Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Røyking og sosial ulikhet

Publisert


Kort beskrivelse av hvordan røyking i Norge varierer med ulike indikatorer på sosial ulikhet, i hovedsak utdanning, yrke og innvandrerbakgrunn.


Hovedpunkter

  • Det er betydelig sosial ulikhet i andelen som røyker.
  • Populariteten til sigaretter tiltok på ulike tidspunkt i ulike samfunnslag. Dette har medført at forskjellene i røykeprevalens hos menn og kvinner, og i ulike utdanningsgrupper, har variert over tid.
  • Fordi dagligrøyking blant menn og kvinner med høgskole- eller universitetsutdanning nærmer seg null, vil utdanningsforskjellene i andel røykere etter alt å dømme bli mindre i årene framover.
  • Utbredelsen av røyking varierer mye mellom innvandrergrupper, og også mellom menn og kvinner innad samme etniske gruppe. Også i innvandrergruppene varierer røyking etter utdanning.

Røyking og sosial ulikhet

Et fremtredende trekk ved sigarettrøyking er sammenhengen med nær sagt alle mål på sosial ulikhet - som for eksempel utdanning, inntekt, yrke, sosial status og etnisitet -  og om man røyker eller ei (Huisman, Kunst and Mackenbach 2005b; Laaksonen et al. 2005; Layte and Whelan 2009; Lee et al. 1991; Lund and Lund 2005; Pampel and Rogers 2004; Peretti-Watel et al. 2009; Vedøy 2014).

I tillegg har sosial ulikhet betydning for hvilke tobakksprodukter som brukes (sigaretter, rulletobakk, sigarer, snus, m.m.) og hvordan de brukes (røykeintensitet og hvor ofte man røyker) (Sæbø 2013).

Det er viktig å merke seg at sosial ulikhet i røyking kan være et produkt av to ulike prosesser: ulikhet relatert til røykestart og til røykeslutt. I tillegg, hvis man undersøker én spesifikk form for tobakksbruk, for eksempel sigarettrøyking, kan forskjeller i bruk også være et resultat av at ulike grupper i ulik grad bytter ut sigarettrøyking med andre former for tobakk, for eksempel snus.

I likhet med de fleste andre vestlige land er røyking i Norge nå mest utbredt blant personer med kort utdanning, lav inntekt, de som står utenfor arbeidslivet og personer som jobber i manuelle yrker (Barbeau, Krieger and Soobader 2004; Huisman, Kunst and Mackenbach 2005a; Layte and Whelan 2009; Lund and Lund 2005; Lund 1996; West, Sweeting and Young 2007). Gitt de negative helseeffektene og den historisk store utbredelsen, er røyking en av hovedårsakene til sosial ulikhet i helse i de fleste vestlige land inkludert Norge (Danaei et al. 2009; Rognerud, Strand and Næss 2007; Vollset et al. 2006).

Et viktig trekk ved sigarettrøyking er at sammenhengen mellom sosial ulikhet og røyking har skiftet fortegn over tid. Fra å være et populært produkt blant menn fra den urbane elite på begynnelsen av 1900-tallet, ble røyking stadig mer populært blant menn fra alle samfunnslag og deretter blant kvinner. På samme måte som for introduksjonen av sigaretter, nådde også røykingen sitt toppunkt på ulike tidspunkt for ulike sosiale grupper. Det samme gjaldt for den etterfølgende nedgangen. Den høye utbredelsen og utbredelsesmønsteret gjør at sigarettrøykingens vekst og fall ofte blir beskrevet som en epidemi (Lopez, Collishaw and Piha 1994; Thun et al. 2012).

Utbredelsen av røyking over tid og betydningen av sosial status (utdanning og inntekt)

Røykeepidemien deles vanligvis inn i fire faser. I den første fasen (1900-1920) økte andelen røykere blant menn kraftig. Dagligrøyking blant kvinner økte noe, men var fortsatt uvanlig.

I den andre fasen (1920-1950) fortsatte økningen blant menn og nådde et toppunkt rundt 1950. På dette tidspunktet var røykeandelen over 60 % blant menn med høy eller middels inntekt og lang utdanning. Blant mannlige leger var andelen røykere hele 70 % (Bjartveit 2007). I denne fasen økte også andelen kvinner som røykte, og nådde det samme nivået som menn 20 år tidligere.

I den tredje fasen (1950-1980) begynte andelen røykere blant menn å synke, og da hurtigere blant menn med lang utdanning, og særlig leger. Røyking blant kvinner nådde sin maksimale utbredelse på 1970-tallet, cirka 15-20 år etter menn. I denne perioden røykte over 40 % av kvinner med middels eller lang utdanning og middels eller høy inntekt. Røyking blant kvinner med kort utdanning og/eller lav inntekt nådde toppen nesten 20 år senere (Lund 1996).

I den fjerde fasen (1980 til vår tid), falt andelen som røykte blant menn stabilt, uansett utdanningsnivå (figur 1). Blant kvinner økte sigarettens popularitet for grupper med maksimalt videregående utdanning fram mot slutten av 1990-tallet (figur 2). Deretter sank andelen i alle grupper.

Fra årtusenskiftet har utdanningsforskjellene mellom kjønnene vært små. I 2015-17 røykte rundt 24 % av kvinner og menn med kort utdanning, rundt 15 % av de med middels utdanning og rundt fem prosent av menn og kvinner med lang utdanning.

Røyking og sosial ulikhet figur 1

Figur 1: Andel dagligrøykere i ulike utdanningsgrupper1 blant menn. Perioden 1976-2015, treårig glidende gjennomsnitt. Vedleggstabell G1. Kilde: SIRUS, Statistisk sentralbyrå, Folkehelseinstituttet

 1 Fra og med 2007 ble kriteriet for fullført videregående utdanning endret. Konsekvensen var at personer som tidligere var i gruppen «Videregående skole», ble plasserte i gruppen «Grunnskole». Se SSBs nettside http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2006-09-14-01.html

Røyking og sosial ulikhet figur 2

Figur 2: Andel daglig-røykere i ulike utdanningsgrupper1 for kvinner. Perioden 1976-2016, treårig glidende gjennomsnitt. Vedleggstabell G2. Kilde: SIRUS, Statistisk sentralbyrå, Folkehelseinstituttet

1 Fra og med 2007 ble kriteriet for fullført videregående utdanning endret. Konsekvensen var at personer som tidligere var i gruppen «Videregående skole», ble plasserte i gruppen «Grunnskole». Se SSBs nettside http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2006-09-14-01.html

Sammenhengen mellom røyking og yrke

Om vi undersøker dagligrøyking etter yrke gjenfinner vi også en sosial gradient (figur 3). En samlet analyse av data for perioden 2013-17, viser at dagligrøyking var lite utbredt blant personer med akademiske yrker (seks til syv prosent) og blant høgskoleutdannede og ledere (rundt 10 %). Kjønnsforskjellene i andel røykere i disse gruppene var små.

Andelen dagligrøykere var vesentlig større blant prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere og renholdsarbeidere. Bønder, fiskere og håndverkere skilte seg ut ved at i menn i disse yrkene oftere røykte enn kvinner.

Røyking og sosial ulikhet figur 3

Figur 3: Andel dagligrøykere blant menn og kvinner etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK 08). Årene 2013-17 samlet. Vedleggstabell G3

Røyking blant personer med innvandrerbakgrunn

Over de siste tiårene har innvandring satt et stadig sterkere preg på ulike områder i samfunnet, dette gjelder også røyking. De første store innvandrergruppene kom på 1970- og 1980-tallet og bestod i hovedsak av arbeidsinnvandrere fra Tyrkia og Pakistan, samt flyktninger fra Vietnam, Sri Lanka og Iran. Innvandrerne brakte med seg svært forskjellige holdninger og vaner forbundet med røyking. I senere år, og særlig i etterkant av Schengen-samarbeidet, har det kommet nye grupper arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa. Av disse utgjør polakker den desidert største gruppen (Statistisk sentralbyrå 2016).

I tillegg til å ha stor betydning for de forskjellige befolkningsgruppenes røykevaner, er det sannsynlig at omfanget av røyking i ulike innvandrergruppene også kan ha betydning på omfanget av røyking i totalbefolkningen, særlig i de største byene der de fleste innvandrerne bor.

Røykevaner blant innvandrergrupper påvirkes av en rekke kulturelle forhold, både kulturelle og religiøse, men vil også påvirkes av møtet med majoritetsbefolkningen. Selv om vi ikke har direkte kunnskap om i hvor stor grad røykevaner spres mellom innvandrergruppene og majoritetsbefolkningen, eller mellom innvandrergruppene, er det sannsynlig at normer om røyking fra majoritetsbefolkningen i noen grad tas opp i minoritetsgrupper. I noen tilfeller kan påvirkningen også gå motsatt vei.

SSB har gjennomført levekårsundersøkelser blant innvandrere ved to anledninger, i 2005/06 (Blom 2008) og i 2016 (Vrålstad and Wiggen 2017). Undersøkelsene omfattet de største innvandrergruppene i de respektive periodene - Tyrkia, Irak, Iran, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka og Somalia.

Hovedfunnene fra undersøkelsen i 2016 var at røyking var vesentlig mer utbredt blant menn fra Tyrkia (36 %), Polen (35 %), Vietnam (30 %), Kosovo (27 %), Irak (26 %) og Iran (23 %) sammenliknet med gjennomsnittet for hele befolkningen. Blant menn fra Pakistan var andelen 19 %. Andelen som røykte daglig blant menn fra Afghanistan, Sri Lanka, Eritrea og Somalia var i samme størrelsesorden som for majoritetsbefolkningen (henholdsvis ni, syv, åtte, 12 og 13 %).

Blant kvinner var det en forskjell mellom dem som var født i Polen, Tyrkia, og Bosnia Hercegovina, der henholdsvis 21, 21 og 19 % røykte daglig, og kvinner som var født i Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Eritrea eller Somalia. I de sistnevnte landene var utbredelsen av røyking nærmest ikke-eksisterende, eller som i Vietnam, svært lavt (fire prosent) (Vrålstad and Wiggen 2017).

Blant de gruppene som ble inkludert ved begge undersøkelsestidspunktene, 2005/06 og 2016, hadde andelen som røykte daglig sunket over tid. For eksempel var andelen dagligrøykere blant menn fra Tyrkia og Irak henholdsvis 13 og 11 prosentpoeng høyere i 2006/06 sammenliknet med 2016 (Blom 2008).

Blant kvinner var andelene dagligrøykere i 2016 i stor grad på samme nivå som i 2005/06, med unntak av kvinner fra Iran der andelen hadde sunket fra 19 til åtte prosent.

Det er viktig å nevne at dette ikke nødvendigvis betyr at noen av de som røykte i 2005/06 hadde sluttet ti år senere. Det kan også være et resultat at det er kommet nye individer, som i mindre grad røyker, inn i gruppene.

Som for majoritetsbefolkningen er det naturligvis av interesse å vite om det også blant innvandrere er en utdanningsgradient i røyking. Imidlertid har vi her foreløpig kun tall fra en helseundersøkelse blant innvandrer som ble gjennomført i 2002 (Kumar 2008).

Den gang fant man at røykevanene blant ikke-vestlige innvandrerne, og særlig blant menn, varierte med utdanning, i likhet med majoritetsbefolkningen (Vedøy 2013). For kvinner gjaldt dette først og fremst de som var født i Tyrkia eller Iran. I disse to gruppene var andelen som røykte daglig størst blant de som hadde videregående utdanning (eller tilsvarende) som høyeste utdanningsnivå (figur 4).

Blant menn fra Vietnam og Pakistan var utdanningsgradienten i røyking i stor grad den samme som etnisk norske menn (figur 5). Blant menn fra Tyrkia og Iran fant man den samme trenden som for tyrkiske og iranske kvinner, at andelen var høyest blant de som hadde fullført videregående skole, men ikke høgskole eller universitetsutdanning.

Røyking og sosial ulikhet figur 4

Figur 4: Andel1 dagligrøykere blant kvinner etter innvandringsbakgrunn2 og utdanning, Oslo 2000/2002. Kilde: (Vedøy 2013)

1 Justert for alder, sivilstatus og om de vokste opp i Norge

2 Sri Lanka er ikke med da færre enn fem kvinner fra Sri Lanka rapporterte at de røykte daglig

Røyking og sosial ulikhet figur 5

Figur 5: Andel1 dagligrøykere blant menn etter innvandringsbakgrunn og utdanning, Oslo 2000/2002. Kilde: (Vedøy 2013)

1 Justert for alder og sivilstatus

Referanser

Barbeau, Elizabeth M., Nancy Krieger, and Mah-Jabeen Soobader. 2004. "Working Class Matters: Socioeconomic Disadvantage, Race/Ethnicity, Gender, and Smoking in NHIS 2000." Am J Public Health 94(2):269-78.

Bjartveit, Kjell. 2007. Hvit pest svart tjære: felttog mot farlige folkesykdommer på 1900-tallet. Oslo: Det norske medicinske Selskab.

Blom, Svein. 2008. "Innvandreres helse 2005/2006 " Pp. 62 in Rapporter. Oslo–Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Danaei, Goodarz, Eric L. Ding, Dariush Mozaffarian, Ben Taylor, Jürgen Rehm, Christopher J. L. Murray, and Majid Ezzati. 2009. "The Preventable Causes of Death in the United States: Comparative Risk Assessment of Dietary, Lifestyle, and Metabolic Risk Factors." PLoS Med 6(4):e1000058.

Huisman, M., A. E. Kunst, and J. P. Mackenbach. 2005a. "Educational inequalities in smoking among men and women aged 16 years and older in 11 European countries." Tobacco Control 14:106 - 13.

—. 2005b. "Inequalities in the prevalence of smoking in the European Union: comparing education and income." Preventive Medicine 40(6):756-64.

Kumar, Bernadette Nirmal. 2008. The Oslo immigrant health profile. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Laaksonen, Mikko, Ossi Rahkonen, Sakari Karvonen, and Eero Lahelma. 2005. "Socioeconomic status and smoking: Analysing inequalities with multiple indicators." Eur J Public Health 15(3):262-69.

Layte, Richard, and Christopher T. Whelan. 2009. "Explaining Social Class Inequalities in Smoking: The Role of Education, Self-Efficacy, and Deprivation." European Sociological Review 25(4):399-410.

Lee, A. J., I. K. Crombie, W. C. Smith, and H. D. Tunstall-Pedoe. 1991. "Cigarette smoking and employment status." Social Science & Medicine 33(11):1309-12.

Lopez, A. D., N. E. Collishaw, and T. Piha. 1994. "A descriptive model of the cigarette epidemic in developed countries." Tobacco Control 3(3):242-47.

Lund, K. E., and M. Lund. 2005. "Røyking og sosial ulikhet i Norge." Tidsskr Nor Lægeforen 125(5):560-63.

Lund, Karl Erik. 1996. Samfunnsskapte endringer i tobakksbruk i Norge i det 20. århundre [in Norwegian]. Oslo: Den Norske Kreftforening.

Pampel, Fred C., and Richard G. Rogers. 2004. "Socioeconomic Status, Smoking, and Health: A Test of Competing Theories of Cumulative Advantage." Journal of Health and Social Behavior 45(3):306-21.

Peretti-Watel, P., J. Constance, V. Seror, and F. Beck. 2009. "Cigarettes and social differentiation in France: is tobacco use increasingly concentrated among the poor?" Addiction 104(10):1718-28.

Rognerud, Marit, Bjørn Heine Strand, and Øyvind Næss. 2007. "Sosial ulikhet i helse: En faktarapport." Pp. 68 s., fig., tab. in Rapport / Nasjonalt folkehelseinstitutt. Oslo: Norwegian institute for public health

Statistisk sentralbyrå. 2016. "Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 1. januar 2016."

Sæbø, Gunnar. 2013. "Sigaretter, snus og status – Om livsstilsforskjeller mellom brukergrupper av ulike tobakksprodukter." Sosiologisk Tidsskrift 21(01):5-32.

Thun, Michael, Richard Peto, Jillian Boreham, and Alan D Lopez. 2012. "Stages of the cigarette epidemic on entering its second century." Tobacco Control 21(2):96-101.

Vedøy, Tord Finne. 2013. "The role of education for current, former and never-smoking among non-western immigrants in Norway. Does the pattern fit the model of the cigarette epidemic?" Ethnicity & Health 18(2):190-210.

—. 2014. "Tracing the cigarette epidemic: An age-period-cohort study of education, gender and smoking using a pseudo-panel approach." Social Science Research 48:35-47.

Vollset, Stein Emil, Randi Selmer, Aage Tverdal, and Håkon K. Gjessing. 2006. Hvor dødelig er røyking? Rapport om dødsfall og tapte leveår som skyldes røyking. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Vrålstad, Signe , and Kjersti Stabell (red.) Wiggen. 2017. "Levekår blant innvandrere i Norge 2016." Pp. 242 in Rapporter. Oslo–Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

West, P., H. Sweeting, and R. Young. 2007. "Smoking in Scottish youths: personal income, parental social class and the cost of smoking." Tobacco Control 16(5):329-35.