Sars (Severe Acute Respiratory Syndrome) – håndbok for helsepersonell
Sist endret
Sars er en alvorlig luftveisinfeksjon forårsaket av et koronaviruset SARS-CoV-1. Viruset forårsaket en større global epidemi i 2002-2003.
Om sars
Koronavirusfamilien omfatter mange ulike virus som kan forårsake infeksjoner i mennesker og/eller dyr. Infeksjon hos mennesker gir vanligvis luftveisinfeksjon. Mange koronavirus gir bare forkjølelse, men andre kan gi mer alvorlig sykdom og i noen tilfeller forårsake dødsfall. SARS-CoV-1 forårsaket en global epidemi av sars (Severe Acute Respiratory Syndrome), en alvorlig luftveisinfeksjon, i 2002-2003. SARS-CoV-2 er et beslektet koronavirus som forårsaket covid-19-pandemien i perioden 2020-2022.
SARS-CoV-1 er påvist i en rekke eksotiske dyrearter som regnes som delikatesser i Kina. Det er sannsynlig at viruset har krysset artsbarrieren til mennesket fra ett eller flere slike dyr. Det er uklart hvor lenge mennesket skiller ut virus etter gjennomgått sykdom, men virusmengden avtar etter 1-2 uker. Smitteoverføring i inkubasjonsperioden og fra individer med asymptomatisk sykdom synes ikke å være av betydning for spredning av sars. Man regner med at det fortsatt finnes et dyrereservoar av viruset, og det er således ikke usannsynlig at nye epidemier kan gjenoppstå fra disse. Av denne grunn er det viktig med vedvarende beredskap.
Epidemien av sars startet sannsynligvis i Guangdong-provinsen i Sør-Kina i november 2002, men de kinesiske myndighetene informerte ikke da Verdens helseorganisasjon. Ikke før i februar 2003 ble det klart at det dreide seg om en epidemi med alvorlig, atypisk pneumoni med ukjent årsak. Sykdommen spredte seg til sykehus både i Hongkong og i Vietnam, og senere til Kina, Taiwan, Singapore og Canada. En stor del av spredningen utenfor Kina kunne tilbakeføres til en kinesisk lege som hadde bodd på et hotell i Hongkong. Gjester som hadde bodd i samme etasje tok senere med seg smitten til sine respektive hjemland. Viruset har antagelig eksistert lenge, men var trolig nytt hos mennesker.
Takket være internasjonal innsats for å bekjempe spredningen av sykdommen, fikk man kontroll med epidemien, og 5. juli 2003 erklærte Verdens helseorganisasjon at epidemien var over. I løpet av de første par årene etter 2003 er det beskrevet enkelte tilfeller knyttet til smitte i laboratorier i Singapore, Taiwan og Fastlands-Kina. I desember 2003 ble det også rapportert 4 sporadiske tilfeller i Guangdong-provinsen i Kina.
Totalt ble det globalt rapportert 8096 sannsynlige sars-tilfeller i 37 land med 774 dødsfall. De fleste syke hadde hatt nærkontakt med andre pasienter (hadde bodd sammen med, pleiet eller hatt direkte kontakt med kroppsvæsker fra syke) eller var sykehuspersonell som hadde behandlet sarspasienter.
Epidemiologisk situasjon
Global forekomst
Siden 2004 er det ikke registrert nye smittetilfeller.
Forekomst i Norge
Sars har vært nominativt meldingspliktig i MSIS siden 2003. Ingen tilfeller er diagnostisert i Norge.
Smittemåte
Sars smitter ved direkte eller nær kontakt med en syk person. De fleste tilfellene har oppstått hos helsepersonell og familiemedlemmer eller andre nærkontakter til syke. Den viktigste smittemåte er sannsynligvis dråpesmitte, og det betyr at risikoen for å smittes gjennom luft ved avstand på over 1-2 meter fra en pasient er liten. Direkte og indirekte kontaktsmitte kan også sannsynligvis forekomme, og under gitte forhold kan viruset overleve over ett døgn utenfor kroppen.
Inkubasjonstid
Inkubasjonstiden er 2-10 dager, vanligvis 4-5 dager.
Symptomer og forløp
I tidlig fase (første 3-7 dager) av sykdommen er de vanligste symptomene feber og generell sykdomsfølelse. Deretter følger respiratorisk fase med fremtredende nedre luftveissymptomer. Andre symptomer kan være myalgier, uvelhet, forkjølelsessymptomer, sår hals, diaré og hodepine. Total dødelighet under epidemien i 2003 var på global basis 9,6 prosent, men varierte med underliggende sykdom og alder. For personer under 25 år var dødeligheten under 1 %, men for de over 65 år var dødeligheten over 50 %.
Diagnostikk
Diagnosen kan verifiseres ved dyrkning av virus, nukleinsyreamplifisering, f.eks. PCR, og ved antistoffpåvisning. I tidlig fase av sykdommen er laboratoriemetodene relativt lite sensitive. Best sjanse for direkte påvisning av sars-coronavirus (ved dyrkning og PCR) har man rundt dag 10, da viruset skilles ut i størst mengde. Egnete prøvematerialer er luftveisprøver, feces, urin og blod. Parallelt med diagnostikk rettet mot SARS-CoV-1 må det testes for alternative årsaker til pneumoni. Denne differensialdiagnostikken bør primært utføres på lokalt laboratorium.
Folkehelseinstituttet har nasjonal referansefunksjon for koronavirus med alvorlig utbruddspotensiale. Referanselaboratoriet har metoder for påvisning og identifikasjon av viruset og bør kontaktes ved behov for slik testing, se Metodebok - Koronavirus med alvorlig utbruddspotensial.
Behandling
Det finnes ingen spesifikk behandling for sars. Sykdommene behandles symptomatisk, for eksempel med respiratorbehandling når dette er påkrevd. Rask legehjelp er viktig.
Sars er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser.
Forebyggende tiltak
Det finnes ingen vaksine eller forebyggende medisin mot sars. Som ved alle infeksjoner er god hånd- og hostehygiene viktige forebyggende tiltak.
Tiltak ved enkelttilfelle
Ved begrunnet mistanke om sars, er det viktig å igangsette adekvate smitteverntiltak for å hindre videre smittespredning. Folkehelseinstituttet kan gi råd i en slik situasjon.
Meldings- og varslingsplikt for sars
Meldingskriterier
Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning eller laboratoriepåvisning ved:
- Laboratoriepåvisning: sars-coronavirus påvist i et klinisk prøvemateriale ved isolering eller nukleinsyreundersøkelse
eller - Eventuell påvisning av sars-coronavirus-spesifikke antistoff i serum.
Med klinisk forenlig tilfelle og epidemiologisk tilknytning menes:
- Enkeltstående tilfelle som siste 10 dager har hatt
- et arbeid assosiert med økt risiko for eksponering for sars-coronavirus (f.eks. i laboratorium eller med dyr som blir regnet som reservoar for viruset) eller
- nærkontakt med et bekreftet tilfelle/tilfelle under utredning eller
- opphold i et område med pågående utbrudd av sars
eller
- Annet utbrudd på helseinstitusjon Tre eller flere personer (inkl. alle yrkesgrupper på institusjonen, pasienter og besøkende) i samme helseinstitusjon med debut av symptomer innen samme 10-dagersperiode og at det i institusjonen har vært laboratoriepåvisning av sars-coronavirus ved isolering eller nukleinsyre undersøkelse eller antistoff mot sars-coronavirus
Kliniske kriterier er:
- feber 38 grader celsius eller høyere og
- ett eller flere symptomer på nedre luftveissykdom (hoste, tungpusthet, pustevansker) og
- radiologisk holdepunkt for lungeinfiltrater forenlig med lungebetennelse eller respiratorisk distress syndrom (RDS), eller obduksjonsfunn forenlig med lungebetennelse eller RDS uten identifiserbar årsak og
- ingen alternativ diagnose kan gi en fullgod forklaring på sykdomsbildet.
Sars: Severe Acute Respiratory Syndrome
Sars er varslingspliktig
Sykdommen er varslingspliktig etter MSIS-forskriften § 3-1. Lege, sykepleier, jordmor eller tannlege som mistenker eller påviser et tilfelle, skal umiddelbart varsle kommuneoverlegen, som skal varsle videre til Folkehelseinstituttet. Dersom kommuneoverlegen ikke nås, varsles Folkehelseinstituttets døgnåpne Smittevernvakt direkte (tlf. 21076348).
Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved, se Varsling av smittsomme sykdommer.
Sars: Severe Acute Respiratory Syndrome