kalde årstiden her i landet, vanligvis i perioden november til mars. Et spesielt trekk ved influensavirus er at de stadig forandrer seg, dels ved mindre endringer fra år til år (drift), dels ved større plutselige forandringer (skift). Det medfører at immunitet etter gjennomgått sykdom eller vaksinasjon kan ha begrenset varighet, og vaksinene evalueres derfor årlig.
Omfanget av vinterens epidemi vil avhenge av hvor stor del av befolkningen som har beskyttende immunitet mot årets virus. Det er vanlig at flere ulike influensavirus sirkulerer hver sesong. Etter større virusendringer vil svært få ha beskyttelse mot sykdommen. Med jevne mellomrom er endringen i et influensa A-virus så store at man får en pandemi, med millioner av sykdomstilfeller over hele verden.
Du kan lese mer om influensavirus og -sykdom i kapittel om influensa i smittevernhåndboka for helsepersonell.
Figur 1. Influensalignende sykdom i Norge i utvalgte influensasesonger. Diagrammet viser prosentandel konsultasjoner for ”influensalignende sykdom” av alle legekonsultasjoner per uke (Kilde: Covid-19, influensa og andre luftveisinfeksjoner Rapport uke 20 2024).
Sesonginfluensavaksiner
Influensavaksiner står i en særstilling blant vaksiner fordi de må tilpasses stadige endringer hos virus. Vaksinens sammensetning evalueres derfor to ganger i året for henholdsvis nordlig og sørlig halvkule. Endringer i virussammensetningen gjøres etter anvisning fra WHO [1].
Sesonginfluensavaksiner som er tilgjengelig i Norge inneholder antigener fra tre eller fire influensavirustyper: to influensa A-stammer og én eller to influensa B-stammer. Fire typer sesonginfluensavaksine er tilgjengelig i Norge:
- Inaktivert injeksjonsvaksine (inaktivert vaksine, IIV) er godkjent for alle over alder 6 måneder.
- Adjuvantert inaktivert injeksjonsvaksine (adjuvantert inaktivert vaksine, aIIV) til personer over 50 år.
- Høydose inaktivert injeksjonsvaksine til personer over 60 år.
- Levende svekket influensavaksine (levende attenuert influensavaksine, LAIV) er godkjent for aldersgruppen 2-17 år. Vaksinen administreres som nesespray.
Målgrupper for influensavaksinasjon
Årlig sesonginfluensavaksinering anbefales først og fremst til personer som risikerer alvorlig sykdom eller død hvis de blir syke med influensa (risikogrupper). Personer i risikogruppene som skal til land på den sørlige halvkule i deres influensasesong (mai-oktober), bør vaksinere seg før avreise. Fortrinnsvis med vaksine tilpasset den sørlige halvkule om den er tilgjengelig. Vaksinering av risikogrupper kan også vurderes før reiser til tropiske strøk, men her kan sesongmønsteret variere og er gjerne mindre utpreget.
Folkehelseinstituttet publiserer før hver influensasesong oppdaterte vaksinasjonsanbefalinger både for risikogrupper og andre målgrupper som bør la seg vaksinere mot sesonginfluensa, se faktaboks under. Kunnskapsgrunnlag for influensavaksinasjon i vaksinasjonshåndboka beskriver bakgrunnen for anbefalingene
Risikogrupper
Følgende personer har økt risiko for alvorlig sykdom og død ved influensasykdom, og anbefales derfor influensavaksine:
- Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
- Alle fra fylte 65 år
- Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko skal også få tilbud om influensavaksine
- Prematurt fødte barn, særlig barn født før uke 32 i svangerskapet, fra 6 måneder (kronologisk alder) til 5 år
- Barn og voksne med:
- kronisk lungesykdom (inkludert astma)
- kronisk hjerte-/karsykdom (annet enn velregulert høyt blodtrykk), spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon.
- diabetes mellitus, type 1 og 2
- kronisk leversvikt
- kronisk nyresvikt
- kronisk nevrologisk sykdom eller skade, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet og/eller hostekraft
- nedsatt immunforsvar som følge av sykdom eller behandling av sykdom (f.eks. organtransplanterte, kreft, HIV, reumatoid artritt og andre sykdommer)
- svært alvorlig fedme (KMI over 40)
- annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege (f.eks. personer med medfødte kromosomavvik, genetiske syndromer og sammensatte kromosomavvik som ikke er klassifisert annet sted)
Andre målgrupper
I tillegg anbefales influensavaksine til følgende grupper, primært for å beskytte andre (indirekte beskyttelse):
- Helsepersonell og andre ansatte i helse- og omsorgstjenesten som har nær kontakt med pasienter ved behandling eller pleie
- Personer som bor sammen med (eller er tilsvarende nære) immunsupprimerte
- Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser
- Saneringspersonale og andre som jobber med mistenkt eller bekreftet influensasyk tamfugl i henhold til risikonivå 3 i Mattilsynets Plan for forebygging og bekjempelse av aviær influensa. Hensikten med å tilby sesonginfluensavaksine til denne gruppen er å redusere sannsynligheten for samtidig smitte med både fugleinfluensavirus og sesonginfluensavirus. En slik dobbelt smitte kan en svært sjelden gang føre til at arvematerialet fra virusene blander seg så det oppstår nye virustyper med nye egenskaper. Sesonginfluensavaksinen beskytter ikke mot fugleinfluensavirus.
Inaktivert influensavaksine
Disse vaksinene består av virusdeler (splittvaksiner; f.eks. Vaxigriptetra®) eller rensede overflateproteiner fra virus (subenhetsvaksiner; Influvac Tetra®).
Per i dag inneholder disse vaksinene to influensa A-stammer og to influensa B-stammer (firevalent vaksine).
Virus til vaksinene dyrkes i befruktede hønseegg eller i cellekultur. Etter dyrking inaktiveres virusene, vanligvis med formalin. Deretter splittes virusene i biter og gjennomgår ulik grad av rensing (avhengig av vaksinetype; splitt eller subenhet), før vaksinene formuleres ferdig.
Inaktivert sesonginfluensavaksine har ATC-kode J07BB02 og SYSVAK-kode FLU02.
Fullstendige preparatomtaler (SPC) finnes ved søk på vaksinens produktnavn eller ATC-kode på legemiddelsøk på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter.
Indikasjoner inaktivert influensavaksine
Vaksinen brukes for å forebygge sesonginfluensa.
Folkehelseinstituttet anbefaler influensavaksine først og fremst til personer som risikerer alvorlig sykdom eller død hvis de blir syke med influensa og til personer som kan smitte spesielt sårbare pasienter, se Målgrupper for influensavaksinasjon. Inaktivert influensavaksine kan brukes fra alder 6 måneder, og er eneste alternative influensavaksine for aldersgruppen 18-50 år.
Kontraindikasjoner inaktivert influensavaksine
- Alvorlig reaksjon på tidligere dose av samme vaksine
- Alvorlige straksallergiske reaksjoner mot egg (For nærmere omtale, se avsnitt under om eggeallergi)
- Kjent allergi mot andre innholdsstoffer i vaksinen
- Alder under 6 måneder, fordi sikkerhet og effekt av vaksinen hos så små barn ikke er undersøkt
- Akutt infeksjon med feber over 38 °C
Graviditet, amming og inaktivert influensavaksine
Influensa kan ha et alvorlig forløp hos gravide kvinner og spedbarn. Inaktivert influensavaksine anbefales derfor til gravide i 2. og 3. trimester dersom de er gravide i influensasesongen. Gravide i 1. trimester som tilhører andre målgrupper for influensavaksinasjon skal også få tilbud om vaksine. Vaksinen beskytter både moren og barnet, og medfører ingen økt risiko for fosterskade, fosterdød eller for tidlig fødsel.
Nærmere omtale av influensavaksinasjon av gravide og underlag for denne anbefalingen finnes i artikkel om temaet i kunnskapsgrunnlaget for influensavaksinasjon:
Inaktivert influensavaksine kan gis til ammende. Mer om dette er beskrevet i kapittelet om vaksinasjon av gravide og ammende i vaksinasjonshåndboka:
Bivirkninger inaktivert influensavaksine
Bivirkninger av ikke-levende vaksiner begynner som regel kort tid etter vaksinasjon, og sjelden senere enn etter 2 døgn. Bruk av inaktivert influensavaksine forårsaker svært sjelden alvorlige medisinske hendelser [1].
- Lokalreaksjon med rødhet, ømhet og/eller hevelse på injeksjonsstedet (5 – 20 %)
- Allmennsymptomer med feber, muskelsmerter og generell uvelhet (1 – 10 %)
- Allergiske reaksjoner (generell urtikaria, anafylaksi) (meget sjelden)
Hyppigheten av bivirkninger kan variere med vaksinetype og preparat.
Nevrologiske og immunologiske tilstander rapporteres svært sjelden i sammenheng med influensavaksinasjon. For nærmere omtale av Guillain-Barrés syndrom, oculo-respiratorisk syndrom og alvorlig straksallergisk reaksjon mot rester av eggeprotein i vaksinen, se vaksinasjonshåndboka:
Anbefalt vaksinasjonsregime inaktivert influensavaksine
Anbefalt injeksjonsteknikk (i.m. eller s.c.) varierer mellom preparatene. Vaksinen kan gis samtidig med andre vaksiner på annet injeksjonssted.
- For barn over 6 måneder og voksne anbefales dose på 0,5 ml.
- Barn under 9 år som ikke tidligere er vaksinert mot sesonginfluensa bør få to doser med intervall på minst 4 uker, alle andre skal ha én dose [1]
Vaksinen bør gis før vinterens influensasesong (dvs. fra oktober til desember). Vaksinasjon under en influensaepidemi, dvs. etter at sykdomssesongen er i gang, har trolig en mer begrenset effekt. Vaksine anbefales likevel for personer i høyrisikogruppene som ikke er blitt vaksinert før sykdomssesongen begynner.
Beskyttelse etter vaksinasjon og behov for revaksinasjon - inaktivert influensavaksine
Full effekt av vaksinasjon inntrer i løpet av 1-2 uker. Hvor god beskyttelse vaksinen gir påvirkes blant annet av hvilket virus som sirkulerer og hvor god overensstemmelse det er mellom vaksinen og sirkulerende virus. De senere år har effekten mot laboratoriebekreftet influensasykdom i gjennomsnitt ligget rundt 60 %.
Immuniteten en person oppnår etter influensavaksinasjon kan variere i styrke og varighet. I noen tilfeller varer immuniteten i mange år - kan hende livet ut - i andre tilfeller kan immuniteten tape seg merkbart allerede noen få måneder etter vaksinasjonen. I tillegg er influensavirus i stadig forandring. De som bør unngå influensa sikrer seg derfor best ved å ta vaksinen hvert år.
Adjuvantert inaktivert influensavaksine
Adjuvantert inaktivert influensavaksine (Fluad Tetra "Seqirus") har antigener fra 4 ulike stammer; to influensa A-stammer (A(H1N1) og A(H3N2)) og to influensa B-stammer (B-Victoria og B-Yamagata).
Virus til vaksinen dyrkes i befruktede hønseegg. Etter dyrking inaktiveres og splittes virusene. Overflateantigenene haemagglutinin og neuraminidase ekstraheres og renses. Antigenene blir så tilsatt adjuvansen MF59C.1, salter og vann.
- Adjuvantert inaktivert sesonginfluensavaksine har ATC-kode J07BB02 og SYSVAK-kode AII02
- Preparatomtale (SPC) Fluad Tetra (Direktoratet for medisinske produkter)
Indikasjoner adjuvantert inaktivert influensavaksine
Vaksinen brukes for å forebygge sesonginfluensa hos personer eldre enn 50 år.
Fluad Tetra brukes som en del av influensavaksinasjonsprogrammet til beboere over 50 år i sykehjem og omsorgsboliger/forsterkede botilbud, samt til personer over 50 år med omfattende behov for helserelatert bistand fra hjemmetjenesten.
I sesongen 2024/25 kan adjuvantert inaktivert influensavaksine bare bestilles til beboere over 50 år i sykehjem og omsorgsboliger/forsterkede botilbud, samt til personer over 50 år med omfattende behov for helserelatert bistand fra hjemmetjenesten (som definert i KOSTRA).
Kontraindikasjoner adjuvantert inaktivert influensavaksine
- Alvorlig reaksjon på tidligere dose av samme vaksine
- Alvorlige straksallergiske reaksjoner mot egg ( For nærmere omtale, se avsnitt under om eggallergi)
- Kjent allergi mot andre innholdsstoffer i vaksinen
- Akutt infeksjon med feber over 38 °C
Graviditet, amming og adjuvantert inaktivert influensavaksine
Vaksinen er kun indisert til personer over 50 år. Den skal ikke brukes til kvinner som kan være gravide eller som ammer.
Bivirkninger adjuvantert inaktivert influensavaksine
Bivirkninger av ikke-levende vaksiner begynner som regel kort tid etter vaksinasjon, og sjelden senere enn etter 2 døgn. Bruk av adjuvantert inaktivert influensavaksine forårsaker svært sjelden alvorlige medisinske hendelser, men hyppigheten av milde lokalreaksjoner og allmennsymptomer er høyere enn etter vanlig inaktivert vaksine.
- Lokalreaksjon med rødhet, smerte, ømhet og/eller hevelse på injeksjonsstedet (opp mot 30 %)
- Allmennsymptomer med feber, frysninger, muskelsmerter og generell uvelhet (omtrent 5-10 %)
- Allergiske reaksjoner (generell urtikaria, anafylaksi) (sjelden)
Nevrologiske og immunologiske tilstander rapporteres svært sjelden i sammenheng med influensavaksinasjon. Nærmere omtale av Guillain-Barrés syndrom, oculo-respiratorisk syndrom og alvorlig straksallergisk reaksjon mot rester av eggeprotein i vaksinen finner du i vaksinasjonshåndboka
Anbefalt vaksinasjonsregime adjuvantert inaktivert influensavaksine
Vaksinen gis som én dose på 0,5 ml og skal sette intramuskulært i deltoidmuskelen. Vaksinen må ikke gis subkutant eller intravaskulært. Det er ingen tilgjengelige kliniske data om samtidig administrering av Fluad Tetra med andre vaksiner. Hvis Fluad Tetra skal brukes samtidig med en annen vaksine, bør den administreres på separate injeksjonssteder og helst i hver sin arm.
Samtidig vaksinering med koronavaksiner og Fluad Tetra bør unngås for særlig skrøpelige pasienter på grunn av noe høyere risiko for bivirkninger ved samvaksinering.
Vaksinen bør gis før vinterens influensasesong (dvs. fra oktober til desember). Vaksinasjon under en influensaepidemi, dvs. etter at sykdomssesongen er i gang, kan ha en mer begrenset effekt. Vaksine anbefales likevel for personer i høyrisikogruppene som ikke er blitt vaksinert før sykdomssesongen begynner.
Beskyttelse etter vaksinasjon og behov for revaksinasjon - adjuvantert inaktivert influensavaksine
Full effekt av vaksinasjon inntrer i løpet av 2 uker. Hvor god beskyttelse vaksinen gir påvirkes blant annet av hvilke virus som sirkulerer og hvor god overensstemmelse det er mellom vaksinen og sirkulerende virus. De senere år har effekten av vanlig inaktivert influensavaksine mot laboratoriebekreftet influensasykdom i gjennomsnitt ligget rundt 60 % blant friske voksne, men er lavere blant eldre personer. Adjuvantert vaksine er vist å gi bedre immunrespons hos eldre enn vanlig inaktivert vaksine og har også vist seg å gi bedre beskyttelse mot laboratoriebekreftet influensa.
Immuniteten en person oppnår etter influensavaksinasjon kan variere i styrke og varighet. I noen tilfeller varer immuniteten i mange år - kan hende livet ut - i andre tilfeller kan immuniteten tape seg merkbart allerede noen få måneder etter vaksinasjonen. I tillegg er influensavirus i stadig forandring. De som bør unngå influensa sikrer seg derfor best ved å ta vaksinen hvert år.
Les mer om effekt av adjuvantert inaktivert influensavaksine i kapittelet om Influensavaksine til særlig pleietrengende eldre.
Høydose inaktivert influensavaksine
Høydose inaktivert influensavaksine (Efluelda Tetra®, Sanofi Pasteur) har antigener fra 4 ulike stammer; to influensa A-stammer (A(H1N1) og A(H3N2)) og to influensa B-stammer (B-Victoria og B- Yamagata).
Virus til vaksinen dyrkes i befruktede hønseegg. Etter dyrking inaktiveres og splittes virusene. Overflateantigenene hemagglutinin og neuraminidase ekstraheres og renses. Mengden hemagglutinin per virusstamme er 60 µg per dose, altså fire ganger mer enn i tradisjonell vaksine.
- Høydose inaktivert sesonginfluensavaksine har ATC-kode J07BB02 og SYSVAK-kode HFL02
- Preparatomtale (SPC) Efluelda Tetra (Direktoratet for medisinske produkter)
Indikasjoner høydose inaktivert influensavaksine
Vaksinen brukes for å forebygge sesonginfluensa hos personer eldre enn 60 år.
Høydose influensavaksine tilbys ikke som en del av influensavaksinasjonsprogrammet i sesongen 2024/25, og er heller ikke tilgjengelig fra apotek denne sesongen.
Kontraindikasjoner høydose inaktivert influensavaksine
- Alvorlig reaksjon på tidligere dose av samme vaksine
- Alvorlige straksallergiske reaksjoner mot egg (For nærmere omtale, se avsnitt under om eggallergi)
- Kjent allergi mot andre innholdsstoffer eller stoffer som kan forekomme i spormengder i vaksinen
- Akutt infeksjon med feber over 38 °C
Bivirkninger høydose inaktivert influensavaksine
Bivirkninger av ikke-levende vaksiner begynner som regel kort tid etter vaksinasjon, og sjelden senere enn etter 2 døgn. Bruk av høydose inaktivert influensavaksine forårsaker svært sjelden alvorlige medisinske hendelser, men hyppigheten av milde lokalreaksjoner og allmennsymptomer er høyere enn etter vanlig inaktivert vaksine. De fleste av disse reaksjonen inntreffer og forsvinner i løpet av 3 dager etter vaksinasjonen. De fleste av disse reaksjonene er milde til moderate i intensitet. I studier har man generelt sett at bivirkninger forekommer mindre hyppig hos deltagere fra 65 år og eldre enn hos deltagere i alderen 60-64 år.
- Lokalreaksjon med rødhet, smerte, ømhet og/eller hevelse på injeksjonsstedet (opp mot 43 %)
- Allmennsymptomer med hodepine, feber, frysninger, muskelsmerter og generell uvelhet (opp mot 15-24 %)
- Allergiske reaksjoner (generell urtikaria, anafylaksi) (sjelden)
Nevrologiske og immunologiske tilstander rapporteres svært sjelden i sammenheng med influensavaksinasjon. Forekomsten av slike bivirkninger er ikke kjent for høydose influensavaksine. Nærmere omtale av Guillain-Barrés syndrom, oculo-respiratorisk syndrom og alvorlig straksallergisk reaksjon mot rester av eggeprotein i vaksinen finner du i vaksinasjonshåndboka.
Anbefalt vaksinasjonsregime høydose inaktivert influensavaksine
Vaksinen gis som én dose på 0,7 ml og settes intramuskulært i deltoidmuskelen. Vaksinen kan også gis subkutant. Vaksinen skal ikke injiseres i setet, eller i områder der det kan være viktige nervestammer.
Det er ingen tilgjengelige kliniske data om samtidig administrering av Efluelda Tetra med andre vaksiner, med unntak av mRNA-koronavaksine.
Dersom Efluelda Tetra må gis samtidig som andre vaksiner til injeksjon, skal vaksinene gis i forskjellige armer.
Samtidig vaksinering med koronavaksiner og Efluelda Tetra bør unngås for særlig skrøpelige pasienter på grunn av noe høyere risiko for bivirkninger ved samvaksinering.
Vaksinen bør gis før vinterens influensasesong (dvs. fra oktober til desember). Vaksinasjon under en influensaepidemi, dvs. etter at sykdomssesongen er i gang, kan ha en mer begrenset effekt. Vaksine anbefales likevel for personer i høyrisikogruppene som ikke er blitt vaksinert før sykdomssesongen begynner.
Beskyttelse etter vaksinasjon og behov for revaksinasjon - høydose inaktivert influensavaksine
Full effekt av vaksinasjon forventes innen 2 uker. Hvor god beskyttelse vaksinen gir påvirkes blant annet av hvilke virus som sirkulerer og hvor god overensstemmelse det er mellom vaksinen og sirkulerende virus. De senere år har effekten av vanlig inaktivert influensavaksine mot laboratoriebekreftet influensasykdom i gjennomsnitt ligget rundt 60 % blant friske voksne, men er lavere blant eldre personer. Høydose influensavaksine er vist å gi bedre immunrespons hos eldre enn vanlig inaktivert vaksine og har også vist seg å gi bedre beskyttelse mot laboratoriebekreftet influensa.
Immuniteten en person oppnår etter influensavaksinasjon kan variere i styrke og varighet. I noen tilfeller varer immuniteten i mange år - kan hende livet ut - i andre tilfeller kan immuniteten tape seg merkbart allerede noen få måneder etter vaksinasjonen. I tillegg er influensavirus i stadig forandring. De som bør unngå influensa sikrer seg derfor best ved å ta vaksine hvert år.
Levende influensavaksine
Levende svekket (attenuert) influensavaksine (LAIV) i form av nesespray kom på markedet i Norge i 2013. Vaksinen beskytter mot to influensa A-stammer og en influensa B-stamme (Victoria). Vaksinen inneholder kuldeadapterte, temperaturfølsomme, svekkede influensavirus, fremstilt ved revers genteknologi og deretter dyrket i befruktede hønseegg. Vaksinevirusene replikerer godt i det kjølige miljøet i neseslimhinnen, men ikke ved vanlig kroppstemperatur. Virusreplikasjon fører til beskyttende immunitet. Det er ikke etablert grenseverdier for nivå av antistoffer eller immunceller som angir beskyttelse mot influensa etter vaksinasjon med LAIV [1].
Vaksinen har vært i bruk i flere år og har vært godkjent i USA siden 2003. En lignende vaksine har vært i bruk i Russland i mer enn 50 år [1]. I Storbritannia og i Finland er vaksinen tatt inn i barnevaksinasjonsprogrammet.
- Levende svekket influensavaksine (Fluenz) har ATC-kode J07BB03 og SYSVAK-kode FLU03.
- Preparatomtale (SPC) Fluenz (Direktoratet for medisinske produkter)
Indikasjoner levende influensavaksine
Vaksinen brukes for å forebygge sesonginfluensa hos barn og unge i alderen 2-17 år.
Folkehelseinstituttet anbefaler influensavaksine først og fremst til personer som risikerer alvorlig sykdom eller død hvis de blir syke med influensa, se Målgrupper for influensavaksinasjon.
Til barn og unge er levende nasal influensavaksine et alternativ til inaktivert influensavaksine [2]. Angående valg av vaksinetype for barn, se også tabell 1.
Kontraindikasjoner levende influensavaksine
- Alvorlig astma eller aktivt pustebesvær
- Bruk av acetylsalisylsyrepreparater
- Ubehandlede craniofaciale misdannelser
- Klinisk immunsvikt pga. tilstander eller immunsupprimerende legemidler, som f.eks. leukemi, lymfom, symptomatisk hiv-infeksjon, cellulær immunsvikt, høye doser kortikosteroider. Kortikosteroider i lav dose eller som substitusjonsterapi og hiv-infeksjon uten symptomer er ikke kontraindikasjon.
- Alvorlig allergi mot innholdsstoffer i vaksinen (se avsnitt under om eggeallergi)
- Akutt infeksjon med feber over 38 °C.
- Alder under to år fordi det ikke er funnet at vaksinen er trygg for så små barn. Hos barn under 12 måneder var det i studiene økt forekomst av sykehusinnleggelser etter vaksinasjon. I en klinisk studie ble det rapportert økning av pustebesvær hos barn mellom 1 og 2 år.
Graviditet
Levende attenuert influensavaksine skal ikke gis til gravide eller ammende kvinner.
Bivirkninger levende influensavaksine
I kontrollerte studier har alvorlige uønskede hendelser forekommet med samme hyppighet i vaksinegruppene som i placebogruppene. Vaksinevirusutskillelse en ukes tid eller mer etter vaksinasjon er vanlig.
- Nesetetthet (mer enn 10 %), rennende nese
- Hodepine, sykdomsfølelse, muskelsmerter, manglende appetitt, feber over 38 °C (mer enn 1 %)
- Hvesende respirasjon er rapportert, særlig hos barn under to år
Anbefalt vaksinasjonsregime levende influensavaksine
En vaksinedose består av 0,1 ml i hvert nesebor, totalt 0,2 ml.
- Barn under 9 år som ikke tidligere har fått sesonginfluensavaksine anbefales to doser med intervall på minst 4 uker.
- Alle andre barn anbefales 1 dose (0,1 ml i hvert nesebor) hver sesong.
Vaksinen bør gis før vinterens influensasesong (dvs. fra oktober til desember). Vaksinasjon under en influensaepidemi, dvs. etter at sykdomssesongen har begynt, har trolig en mer begrenset effekt. Vaksine anbefales likevel for barn i høyrisikogruppene som ikke er blitt vaksinert før sykdomssesongen begynner.
Beskyttelse etter vaksinasjon - levende influensavaksine
LAIV og IIV ansees som likestilte vaksinealternativer for aldersgruppen 2-17 år. Full effekt av vaksinasjon med LAIV inntrer i løpet av 1-2 uker. Beskyttelsen vaksinen gir påvirkes blant annet av hvilke virus som sirkulerer og hvor god overensstemmelse det er mellom vaksinen og sirkulerende virus. Beskyttelsen etter vaksinering med LAIV er bedre for de mindre barna som ikke har tidligere immunitet mot influensa. Beskyttelsesstudier gjort før 2009 viste en beskyttelse på 60-90 %. Observasjonsstudier gjort i årene etter influensapandemien i 2009, der vaksinen i økende grad er brukt i vaksinasjonsprogram i enkelte land, har imidlertid vist en noe lavere beskyttelse mot influensa A(H1N1) pdm2009.
De fleste studiene er gjort på friske barn. Det er foreløpig begrenset dokumentasjon for effekt hos personer i flere av risikogruppene som anbefales årlig influensavaksine.
Valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper
Barn i risikogrupper anbefales årlig vaksine mot sesonginfluensa [2]. Risikogruppedefinisjonene for barn er de samme som for voksne. For barn i alderen 2-17 år finnes det to prinsipielt ulike vaksinealternativer å velge mellom. Tabell 1 gir en oversikt over godkjent vaksinetype og vaksineeffekt i ulike aldersgrupper.
| Aldersgruppe | Vaksinevalg |
|
< 6 md |
Ingen influensavaksine godkjent |
|
6 - 23 md |
Inaktivert vaksine er eneste godkjente alternativ |
|
2 - 17 år |
Både levende og inaktivert vaksine er godkjent for denne aldersgruppen. Forskjellen i effekt mellom vaksinene varierer fra sesong til sesong og avhenger blant annet av hvilket virus som dominerer. En vaksinetype kan derfor ikke anbefales framfor en annen. Hvilken vaksine som foretrekkes må vurderes av den enkelte lege og foresatte på individuelt grunnlag. Kontraindikasjoner og vaksinasjonsregime er beskrevet ovenfor for hver vaksinetype. |
Influensavaksinasjon og eggeallergi
Alle influensavaksiner som er tilgjengelig i Norge er produsert fra virus som dyrkes i hønseegg. De kan derfor inneholde spor av eggeproteiner (ovalbumin) og mengden kan variere. Kravet for vaksiner solgt i Norge er at de skal inneholde mindre enn 1 µg/ml, men stort sett er mengden godt under dette nivået. I likhet med helsemyndighetene i flere andre land, anser Folkehelseinstituttet at:
- De aller fleste eggeallergikere kan vaksineres med influensavaksine hos fastlege, helsestasjon eller annet vaksinasjonssted med normal anafylaksiberedskap.
- Personer som har hatt alvorlig straksallergisk reaksjon/anafylaktisk sjokk etter inntak av eggeprotein, eller har hatt alvorlig straksallergisk reaksjon mot tidligere dose av influensavaksine, bør vaksineres under utvidet anafylaksiberedskap dersom de har behov for influensavaksine. De bør henvises til sykehus eller spesialist for vaksinasjon.
Bestilling og utlevering av influensavaksine
Veiledning for bestilling av influensavaksine til målgruppene for vaksinasjon blir sendt til kommuner og helseforetak hver vår, og vaksine blir sendt ut i september/oktober. Kommunene distribuerer selv videre til vaksinatørene (fastlegekontor, helsestasjon, andre).
Influensavaksinene til risikogrupper og øvrige målgrupper for influensavaksinasjon koster 106 kroner per dose i sesongen 2024/25. Det er samme pris for alle typer vaksiner i vaksinasjonsprogrammet.
Det er ingen fast pris for administrering av influensavaksine til risikogruppene utover vaksineprisen.
Helsepersonell med pasientkontakt, laboratoriepersonell som håndterer prøver som kan inneholde influensavirus, personer som jobber med levende griser, samt saneringspersonell og andre som jobber med mistenkt eller bekreftet influensasyk tamfugl skal få kostnader knyttet til vaksinering dekket av arbeidsgiver.
For sesongen 2024/25 kan influensavaksine både til risikogrupper og andre målgrupper for vaksinasjonsprogrammet, samt til personer utenom disse gruppen bestilles samlet fra Folkehelseinstituttet. Fluad Tetra kan bare bestilles til beboere over 50 år i sykehjem og omsorgsboliger/forsterkede botilbud, samt personer over 50 år med omfattende behov for bistand fra hjemmetjenesten (som definert i KOSTRA).
Influensavaksine (inaktivert) til personer som ikke er i målgruppene for vaksinasjonsprogrammet leveres fra apotek eller fra Folkehelseinstituttet.
Efluelda (høydose inaktivert injeksjonsvaksine) er ikke tilgjengelig i Norge denne sesongen.
Oversikt over tilgjengelige preparater og priser fra Vaksineforsyningen ved Folkehelseinstituttet blir kontinuerlig oppdatert på nettsiden Preparater og priser (FHI).
Vaksine mot pandemisk influensa
Hvis store endringer i virus gir grunn til å frykte en alvorlig pandemi, kan det være nødvendig å gjøre særskilte prioriteringer hva gjelder målgrupper for vaksinering. Dette gjelder først og fremst nøkkelpersonell i samfunnet og helsepersonell som skal ta seg av dem som blir syke [3;4].
Vaksiner mot pandemisk influensa inneholder andre aktive komponenter i tillegg til virusantigener. Dette for å øke effekten mot et helt nytt virus. Sesonginfluensavaksinene inneholder ikke disse stoffene. Informasjon om pandemivirusstamme vil ikke være tilgjengelig før pandemi oppstår. Preparatomtaler (SPC) for pandemivaksiner finnes på Medicines | European Medicines Agency (europa.eu)
