Nephropathia epidemica og andre hantavirusinfeksjoner – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Nephropathia epidemica er en zoonose forårsaket av puumalaviruset. Sykdommen kalles ofte for musepest. Sykdommen er mest utbredt i Norden og Øst-Europa.
Om nephropathia epidemica
Nephropathia epidemica forårsakes av Puumalavirus (PUUV), et virus i slekten hantavirus og i familien Bunyaviridae. Sykdommen ble første gang beskrevet i Sverige i 1934, og viruset ble påvist første gang i 1984. I Norge rammer nephropathia epidemica hovedsakelig personer som ferdes mye i skog og mark. I tillegg kan personer som gjør rent i hytter bli eksponert for viruset gjennom gnageravføring.
Flest tilfeller meldes fra Sør-Øst-Norge. Reservoar for viruset er gnagere, i Sør-Norge klatremus (Myodes glareolus), i Nord-Norge sannsynligvis rødmus (Myodes rutilus). Det er registrert ett dødsfall forårsaket av nephropathia epidemica i Norge (1998).
Andre hantavirusinfeksjoner
Hantavirus er zoonotiske virus som finnes over store deler av verden. Ulike virus er knyttet til ulike gnagerverter, og forekomst av sykdom overlapper med geografisk utbredelse av verten. Hantavirus forårsaker to typer sykdom hos mennesker, hemoragisk feber med nyreskade (hemorrhagic fever with renal syndrome (HFRS)) som sees i Europa og Asia og lungebetennelse (hantavirus pulmonar syndrom (HPS) / hantavirus cardiopulmonary syndrome (HCPS)) som sees i Amerika (1). Nephropathia epidemica regnes som en mildere variant av HFRS (2).
Hemorrhagic fever with renal syndrome
I Europa forårsakes de fleste tilfellene av Puumalavirus, men man ser også tilfeller forårsaket av Dobravavirus og Saaremavirus. Dobravavirus gir mer alvorlig sykdomsbilde og forekommer hovedsakelig i Sør-Øst-Europa. Saaremaavirus gir et mildere sykdomsbilde og forekommer i østlige deler av Europa (2;3). I Asia ser man tilfeller av Hantaanvirus og Seolvirus. Hantaanvirus er vanlig forekommende i Kina og Sør-Korea, og forårsaker den mer alvorlige koreansk hemoragisk feber. Seoulvirus gir mildere form av sykdom og forekommer hovedsakelig i Japan, Korea og Kina (1;4).
Hantavirus pulmonar syndrom
Ulike hantavirus forekommer ulike steder i Nord- og Sør-Amerika. Disse hantavirusinfeksjonene gir vanligvis alvorligere sykdomsbilde med mer nyreaffeksjon, lungeaffeksjon og blødninger. De mest alvorlige sykdomsformene er assosiert med Sin nombre virus, Andes virus, Araraquara virus og Juquitiba virus, mens Choclo virus og Laguna Negra virus er assosiert med mildere sykdom (1).
Epidemiologi
Situasjonen i Europa
Puumulaviruset opptrer endemisk i hele Europa, med unntak av UK og de fleste Middelhavsland (2). I Nord-Europa forekommer flest tilfeller i perioden september-mai, og det er vanlig med større utbrudd hvert 3.-4. år. Finland rapporterer flest tilfeller i Europa (5). I andre europeiske land er smågnagerpopulasjonen mer stabil, men i enkelte år med høye temperaturer kan bestanden av gnagere som spiser frø fra eike- og bøketrær øke betydelig og gi opphav til utbrudd av nephropathia epidemica på våren og sommeren.
I 2020 ble det i EU/EØS-området rapportert 1647 tilfeller av hantavirusinfeksjoner (Hantavirus infection. Annual Epidemiological Report for 2020. ECDC). Til sammen 85 % av tilfellene ble rapportert fra Finland og Tyskland. Flest tilfeller per 100 000 innbyggere ble rapportert fra Finland (21.1/100 000), etterfulgt av Estland (1.3/100 000), Slovakia (0.9/100 000) og Slovenia (0.7/100 000). 98% av tilfellene var forårsaket av Puumalavirus.
Forekomst i Norge
Nephropathia epidemica har vært nominativt meldingspliktig i MSIS siden 1981.
|
|
2016 |
2017 |
2018 |
2019 |
2020 |
2021 |
2022 |
2023 |
|
0-9 |
- |
2 |
- |
- |
- |
- |
2 |
- |
|
10-19 |
1 |
2 |
2 |
1 |
- |
2 |
2 |
1 |
|
20-49 |
3 |
13 |
10 |
4 |
4 |
17 |
11 |
9 |
|
Over 50 |
6 |
9 |
9 |
6 |
8 |
19 |
5 |
5 |
|
Totalt |
10 |
26 |
21 |
11 |
12 |
38 |
20 |
15 |
Bostedsfylke 2016-2023: Innlandet (46 tilfeller), Agder (24), Viken (tidl. Akershus, Buskerud, Østfold) (23), Vestfold og Telemark (21), Oslo (13), Nordland (8), Rogaland (5), Trøndelag (3), Vestland (6), Troms og Finnmark (0), Møre og Romsdal (1), Ukjent fylke (3).
Smittemåte
Mennesker kan bli smittet ved inhalasjon av aerosoler med virus fra ekskrementer, spytt og urin fra gnagere og sjeldne tilfeller gjennom bitt. Europeiske hantavirus smitter ikke fra person til person (1;2;5).
Inkubasjonstid
2-6 (oftest 2-3) uker (1;2).
Symptomer og forløp
Antagelig mange asymptomatiske infeksjoner. Varierende forløp, fra mild til mer alvorlig sykdom. Initialt sees akutt feber, hodepine, rygg- og/eller magesmerter, oppkast, diaré og synsaffeksjon (1;2;5). Etter noen dager med lite symptomer kan symptomer på akutt nyreaffeksjon opptre, dvs. ømhet nyrelosjer, oliguri, trombocytopeni, proteinuri og mikroskopisk hematuri. Sykdommen kan en sjelden gang gi nevrologiske komplikasjoner i form av meningoencefalitt og kramper. Kan også føre til lungeaffeksjon og lett hepatitt. Gjennomgått infeksjon gir livslang immunitet.
Diagnostikk
Påvisning av spesifikke IgM- og IgG-antistoffer i serumprøve. Alle mistenkte tilfeller om hantavirusinfeksjon bør få tatt serumprøve så snart som mulig etter symptomdebut. Det er viktig at man på laboratoriehenvisningen angir pasientens reiseanamnese (sted og tid). Infeksjon diagnostiseres som oftest ved påvisning av spesifikke antistoffer i serum eller signifikant antistoffstigning i serumpar tatt med 2-3 ukers intervall fra akuttprøven.
Ved klinisk mistanke om andre hantavirus enn puumalavirus etter reiser til endemiske områder, kan prøver sendes direkte til Folkehälsomyndigheten i Sverige.
Puumalavirusdiagnostikk utføres ikke lenger ved Folkehelseinstituttet, men kan utføres ved andre laboratorier i Norge, se Helseforetakenes hjemmesider, mikrobiologiportalen eller mikrobiologi metodebok.
Behandling
Ingen spesifikk behandling. I alvorlige tilfeller kan dialyse være aktuelt.
Forebyggende tiltak
- Ved rengjøring av hytter hvor det er eller har vært gnagere, bør våt klut anvendes. Kosting og støvsuging kan føre til at partikler fra gnagerekskrementer og urin virvles opp. For ekstra beskyttelse kan munnbind og gummihansker anvendes ved rengjøring der man ser mye gnagerekskrementer.
- Munnbind og hansker kan også vurderes ved arbeid med vedstabling o.l. hvor støv fra gnagerekskrementer kan virvles opp.
- For å unngå gnagere bør hull i hytter og hus i størst mulig utstrekning tettes, og matvarer bør oppbevares i tette bokser.
Det finnes ingen vaksine.
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Ingen spesielle tiltak. Ved utbrudd bør drikkevannskvaliteten vurderes.
Meldings- og varslingsplikt
Meldingspliktig til MSIS, gruppe A-sykdom. Kriterier for melding er laboratoriepåvisning av Puumala-virus antistoff IgM eller IgG serokonvertering eller signifikant antistofføkning i serumpar.
Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd:
Hantaan - elv i Korea, Puumula - sted i Finland, Dobrava - sted i Slovenia, Saaremaa – øy i Estland, spansk: sin nombre (uten navn), Andes - fjellkjede Sør-Amerika, El Choclo - sted i Los Santos provinsen Panama.