Trikinose – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Trikinose er en parasittsykdom forårsaket av rundmark. For mennesker er svinekjøtt den viktigste smittekilden, men kjøtt fra andre pattedyr kan inneholde trikiner, f.eks. hest, villsvin og bjørn.
Om trikinose
Det er påvist åtte arter og tre genotyper av rundmarken (nematoden) Trichinella som alle kan gi sykdom hos mennesker. Viktigst er Trichinella spiralis som er den arten mennesker oftest blir smittet av gjennom konsum av svinekjøtt. Den forekommer hos både tamme og ville pattedyr over hele verden, men er mest utbredd på den nordlige halvkule. De voksne markene er 2-4 mm lange. Dyr og mennesker smittes ved å spise larver innkapslet i rått eller dårlig varmebehandlet kjøtt. Larvene utvikler seg til voksne marker i tarmen. Hunnene frigjør levende larver som vandrer videre fra tarmen til ulike muskler.
Dyr blir vanligvis ikke syke av trikinose. Trikiner finnes sporadisk hos husdyr i Norge og ble siste gang påvist hos to svinebesetninger i Vestfold i 1994. Reservoaret for smitte til svin i Norge er vill fauna. Trikiner er vanlig hos rev i fastlands-Norge. I en studie utført ved Veterinærinstituttet i 1994/1995 og i 2002-2005 ble Trichinella-larver påvist i 19 av 393 undersøkte rødrever (4,8%).
Trichinella nativa er den trikinarten som vanligvis påvises i Norge, for eksempel i rødrev i fastlands-Norge og i ville dyr som rev, bjørn, sel og hval i arktiske strøk (polarrev og isbjørn på Svalbard). Trichinella nativa fra arktiske strøk samt alle trikiner i hestekjøtt ser ut til å tåle frysing bedre enn Trichinella spiralis. Trichinella britovi er utbredt fra Skandinavia i nord og til sørlige deler av Europa hvor den er påvist hos villsvin, men er også påvist hos norsk rødrev. Begge disse artene er moderat infeksiøs for svin, og kan forårsake sykdom hos mennesker.
Trikiner er et problem hos hester og villsvin i mange europeiske land, og flere av utbruddene har vært assosiert med trikiner i hestekjøtt. Villsvin er svært utbredt i Sverige hvor det felles nærmere 100 000 dyr årlig. Norske myndigheter ønsker så langt å hindre villsvin i å etablere seg i landet med levedyktige bestander, men i Sør-Norge observeres villsvin jevnlig i grensetraktene mot Sverige. Forekomst av trikiner hos ville dyr i Europa er oftest assosiert med slakteavfall fra svin i områder hvor parasitten forekommer i tamgris.
Historisk bakgrunn
Trikiner ble første gang beskrevet i 1835, og sammenheng med sykdom ble identifisert i 1860. I Tyskland var det i perioden 1860-1880 mange lokale, større utbrudd med nærmere 8500 tilfeller og over 500 dødsfall. Andre store utbrudd:
- 1961 Blekinge i Sverige, 338 tilfeller hvor smittekilden var påleggspølse av svinekjøtt
- 1975 Frankrike, 125 tilfeller forårsaket av importert hestekjøtt fra Polen
- 1985 Frankrike, 1073 tilfeller forårsaket av importert hestekjøtt fra Tyskland
- 1998 Italia, 92 tilfeller forårsaket av importert hestekjøtt fra Polen
- 1998 Frankrike, 404 tilfeller forårsaket av importert hestekjøtt fra Jugoslavia
- 2004 Tyrkia, 418 tilfeller forårsaket av kjøttboller med okse- og grisekjøtt
- 2007 Polen, 214 tilfeller forårsaket av kontaminert, rå pølse
Norge
Trikinose ble første gang beskrevet i Norge i 1882. Det største utbruddet av human trikinose i Norge var under annen verdenskrig da 600-700 tyske soldater ble smittet og syke. Utbruddet førte til at det ble innført trikinkontroll av alle slaktede griser. Siste tilfelle hos mennesker smittet i Norge var i 1980
Dagens situasjon
Trikinose forekommer i dag særlig i Sørøst-Asia, Latin Amerika og Afrika. Parasitten er ikke uvanlig i Øst-Europa og på Balkan både hos dyr og mennesker. Mindre humane utbrudd kan forekomme ellers i Europa, ofte knyttet til lokal produserte svine- og villsvinprodukter eller produkter laget av importert hestekjøtt. I 2019 ble det i EU/EØS-området rapportert 97 bekreftede og 44 sannsynlige tilfeller av trikinose. Flest tilfeller per 100 000 innbyggere ble rapportert fra Bulgaria, Kroatia, Latvia, Romania og Spania. Kildene for disse tilfellene var ofte inntak av svine- og villsvinkjøtt.
Trikinose i Europa følger en naturlig sesongvariasjon med flest tilfeller i januar og februar.
Smittemåte
Larver overføres til mennesker gjennom konsum av rått eller for lite varmebehandlet kjøtt. Larver frigjøres i tynntarmen hvor de vokser opp til kjønnsmodne marker, som så formerer seg videre. Trikiner smitter ikke fra person til person.
Inkubasjonstid
Vanligvis 1-2 uker (7-30 dager).
Symptomer og forløp
Alvorlighet korrelerer med antall inntatte larver, men mennesker ser ut til å kunne utvikle infeksjon selv etter inntak av få larver. Mild infeksjon kan være subklinisk. Ved alvorlig infeksjon kommer symptomene gjerne i to stadier: 1) Tarmstadiet oppstår vanligvis 1-2 uker etter man har konsumert infisert kjøtt. Larvene frigjøres i tarmen og modnes til voksne mark som trenger seg inn i tarmslimhinnen og frigjør nye larver.
Dette kan foregå i opptil fem uker. I dette stadiet kan man ha symptomer som magesmerter, kvalme, oppkast og diare. Deretter kommer 2) muskelstadiet der larvene i tarmveggen trenger ut i blodbanen og videre inn i muskulatur. Her kan larver og cyster leve i mange år. I muskelstadiet tilkommer symptomer som muskelsmerter, ømhet, muskelsvakhet og hevelser, som for eksempel periorbitalt ødem. Enkelte kan få problemer med å bevege tungen og bli tungpustet. Høy feber forekommer.
Diagnostikk
Trikinose diagnostiseres ved påvising av antistoffer i serum (serologi) og evt. vevsprøver fra infisert muskelvev. Biopsi bør tas minst fire uker etter smittetidspunktet. Trikinella-serologi kan sendes til Nasjonal referansetjeneste for serologisk parasittdiagnostikk ved UNN Tromsø (Universitetssykehuset Nord-Norge). Trikiner kan ikke påvises direkte i tarmen. Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for Trichinella og undersøker prøver fra dyr.
Forekomst i Norge
I perioden 1977-2018 er det til MSIS meldt tre tilfeller av trikinose. Siste rapporterte tilfelle av trikinose ervervet i Norge var i 1980. De siste to tilfellene ble meldt i 1996, begge hos innvandrere som var smittet i sine tidligere hjemland på Balkan.
Behandling
De fleste med trikinose blir frisk uten behandling, vanligvis i løpet av noen få måneder. Ved symptomgivende sykdom gis vanligvis antiparasittære medikamenter og ev. steroider.
Forebyggende tiltak
Trikiner drepes ved oppvarming til 68ºC og vanligvis ved frysing (-20º i 2 uker), men effekten av frysing er avhengig av vertsdyret. Fryseresistente trikiner kan forekomme i arktiske strøk.
Viltkjøtt fra bjørn og villsvin bør gjennomstekes/-kokes. Mattilsynet oppfordrer jegere til å få undersøkt alt slikt vilt, også det som skal konsumeres privat. Kontroll av dyremuskulatur utføres ved enkelte laboratorier i Norge.
Alle griser (inkludert villsvin) og hester undersøkes for trikiner ved slakting. For å forebygge trikiner hos gris er det forbudt å fôre griser med usteriliserte matrester. Oppholdsrom for gris må holdes fri for mus- og rotter. Det er også forbudt å benytte pelsdyrskrotter som fôr til andre pelsdyr.
Tiltak ved enkelttilfelle
Ingen spesielle tiltak i nærmiljøet ved importerte tilfeller.
Meldings- og varslingsplikt
Meldingspliktig til MSIS, gruppe A-sykdom. Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning eller laboratoriepåvisning av Trichinella-larver i muskelbiopsi eller spesifikk Trichinella antistoffrespons.
Kliniske kriterier er minst tre av følgende symptomer: feber, muskelsmerter, diaré, ansiktsødem, eosinofili, blødninger i subkonjunktiva, under negler eller retina. Med epidemiologisk tilknytning menes eksponering for forurenset mat eller eksponering for en felles kilde.
I tillegg skal lege, sykepleier, jordmor eller tannlege som mistenker eller påviser et tilfelle av trikinose, umiddelbart varsle kommuneoverlegen, som skal varsle videre til Folkehelseinstituttet. Dersom kommuneoverlegen ikke nås, varsles Folkehelseinstituttets døgnåpne Smittevernvakt direkte (tlf. 21076348).
Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd, ved mistanke om overføring med næringsmidler eller ved smitte fra dyr, se Varsling av smittsomme sykdommer.
Trikiner hos dyr skal varsles til Mattilsynet.
Gresk: thrix (hår)