Skjeggkre
Oppdatert
Skjeggkre har etablert seg i Norge. En markert økning i antall bekjempelser er registrert etter 2016 og antallet bekjempelser ser nå ut til å ha stabilisert seg. Man finner dem oftest i nyere bygninger. De ligner sølvkre, men er noe større, mer hårete og har lengre haletråder. Skjeggkre kan virke sjenerende, men gjør ellers lite skade i boliger. Skjeggkre kan bekjempes med forgiftet åte.
Utseende
Skjeggkre er vingeløse insekter. De er skjellkledde, mørkegrå og litt spraglete i fargen (figur 1 og 2). De fremstår derfor som mindre sølvglinsende enn sølvkreet. Maksimal kroppslengde uten antenner og haletråder er 18 mm (1), men normal størrelse for voksne er 10-14 mm (2). Kroppsformen er lik som hos sølvkreet. I enden av den flattrykte, langstrakte og tydelig avsmalnende bakkroppen sitter det tre lange haletråder. Den midtre peker rett bakover og er tilnærmet like lang som kroppslengden, mens sidetrådene ofte peker vinkelrett ut til siden. Hodet har to lange antenner, og man kan i tillegg se to kortere kjevefølere. Nymfer er 2 mm når de kommer ut av egget (figur 3). Gjennom 14 utviklingsstadier vokser de seg større og likere de voksne. De yngste individene har ikke skjell og er derfor lysere i fargen (figur 4).
Livssyklus, habitat og atferd
I Norge lever skjeggkreene kun innendørs, og man kan møte dem hele året. De er observert i bygg over hele landet, og mange av funnene er fra moderne leiligheter (3). De er altetende, og selv små mengder brødsmuler, mel, matrester, døde insekter, tørre blader eller andre organiske materialer vil være tilstrekkelig til å holde liv i en bestand. Voksne individer kan overleve lenge uten å ta til seg næring (4) og de kan klare seg på enkle materialer som papir og tapet (5). Full utvikling fra nymfe til voksen krever en mer variert diett (upubliserte data). Utviklingstiden er avhengig av temperaturen og strekker seg fra 18 måneder til 3 år (figur 5). Etter kjønnsmodning kan de voksne leve lenge, og de legger rundt 50 egg pr år. Skjeggkre er nattaktive og oppdages derfor ofte når man skrur på lyset om natten. De trives best ved høy fuktighet, men sammenlignet med sølvkreet klarer de seg også bra i tørrere miljøer (2;3). De finnes derfor også i rom uten innlagt vann, sluk og avløp. Både voksne individer og nymfer er sensitive for lave og høye temperaturer. Utvikling og aktivitet begrenses kraftig ved temperaturer under 16 °C og stanser helt ved 11 °C (4). Temperaturer over 26 °C begrenser også levetiden betraktelig, og de vil kun overleve i få timer ved temperaturer over 40 °C (4).
Skade
Under normale forhold gjør skjeggkreet liten skade, og eventuelle materielle ødeleggelser vil være minimale. De anses likevel som skadedyr siden mange opplever dem som sjenerende (3). Museumsgjenstander, frimerkesamlinger, tøy produsert av bomull, lin eller andre plantematerialer og gamle bøker kan ødelegges hvis skjeggkreet får utvikle seg fritt. Museer, historiske samlinger og biblioteker bør derfor være ekstra observante siden verdifulle gjenstander kan forringes (6). Skjeggkre kan være vanskelige å bli kvitt, og i en periode vil man måtte tolerere et lite antall skjeggkre på linje med for eksempel brun pelsbille eller sølvkre. Hvis man ikke minimerer antall dyr gjennom bruk av forgiftet åte og andre tiltak som nevnes under kan det bli svært mange skjeggkre i bygningen.
Forebygging
Skjeggkre finnes ikke i norsk natur og trenger derfor transporteres inn i bygninger via gjenstander for å etablere seg. Forebygging mot sporadisk innførsel av skjeggkre er vanskelig siden det vil kreve en konstant årvåkenhet og inspeksjon av alle objekter som tas inn i bygninger. Lagre for utleie, pakketerminaler og tollagre for post og gods, varelagre hos handelsstanden, brukthandlere og loppemarked spiller trolig en rolle som spredningsveier siden de opererer med stor vareflyt, mellomlagring og distribusjon til butikker eller kunder. Det vil være lett for skjeggkreet å haike med paller, kasser, pappesker og møbler slik at de kan etablere seg på nye steder, formere seg og så spres videre igjen. Sentrale aktører innen varehandel kan vise samfunnsansvar vedrørende skjeggkreproblematikk dersom de jevnlig gjennomføre inspeksjoner og eventuell bekjemping med forgiftet åte. Skjeggkre kan også haike med håndvesker, bager og sekker fra for eksempel arbeidssteder, skoler, barnehager eller private boliger, men siden skjeggkreene er passive på dagtid, vil trolig risikoen for å få ubudne gjester i objekter som daglig tas til og fra infesterte bygg være lav.
Deteksjon
Ved mistanke om skjeggkre er det behov for at dette bekreftes med sikker artsbestemmelse. Baderom, kjøkken og vaskerom er «hot-spots» for skjeggkre (2;5;7). De kan finnes bak lister, i sokler, under dørterskler eller i innbyggingskasser for lys, kabler og rør. For fangst av individer til artsbestemmelse, er det effektivt å plassere ut små limfeller som hentes inn etter et par uker. Dersom bygningen består av flere enheter, f.eks. leiligheter vil det være fornuftig å ha en byggomfattende tilnærming. Det vil si at man bruker deteksjonsfeller i de såkalte «hot spots» i hele bygget for å skaffe et overblikk over situasjonen.
Bekjempelse
En bekjemping av skjeggkre bør gjennomføres etter prinsippene for integrert skadedyrkontroll (IPM = Integrated Pest Management) der flere bekjempingsmetoder virker sammen for å løse problemet. Strategien trenger å tilpasses de forskjellige miljøene skjeggkre kan befinne seg i, men hovedmetoden i en bekjemping er forgiftet åte (8-10). Limfeller, temperatur og miljøendringer benyttes som et supplement. Nulltoleranse for skjeggkre, det vil si fjerning av alle individer, kan være krevende å overholde siden spredningsevnene gjør at nye individer lett kan innføres og fordi det skjulte leveviset gjør at små gjenværende populasjoner ikke alltid blir oppdaget. Ved å holde skjeggkrebestandene nede på et lavt antall individer reduseres spredningsfaren til et minimum.
Forgiftet åte
Det finnes flere åteprodukter for bekjemping av insekter i bygninger (8). Fordelen med slik åte er at det kan brukes en svært liten mengde gift med en kontrollerbar plassering (9). Åte er derfor foretrukket fremfor sprøytemidler, og har vist seg å gi god effekt i leiligheter, næringslokaler, biblioteker, bolighus og barnehager (Figur 6).
Laboratoriestudier viser at minst fire av åtene som er tilgjengelig for skadedyrbransjen, har god effekt, mens andre kun har begrenset virkning (Figur 7). Det er derfor viktig at man benytter riktig middel. Åte med virkestoffet indoxacarb er spesielt effektivt. En viktig forklaring på denne positive effekten er trolig en stor grad av sekundærforgiftning (Figur 8). Når skjeggkre dør av åten blir de raskt spist av sine artsfrender. De som er drept av åten inneholder nok gift til å også ramme de som bare spiser de døde individene (8).
Åten bør plasseres som veldig små dråper (10-20 mg; punktbehandling – Figur 9) på mange steder langs veggene i rommene og bygningen siden dette øker sannsynligheten for at skjeggkre finner åten (10). En tetthet på en dråpe per m2 er et godt utgangspunkt for behandling (9). Man bør benytte sprekker, kriker og kroker for å beskytte åten og for å fokusere behandlingen mot steder der man forventer at dyr beveger seg i søken etter mat. Plassering tett på potensielle skjulesteder vil også øke sannsynligheten for at de finner og spiser åten. Åte legges ut slik at man minimerer sjansene for at beboere og kjæledyr kommer i kontakt med preparatet. Ekstra forsiktighet utvises i barnehager eller boenheter med små barn for å hindre utilsiktet inntak av åten.
Ved å benytte åtebehandling samtidig som man fjerner konkurrerende matkilder gjennom grundig støvsuging, vil man utøve et så stort «matforgiftningspress» på skjeggkreene at man blir helt kvitt dem i mange typer bygninger (9). Det tar tid før alle individene spiser åten, og oppfølgende behandlinger være nødvendig hvis åten vaskes bort eller forsvinner av andre grunner. Det har imidlertid vist seg at den utplasserte åten fester seg godt til underlaget og opprettholder full funksjonalitet i minst 4 år (figur 10). Dette begrenser i de fleste tilfeller behovet for gjentatt behandling. I tillegg er det viktig å være obs på at spredningsevnen er god innen en bygning og tilbakefall fra ubehandlede deler av bygget vil kunne forekomme. En systematisk og koordinert bekjempingstilnærming som tar for seg hele bygningen (byggomfattende bekjempelse) vil derfor være det mest hensiktsmessige (9).
Begrense bevegelsesfrihet
Hvis skjeggkreene først har funnet seg til rette, har de en forholdsvis god spredningsevne. De er små og flate og har evnen til å vandre mellom rom, klemme seg gjennom ørsmå åpninger, benytte rørgjennomføringer, luftekanaler og kabelganger som spredningsveier. Begrensning av skjeggkreenes bevegelsesfrihet gjennom fuging og tetting av sprekker, rør- og kabelgjennomføringer samt finmasket netting på luftekanaler kan gi dem færre muligheter til å oppsøke gunstige forhold og redusere antallet skjulesteder.
Renhold og miljøendringer
Gode renholdsrutiner som begrenser tilgangen på mat for skjeggkreene, er et viktig element for å innskrenke bestandsveksten og for å bedre effekten av forgiftet åte (10). Støvsuging og tørrmopping vil være foretrukket siden man da kan begrense fuktighet lokalt, samtidig som man fjerner potensielle matkilder som smuler, matrester og lignende. Tørre forhold vil gi skjeggkreene færre muligheter for reproduksjon og lav temperatur i bygningen vil forlenge utviklingstiden.
Limfeller
Limfeller er et egnet verktøy for overvåking og kartlegging, men gir i seg selv en begrenset effekt på bestandsutviklingen (figur 11). Fjerning av individer fra en bestand vil alltid være positivt i en bekjempingssammenheng, men feller vil under normale forhold ikke gjøre en god nok jobb alene.
Sprøytemidler
Bruk av sprøytemidler er i de aller fleste tilfeller unødvendig siden forgiftet åte har vist seg å gi vel så god effekt samtidig som faren for gifteksponering av brukere eller beboere reduseres. Bruk av sprøytemidler er uønsket i barnehager, skoler, spiserom/kjøkken, kontorer, soverom, sykehus og andre helseinstitusjoner. Gjentatt sprøyting gir fare for kronisk eksponering av brukere i bygninger og er samtidig uheldig med tanke på resistensutvikling hos skjeggkre. Eventuell bruk av sprøytemidler er derfor en meget liten del av en IPM-løsning.
Varme- og kuldebehandling
Dersom man når temperaturer over 45 °C, vil skjeggkreene dø raskt (upubliserte data). Behandling av bygninger vil likefullt være krevende siden skjeggkreene lett kan stikke seg unna på steder der varmebehandlingen ikke når frem. Lokalbehandling ved hjelp av varmluft i hulrom synes derfor mer relevant og kostnadseffektivt, og benyttes da som en del av en IPM-løsning. Dampbehandling kan gi forhøyet fuktighet lokalt og sperre fukt inne i konstruksjoner og hulrom. Siden damp vil kunne bidra til bedre forhold for individer som overlever, virker tørr varmluft som en mer fornuftig bekjempningsmetode. Oppvarming av hulrom og skjulesteder kan bare drepe skjeggkre hvis individene utsettes for direkte varme. Alle stadier av skjeggkre dør hvis de utsettes for -10 °C i 24 timer (upubliserte data). Kulde er mest relevant i forbindelse objektbehandling ved museer, biblioteker og arkiver.
- Bekjempelse av skadedyr - skadedyrhåndboka
- Kjøp av skadedyrbekjempelse - skadedyrhåndboka
- Skadedyrbekjempelse i barnehager og skoler - skadedyrhåndboka
Andre arter
I tillegg til skjeggkre har vi sølvkre i Norge, og man har observert perlekre (Ctenolepisma calvum) og stripekre (Ctenolepisma lineatum) (11). Perlekre og stripekre ligner på skjeggkre i formen, men ikke i farge. Perlekreet fremstår som hvitt eller perlemorsfarget, mens stripekreet har langsgående lyse striper på ryggen. Begge disse artene kan opptre sammen med skjeggkre og behandles på samme måte.
Filmsnutter om skjeggkre
Bekjempelse av skjeggkre med forgiftet åte:
Skjeggkre som oppformeres og som skal benyttes til forskning:
Skjeggkre som leter etter egnet sted for å legge egg:
