Stor husedderkopp
Oppdatert
Stor husedderkopp kommer ofte inn i hus om høstnettene og skremmer folk på grunn av sin anselige størrelse og sine hurtige bevegelser. Den er imidlertid ikke farlig for mennesker.
Utbredelse
Det finnes to ulike husedderkopparter i Norge, vanlig husedderkopp (Tegenaria domestica), og stor husedderkopp (Eratigena atrica). Spesielt mange funn er fra Oslo-området, men den er også registrert flere andre steder i Sør-Norge som Ringerike, Porsgrunn, Bergen, Voss og Trondheim. Innendørs er stor husedderkopp klart vanligere enn vanlig husedderkopp, basert på dyr sendt til analyse på Folkehelseinstituttet. Det må antas at arten har en videre utbredelse i Sør-Norge enn det som hittil er registrert.
Kjennetegn
Stor husedderkopp er en av våre største edderkopper. Hunnens kropp er 11–18 mm lang, mens hannens kropp er 10–14 mm og smalere enn hunnens. Beina er meget lange, og hannens bein er aller lengst. Diameteren til hele dyret fra forbeinspiss til bakbeinspiss kan være hele 8–10 cm. Edderkoppen virker derfor meget stor – og skremmende på mange.
At edderkoppen løper rykkvis meget fort, 1/2 m per sekund, forsterker inntrykket av noe farlig. Vanlig husedderkopp er mindre. Hunnens kroppslengde er 9–10 mm og hannens 6–9 mm.
Husedderkoppene er matt brune. Bakkroppen har et karakteristisk mønster med veksling mellom vinkelformete lysebrune og nesten svarte flekker på hver side av midtlinjen. For sikker artsbestemmelse av de to husedderkoppartene kan man se på detaljer i hannens palper eller detaljer i hunnens kjønnsåpning.
Et godt kjennetegn på den familien husedderkoppene tilhører, traktedderkoppene (Agelenidae), er at de lengste spinnvortene er toleddet (krever god forstørrelse i lupe).
En liknende stor edderkopp i kjellere og andre mørke, fuktige rom er kjelleredderkoppen (Meta menardi). Til forskjell fra husedderkoppene er den mørkt sjokoladebrun og blank.
Flate fangstnett
Husedderkoppene bygger store, horisontale, matteformete nett i hjørner på kjellere, garasjer, uthus eller andre bygninger, under kumlokk eller andre beskyttete steder. De liker å ha det fuktig, men nettet må stå fritt for regn. Innerst i hjørnet ender nettet i en tunnelformet spunnet trakt der edderkoppen sitter og gjemmer seg. Over nettet er det et virvar av tråder uten klister. Flygende insekter treffer sperrebeltet og styrter i matten. Edderkoppen løper deretter ut og avliver byttet med et giftig bitt.
Hvis det blir matmangel, vil edderkoppen oppgi nettet og bygge et nytt. De kan også invadere nett til unge edderkopper, drepe disse og bygge videre på det.
Livssyklus
Stor husedderkopp er kjent for å bli gammel. Det er vanlig at de blir tre år og i noen tilfeller opptil 8 år. De blir kjønnsmodne i sitt andre leveår. De kjønnsmodne hannene legger om høsten ut på vandring for å finne en hunn å pare seg med. Om han lykkes, så lever han sammen med henne i noen uker, parer seg flere ganger, og finner kanskje også mat i hennes fangstnett. Det er mulig at han da kan få energi til å oppsøke andre hunner.
Etter paringen legger hunnen ca. 50 egg fordelt på tre til fire linseformete spinn nær det traktformete skjulestedet og kamuflerer dem med støv, matrester i form av utsugde insekter eller annet.
Skremmer folk om høsten
Egentlig er husedderkoppene nyttedyr som holder bestanden av insekter nede. De er ikke skadedyr i annen forstand at de skremmer folk, og at folk med edderkoppfobi kan bli helt paralysert eller handle irrasjonelt hvis de møter dem. Stor husedderkopp er nattaktiv, og hannen leter både høyt og lavt etter hunner om høsten. Ofte kommer de inn av åpne vinduer, og dukker til folks store forskrekkelse opp på soverom, bad, kjellere og andre rom.
Folkehelseinstituttet får svært mange telefoner fra bekymrete folk. Flest telefoner kommer i august, tett fulgt av meldinger i september og oktober. Mot vinteren dabber det av. FHIs statistikk viser at kjellerleiligheter eller kjellere dominerer som funnsteder. Soverom, stuer og bad ligger lengre ned på listen. Sjeldnere funnsteder er næringsbygg, sykehjem, kontorlokaler og barnehager.
Mange melder om stadig nye dyr som kommer inn, andre melder om flere dyr samtidig. Noen ganger kan de klatre høyt opp i bygninger.
Giftig?
En gjenganger blant folk som ringer, er at de nekter å tro at stor husedderkopp er et norsk dyr. De melder om at en ”bananedderkopp”, ”fugleedderkopp” eller liknende har forvillet seg inn i huset. Samtlige lurer på om de er dødelig giftige, men det er de ikke for mennesker. Riktignok har alle edderkopper gift i kjevene sine, men de er beregnet på å lamme det byttet de har fanget.
Store edderkopper, som husedderkoppen, kan imidlertid bite fra seg hvis man fanger dem med fingrene, eller hvis man uforvarende kommer til å presse dem på annen måte.
Husedderkoppene vil aldri angripe uprovosert, men tvert imot flykte og gjemme seg det raskeste de kan hvis vi prøver å slå etter dem. Hvis man er så uheldig å bli bitt, så er bittet beskrevet som smertefullt, og man får en nummen følelse i fingeren som gir seg etter ca. to timer. Ingen andre reaksjoner er beskrevet.
Forebygging
Beste forebygging mot å få husedderkopper inn i huset om høsten, er å stenge dem ute. Man kan ha nettingduk foran vinduer eller dører som skal stå åpne om natten, eller å ha tett netting foran kjellerluker, ventiler eller andre luker som går inn i huset.
Bekjempelse
Hvis edderkoppen først er kommet inn, så er det forståelig at man vil prøve å slå den i hjel, men husk at de er raske og lett slipper unna samt at de ikke er farlige for mennesker. Den vil da søke ut neste natt og fortsette sin vandring. Om den ikke kommer ut av seg selv, vil den etter hvert tørke ut og dø.
Hvis en husedderkopp har slått seg ned f.eks. i kjelleren eller garasjen, der man finner de store, matteformete nettene, så kan nettet og edderkoppen fjernes med en kost eller støvsuger. Edderkoppen sitter ofte innerst i trakten i hjørnet. Et annet alternativ er å la dem leve i fred og heller bidra til at de kan fortsette med å holde antallet insekter nede på disse stedene. Giftsprøyting er unødvendig for å fjerne edderkopper i Norge.
