Veggedyr
Oppdatert
Veggedyr er et blodsugende insekt som er tett knyttet til mennesker. På grunn av resistens mot insektmidlene og økt reiseaktivitet har forekomsten av veggedyr økt kraftig over store deler av verden siden årtusenskiftet.
Utbredelse
Veggedyr (Cimex lectularius) er et blodsugende insekt som har mennesker som hovedvert. Arten finnes innendørs over hele verden, men har sin hovedutbredelse i mer kjølige strøk (1) og har i de senere år blitt mye mer vanlig i Norge (2).
En nær slektning, det tropiske veggedyr (Cimex hemipterus) som også har mennesker som hovedvert, finnes også globalt, men med hovedutbredelse i mer tropiske strøk. Denne arten er funnet kun en gang i Norge. Leptocimex boueti er den tredje arten som primært angriper mennesker, men denne finnes bare i Afrika (3). I Norge kan også flaggermustege (Cimex pipistrelli-gruppen) og svaletege (Cimex hirundinis) en sjelden gang komme innendørs og stikke mennesker.
Kjennetegn
Veggedyret er rødbrunt og har en oval og sterkt flattrykt kroppsform. Voksne er 5-6 mm lange og 3 mm brede. Nymfene ligner de voksne, men de er mindre og lysere i fargen. Eggene er 1 mm lange og hvite. Når veggedyr suger blod, svulmer de opp og får en mørkere farge (4). De mangler vinger, og munndelene danner en lang, leddelt sugesnabel som i hvile ligger rettet bakover under hodet og forkroppen. Sugesnabelen rettes forover når den brukes. I tillegg til utseende på selve dyret vil veggedyr skille ut et alarmferomon med en karakteristisk lukt som kan være fremtredende i rom med mange dyr (4;5). I veletablerte infestasjoner vil man også enkelt finne ekskrementflekker rundt skjulestedene. De sees da som små svarte, brune eller lysegrå flekker. De grå flekkene fluoriserer i UV-lys (385 nm).
Livssyklus
Veggedyr er blodsugere, og formering og utvikling er sterkt avhengig av temperatur og næringstilgang (3;6). De legger 5-8 egg per uke ved 23 ̊C (7) og kan produsere opp mot 200 egg i løpet av sitt voksne liv. Eggene limes fast til underlaget på veggedyrenes gjemmesteder. Det tar 4-21 døgn før det klekker en nymfe fra egget.
Nymfene har fem utviklingsstadier, og de må suge blod minst en gang mellom hvert stadium (8). Ved romtemperatur (22 ̊C) tar hele livssyklusen rundt 2 måneder (6). Ved lav temperatur kan utviklingstiden være ett år. Aktiviteten stopper opp når temperaturen faller under 10 ̊C.
Veggedyr kan leve uten mat i lang tid. Ved 10 ̊C har voksne klart seg uten blod i 485 dager, mens de minste nymfene kan klare seg i opptil ni måneder (9). Selv om veggedyr er nært knyttet til mennesker kan de også suge blod av andre pattedyr (flaggermus, katt, og hund m.m.) og fugler (6).
Veggedyr suger blod
Veggedyr stikker vanligvis mennesker om natten og suger fortrinnsvis blod på steder som ikke er dekket av tøy. Et voksent veggedyr suger blod i 5-20 minutter (5). Etter måltidet kravler det raskt tilbake til gjemmestedet hvor fordøyelse, hudskifte og egglegging foregår. Her avlegger det også de karakteristiske brunsvarte ekskrementene. Ved jevnlig tilgang på mat suger veggedyrene blod ukentlig ved romtemperatur.
Stikkene kan i seg selv være svært irriterende, og hvis man klør mye på stikkstedene, kan dette føre til sekundære bakterieinfeksjoner (6). Det er stor individuell forskjell på menneskers følsomhet for veggedyrstikk. Noen får kraftige, kløende merker, mens andre får mindre eller ingen reaksjon. Reaksjonen på stikk kan komme umiddelbart eller etter noe tid. Ved gjentatte stikkepisoder vil reaksjonen kunne komme raskere og bli sterkere (6;10;11).
Det er ikke kjent at veggedyr overfører sykdommer til mennesker. En rekke patogene mikroorganismer er funnet i veggedyr etter blodinntak fra smittede mennesker (12), men bare Trypanosoma cruzi, som gir Chagas sykdom, er vist å overleve lenge i lab-kulturer av veggedyr og overføres til rotter (13). Dette medfører en liten risiko for smitte av denne parasitten fra veggedyrenes avføring til sår i menneskehuden, men det finnes ingen dokumentasjon på at denne typen overføring foregår ved naturlige veggedyrinfestasjoner.
Psykisk belastning
Den psykiske belastningen ved å ha veggedyr i boligen er for mange stor. I tillegg til plagsomme stikk, kan søvnmangel og økt risiko for angst og depresjon oppstå (14). I tillegg kommer ofte belastningen med å måtte betale for en relativt kostbar bekjempelse for å bli kvitt skadedyrene (15). Veggedyr kan ramme hardere i lavere samfunnslag. Dette skyldes ofte en redusert evne til å bære de høye kostnadene knyttet til effektiv bekjemping og man får da økt varighet på problemene (16-18).
Spredningsveier
Veggedyr spres med reisebagasje, transport av brukte møbler, annet innbo og brukt sengetøy (4;19;20). Arten forekommer gjerne på steder hvor det er stor gjennomtrekk av mennesker som overnatter, som på hotell, campinghytter, ungdomsherberger og studenthjem. Herfra transporteres veggedyrene gjerne med til nye overnattingsteder eller private hjem. Når veggedyret først har etablert seg i et rom, kan det på egenhånd spre seg til flere rom eller andre leiligheter i samme bygning (21).
Forebygging mot veggedyr
Det er flere situasjoner der man kan ta grep for å forebygge mot at veggedyr tar tilhold i sin bolig. Dette inkluderer:
Under reise
Den vanligste måten å få veggedyr inn i boligen på er via bagasjen etter at man har overnattet på steder med veggedyr (4;19). Dette kan man redusere sjansen for ved å:
- Undersøke senga på overnattingstedet før man flytter inn for å se etter ekskrementflekker og dyr. Spesielt viktig er det å sjekke i sprekker og løfte på tekstilkanter i senga der det er mulig. For å sørge for godt lys under inspeksjonen, kan man f.eks. bruke lommelykt-appen på mobiltelefonen. Finner man veggedyr eller det man mistenker er spor etter disse, er det viktig å ikke flytte inn på rommet. Man bør oppsøke resepsjonen og be om at disse undersøker rommet nøye samt be om et nytt rom eller skifte overnattingsted dersom mistanken om veggedyr ikke blir avklart.
- Holde mest mulig av bagasjen i kofferten til enhver tid for å hindre at veggedyr kommer seg inn i bagasjen. Kun det som man trenger der og da bør tas ut og legges tilbake i kofferten igjen etter bruk.
- Plassere kofferten vekk fra senga, gjerne oppe på koffertstativ om et slikt finnes for å redusere sjansen for at veggedyr kan kommer inn i bagasjen. Å plassere bagasjen sin inne på badet er lurt siden veggedyr trolig ikke vil være der.
- Ta forhåndsregler når man kommer hjem. Har man overnattet på et sted der man mistenker at det kan ha vært veggedyr, vil kulde- eller varmebehandling av bagasjen drepe eventuelle individer og egg (se mer under Bekjempelse under) og hindre at de tas med inn ved hjemkomst.
Folkehelseinstituttet har i samarbeid med NHO Reiseliv utarbeidet skrivet Veggedyr - informasjon og råd til overnattingssteder. Der er det mer informasjon om håndtering av veggedyr på overnattingssteder.
Anskaffelse av brukte gjenstander
Brukte møbler (senger, madrasser, sofaer, stoler mm) kan inneholde veggedyr. Slike gjenstander bør derfor undersøkes grundig før de tas med hjem. Man kan også vurdere kulde- eller varmebehandling av disse.
Ved besøk
Det er lite sannsynlig at man får med seg veggedyr i klær eller andre gjenstander hvis man bare er på dagsbesøk på angrepne steder. Er det imidlertid mange dyr til stede kan det være en viss risiko for at veggedyr kan krype inn i gjenstander man har med seg (vesker, sko mm). Slik spredning hindres ved å ha minimalt med inn i boligen eller ved å plassere eventuelle gjenstander langt unna senger og møbler.
Veggedyrinspeksjon
For å oppdage eller bekjempe veggedyr, er det viktig å kjenne til oppholdsstedene. De oppholder seg først og fremst der man sover (i seng, sofa og lenestol) og gjemmer seg i sprekker og små hulrom. Veggedyrene kan imidlertid også ha tilhold ganske langt fra sengen (25). Eksempler på slike gjemmesteder er baksiden av skap og bilder, ved gardiner, i sprekker i panel, bak lister ved gulv, tak, dører eller vinduer, bak løsnet tapet, i stikkontakter og elektriske apparater, bak ledninger eller ved rørgjennomføringer (4).
På tilholdsstedene kan man finne sportegn som tomme huder, egg og ekskrementflekker i tillegg til levende og døde individer. De sorte flekkene av ekskrementene er ofte enklest å finne, og det er derfor lurt å se etter disse på ulike deler av senga (24). Særlig på undersiden og under tekstilkanter der kan det være god sjanse for å se slike spor hvis det er veggedyr i rommet. Blodflekker på laken kan også være en indikasjon på veggedyr siden de kan avsette noe blod rett etter et blodmåltid. Hvis veggedyr oppdages ved inspeksjon, er det viktig å inspisere alle tilstøtende boenheter i samme bygning siden dyrene kan ha spredd seg til mange rom og leiligheter (22;24).
Dersom veggedyr oppdages tidlig etter at de har etablert seg i et rom, vil bekjempelsen være relativ enkel fordi det er få dyr som gjerne oppholder seg i eller nær senga i et rom. Hvis man derimot ikke får gjennomført en tidlig inspeksjon, kan veggedyrene bli mange og spre seg rundt i bygningen. Bekjempelsen vil da bli mye mer komplisert og kostbar (24).
Bekjempelse av veggedyr – Byggomfattende, IPM og giftfri
Når man bekjemper veggedyr i en bygning, er det best å benytte en byggomfattende og integrert skadedyrkontroll (IPM). Man oppnår bedre effekt når man vurderer hele bygningen som en behandlingsenhet (dvs. byggomfattende) siden veggedyr kan ha spredd seg til flere rom og boliger fra der de først etablerte seg. Det vil da ikke være tilstrekkelig å bekjempe dyr i kun en leilighet dersom naboleiligheter også er angrepet. Veggedyr kan vandre tilbake igjen og gi en reinfestasjon selv om den bekjempede leiligheten i en periode er uten dyr (16;22-24).
Med IPM menes at man har en helhetlig, kunnskapsbasert bekjempelse som inkluderer grundig inspeksjon av alle mulige angrepne steder samt utføring av tilstrekkelig antall ulike bekjempningstiltak som er tilpasset situasjonen i det spesifikke tilfellet. I tillegg er det viktig å gjennomføre etterkontroll etter noe tid som fastslår at angrepet er fjernet (18;22).
Ved bekjempelse av veggedyr vil ikke tradisjonelle, kjemiske insektmidler virke siden det er stor grad av resistens mot disse (28). Disse midlene utgjør også en helserisiko i et innendørs miljø (6). Ved å bruke giftfrie metoder vil man derfor både få mer effektive og trygge bekjempelser.
Metoder som virker mot veggedyr
Informasjon og koordinering
Både før og under en bekjempelse er det fordelaktig om flest mulig berørte parter i bygningen informeres om hva veggedyr er, hvordan spredningsfaren er og hva som skal skje under selve bekjempelsen. Dette vil skape forståelse for bekjempningstiltakene, redusere faren for uenigheter samt gi mer fornøyde beboere (22;26). Ved å koordinere tiltakene på et mer overordnet nivå f.eks. gjennom et borettslag vil man lettere ha nødvendig oversikt over bekjempelsen. Det er vanlig at flere boenheter møter veggedyrproblemer når et angrep først oppstår i boligblokker, studentbyer, hoteller og andre større eiendommer. Byggomfattende tiltak er derfor avgjørende for rask bekjempingssuksess. Ved å ha en koordinert og systematisk tilnærming vil også de totale bekjempingskostnadene reduseres (16).
Profesjonell hjelp: Effektiv veggedyrbekjempelse er vanskelig å gjennomføre, og det er fordelaktig å søke hjelp hos profesjonelle skadedyrbekjempere. Dette skyldes blant annet at man ofte trenger å kombinere flere ulike bekjempningsmetoder for å øke sjansene for et vellykket resultat.
Tetting
Veggedyrenes biologi er med på å vanskeliggjøre bekjempelsen. De kan overleve lenge uten mat, ha mange gjemmesteder, og kan vandre mellom rom og leiligheter (3). Tetting av sprekker og andre små åpninger vil redusere antallet skjulesteder og øke sannsynligheten for en vellykket bekjemping (27).
Støvsuging
Grundig støvsuging er et nyttig hjelpemiddel for å fjerne så mange dyr som mulig. Dette alene gir sjelden en fullgod bekjempelse (6;27). For å hindre spredning av dyr fra støvsugerposen, er det viktig at den destrueres etter bruk.
Kuldebehandling
En effektiv kuldebehandling som dreper egg, nymfer og voksne veggedyr gjøres ved å fryse gjenstander ved -18 ̊C i 3 døgn. Fryseperioden trenger å være så lang at gjenstandene oppnår denne temperaturen tvers igjennom i 3 døgn. Fryserom eller fryseboks kan benyttes (27;29). Oppnår man ikke -18 ̊C, utvides fryseperioden. For eksempel trenger veggedyr utsettes for -7 ̊C i 3 uker for at de skal dø (30). Infiserte gjenstander som fraktes til kuldebehandling andre steder eller søppelplass for kassering, har behov for å pakkes inn i tett plast slik at dyr ikke får mulighet til å spre seg under transport.
Varmebehandling
Varmebehandling av gjenstander kan utføres i badstue, tørkeskap, tørketrommel eller spesial-telt laget for veggedyrbehandling. Temperaturen trenger å være over 50 ̊C i noen par timer. Også her er det behov for at gjenstander behandles så lenge at de oppnår ønsket temperatur tvers igjennom over lang nok tid (27). Lavere temperaturer vil også kunne drepe veggedyr, men det er da behov for at behandlingstiden økes. Ved 40 ̊C vil veggedyr dø etter 2 døgn (31). Vasking i vaskemaskin på minimum 60 ̊C er også et effektivt behandlingsalternativ (32).
Varmebehandling av hele rom eller bygninger kan også benyttes. Bekjempingen er arbeids- og energikrevende, men oppnår man høy nok temperatur og sikrer at alle dyr og egg eksponeres over tilstrekkelig lang tid, vil man drepe veggedyrene (27;33;34).
Varmebehandling ved hjelp av damp på sengerammer, madrasser, sofaer, mindre hulrom, bak listverk og i skapsokler, kan utføres med steamermaskiner som blåser ut damp. Det er utviklet spesielle apparater som produserer vanndamp med egnet trykk og temperatur, men en vanlig dampvasker kan også i mange tilfeller brukes (27;35). Temperaturen rett etter at steamerhodet har passert veggedyrene bør være minst 70 ̊C (27). Dampbehandling vil være effektiv i behandling av overflaten av gjenstander, men vil fungere dårlig på veggedyr som sitter inne i objekter som en madrass eller i en isolert vegg.
Materialene som dampen påføres trenger å tåle 100 ̊C. Det er også viktig å passe på at det ikke blir for høy fuktighet i hulrom som dampbehandles fordi dette kan gi fuktskade. Det er også viktig å unngå bruk av damp i nærheten av stikkontakter og elektriske apparater.
Tørkepulver
Silika-pulver (silikagel) eller diatomejord (kiselgur) kan brukes i veggedyrbekjempelse. Disse to pulvertypene dreper ved kontakt mellom veggedyr og tørkepulveret. Veggedyrene får skader i insekthuden og tørker raskt ut gjennom økt fordamping av vann fra kroppen. Det bør legges ut et tynt pulverlag på strategiske steder der veggedyrene passerer. Det er også vist at dyr som har fått på seg pulver kan overføre det til andre som ikke selv har gått på overflater med pulver (36).
Riktig mengde (dose) er viktig for god effekt siden for høye doser kan skremme vekk veggedyrene og dermed hindre den ønskede kontakten mellom tørkepulver og veggedyr. Silikagel (amorf SiO2) er mer effektivt enn diatomejord (krystallinsk SiO2) ved både høye og lave doser (36;37 og figur). Ved lik dose (g/m2) og eksponeringstid vil man derfor oppnå en raskere og mer komplett dødelighet ved å benytte førstnevnte. Silikagel finnes både som løst pulver og på sprayboks. Ved egnede doser (1,5 g/m2) er effekten fra sprayformulering i praksis lik som effekten fra løst pulver. Elementer som avsetningsområde, type underlag, lokale arbeidsforhold, helseeffekter og regelverk vil derfor avgjøre hvordan og hvilket tørkepulver man benytter.
Etterkontroll
Etter at det er gjennomført en bekjempelse er det viktig å være oppmerksom på eventuelt tilbakefall av veggedyr. Tilbakefall hindres ved regelmessige inspeksjoner over noe tid etter endt bekjempelse. Man ser etter levende nye ekskrementflekker og levende dyr og følger med på om problemer med stikk er borte. Man kan også bruke veggedyrfeller i overvåkingen av veggedyrsituasjonen. ClimUp eller lignende feller som fanger veggedyr som beveger seg rundt, har vist seg effektive til dette formålet (24).
Håndtering av veggedyr – informasjon til ulike grupper
Reiseråd om veggedyr: Hvordan unngå å få med veggedyr hjem i bagasjen (filmsnutt):
Informasjon om veggedyr:
