Narkotikautløste dødsfall 2023

Oppdatering 31.10.24: Etter Dødsårsaksregisterets siste oppdatering av narkotikautløste dødsfall er det totale antallet narkotikautløste dødsfall 388 i 2023. Dette er 25 flere dødsfall enn de 363 dødsfallene som registeret rapporterte i juni 2024. Det høye etterslepet skyldes i hovedsak dårlig kapasitet i forhold til obduksjoner.

Økende trend siden 2013

I perioden 2013 til 2023 finner vi at:

• Antall dødsfall har variert rundt et gjennomsnitt på 291 dødsfall per år.
• Den aldersstandardiserte raten for overdosedødsfall var 7,1 per 100 000 innbyggere i 2023. Til sammenligning var den 4,7 per 100 000 innbyggere i 2013.
• Raten har variert rundt et gjennomsnitt på 5,5 per 100 000 siden 2013. Aldersstandardisert rate, se forklaring nederst i artikkelen.

Kilde: Dødsårsaksregisteret, FHI, Narkotikautløste dødsfall, antall. 

Tall for 2020 - 2023

Tall for 2023 og oppdaterte tall med forsinkede dødsmeldinger for 2020-2021 var som følgende:

• 2023: 388 dødsfall, 32 prosent kvinner
• 2022: 332 dødsfall, 32 prosent kvinner
• 2021: 249 dødsfall, 33 prosent kvinner
• 2020: 331 dødsfall, 30 prosent kvinner

Det har vært en statistisk signifikant økende trend av kvinner som dør av narkotikautløste dødsfall siden 2013. I 2013 døde 58 kvinner, mens i 2023 døde 126 kvinner (Figur 2).

Kilde: Dødsårsaksregisteret, FHI. 

Gjennomsnittsalder

I 2023 var gjennomsnittsalderen til de som døde av narkotikautløste årsaker 44 år. Til sammenligning var gjennomsnittsalderen i 2013 41 år.

Gjennomsnittsalderen for menn var 42 år og for kvinner 48 år i 2023.

Kilde: Dødsårsaksregisteret, FHI. 

Fylkesvis fordeling

I 2023 var Vestland fylket med den høyeste aldersstandardiserte raten for narkotikautløste dødsfall med 9,3 dødsfall per 100 000 innbyggere, etterfulgt av Oslo med 9.0 per 100 000 innbygger. Deretter var det Troms som hadde den høyeste raten med 8,7 narkotikautløste dødsfall per 100 000 innbyggere. Møre og Romsdal hadde den laveste raten med 3,2 per 100 000 innbyggere. Aldersstandardisert rate, se forklaring nederst i artikkelen.

Kilde: Dødsårsaksregisteret, FHI, Narkotikautløste dødsfall, rater. 

Fra år til år kan det skje store endringer i antall overdoser i fylkene. Trenden over flere år per innbygger gir et bedre bilde av utviklingstrekkene. Figur 5 viser utvikling i trender fra 2013 til 2023 for de tre fylkene med høyeste aldersstandardiserte rater; Vestland, Oslo og Troms.

Kilde: Dødsårsaksregisteret, FHI, Narkotikautløste dødsfall, rater. 

Antall narkotikautløste dødsfall i fylkene de siste fem år er vist i tabell 1. Det var 59 dødsfall i både Vestland og Oslo i 2023. Vestland hadde det høyeste antallet dødsfall i dette fylket siden Dødsårsaksregisteret begynte å bruke ICD-10 som kodeverk for dødsårsaker i 1996. Av kommunene i Vestland var det Bergen (n=37) og Askøy (n=9) som hadde det høyeste antallet slike dødsfall.

Tabell 1. Antall narkotikautløste dødsfall i fylkene. 2019-2023.

Kilde: Dødsårsaksregisteret, FHI, Narkotikautløste dødsfall, antall. 

Flest dødsfall knyttet til opioider

Opioider (heretter kalt «andre opioider») som morfin, kodein og oksykodon o.l (n= 97 dødsfall) var hyppigste dødsårsak, etterfulgt av dødsfall som følge av heroin (n=86 dødsfall) og syntetiske opioider (n=67). Forskjellen i dødsårsaker mellom oppdateringen i juni og oktober er vist i tabell 2. I 2023 var det høyeste antall dødsfall som følge av syntetiske opioider siden Dødsårsaksregisteret begynte sin registrering av narkotikautløste dødsfall. Syntetiske opioider inkluderer blant annet protomitazen, buprenorfin, fentanyl og petidin. Utviklingen i antall dødsfall for de tre hyppigste narkotikautløste dødsårsakene de siste ti årene er beskrevet i figur 6.

Kilde: Dødsårsaksregisteret, FHI. 

(se tabell 3 for detaljer om dødsårsaker).

Tabell 2. Endring i antall dødsårsaker mellom oppdatering i juni og oktober 2024

Kilde: Dødsårsaksregisteret, FHI. 

Inndelingen etter hyppigste dødsårsak er som følger:

• andre opioider som morfin, kodein og oksykodon o.l (25 prosent)
• heroin (22 prosent) 
• syntetiske opioider som buprenofin, fentanyl og protomitazen o.l (17 prosent)

Tabell 3 viser fordelingen i dødsårsakene over tid. Det er kun den primære underliggende dødsårsaken som presenteres i denne tabellen. Samtidig må det understrekes at kun et mindretall av disse dødsfallene skyldes inntak av kun ett stoff. En studie fra 2020 fant et gjennomsnitt av fire ulike stoffer i de toksikologiske prøvene etter dødsfallet (Simonsen et al 2020). For dødsfall som følge av opioider vet vi ikke om disse var kjøpt illegalt, om de var forskrevet av lege som smertestillende medikamenter eller substitusjonsmedikament i legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

Tabell 3. Dødsårsaker for narkotikautløste dødsfall 2013–2023. Prosent.

Kilde: Dødsårsaksregisteret, FHI. 

Dødsårsaker i Vestland, Rogaland og Oslo.

Det var forskjell i hyppigste dødsårsak mellom de tre fylkene med høyest aldersstandardiserte rater. I Vestland (n=58) var heroin hyppigste dødsårsak (31%), etterfulgt av andre syntetiske opioider (21%). Kun 3% av dødsfallene var som følge av andre opioider. I Rogaland (n=42) var andre opioider (29%) og andre syntetiske opioider (29%) hyppigste dødsårsak, etterfulgt av metadon (21%). Kun 10% av dødsfallene var som følge av heroin. I Oslo (n=52) var hyppigste dødsårsak andre opioider (27%), etterfulgt av heroin (23%). Kun 8% var som følge av andre syntetiske opioider.

Hovedgrupper

Narkotikautløste dødsfall deles inn i tre hovedgrupper; forgiftningsulykker, selvmord og psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk (For mer detaljer om inndeling og definisjoner se avsnittet «Definisjon av dødsårsak ved narkotikautløste dødsfall»).

Av de 388 dødsfallene i 2023 var 303 dødsfall forgiftninger uten intensjon (78 %), 50 forgiftninger med intensjon (13 %) og 35 dødsfall hvor psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk var dødsårsak (9 %). Denne fordelingen har vært relativt stabil de siste ti årene (Tabell 4).

Tabell 4. Andel narkotikautløste dødsfall fordelt i hovedkategoriene forgiftningsulykker, selvmord, psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk og ukjent intensjon i perioden 2012–2022. Norge.

¹ Inkluderer ukjent intensjon, 0-2 % per år

Kilde: Dødsårsaksregisteret, FHI, Narkotikautløste dødsfall, antall. 

Andel obduserte

I Dødsårsaksregisterets publisering i juni var 14% av de narkotikautløste dødsfallene ikke obdusert. I oppdateringen 31.10.2024 er antall som ikke er obdusert 11%. Til sammenligning ble 7% ikke obdusert både i 2022 og 2021. Det var høyest andel ikke-obdusert blant de med dødsårsak Psykiske lidelser/avhengighet (F-koder). 74% av disse dødsfallene ble ikke obdusert. Til sammenligning ble kun 1% av forgiftninger med og uten intensjon ikke obdusert.

Elektronisk innmelding

2020 var det første året elektronisk meldesystem til Dødsårsaksregisteret ble tilgjengelig for alle leger, og i forbindelse med pandemien ble leger oppfordret til å ta det nye systemet i bruk i størst mulig grad. 22% av de narkotikautløste dødsfallene ble meldt elektronisk i 2020, 83% i 2021 og 96 % i 2022. I 2023 ble 97% av dødsfallene meldt inn elektronisk. Det nye systemet innebærer mer standardisert innmelding av dødsårsaker enn det legene angir i fritekst på papirmeldingen. Dette kan medføre systematiske endringer i hvilke dødsårsaker legene innrapporterer. For de fleste dødsårsaksgrupper vil det være snakk om ingen eller små endringer og oftere et skifte mellom spesifiserte grupper innad i en dødsårsaksgruppe enn skifte til en annen gruppe. Det kan likevel på generelt grunnlag ikke utelukkes at dette kan ha påvirket dødsårsaksstatistikken for de tre siste årene for enkelte dødsårsaksgrupper.

Samling av flere faktorer fører til overdosedød

Det er viktig å huske at det ikke er en enkelt faktor som fører til et overdosedødsfall. Tidligere studier har vist at de som dør av narkotika som utløsende årsak er en heterogen gruppe, og det er derfor flere årsaker til slike dødsfall (Gjersing et al 2013). Overdosedødsfall er i hovedsak forgiftningsulykker. Trender vil da være knyttet til om det har vært endringer i hvor mange som inntar rusmidler på en risikofylt måte (injisering er mest risikofylt), tilgang på rusmidler og uventet høyere renhetsgrad av stoffet.

Periodevis redusert almenntilstand, samt sykdommer og svekkelser som ofte kan være knyttet til aldring, har også betydning. I tillegg er løslatelse fra fengsel og utskrivelse fra rusbehandling kjente faktorer som øker risikoen for en overdose.

Infeksjoner og trafikkulykker ikke medregnet

Inntak av narkotika kan ha betydning også ved andre dødsfall, for eksempel trafikkulykker og annen voldsom død, samt ved sykdommer som hepatitt og HIV som følge av deling av brukerutstyr. Slike dødsfall er ikke medregnet i tallene som blir presentert her.

Definisjon av dødsårsak ved narkotikautløste dødsfall

Dødsårsaksregisteret koder dødsårsakene etter ICD-10 som er Verdens helseorganisasjon sin internasjonale sykdomsklassifisering. ICD = International Classification of Diseases. Det som presenteres i denne statistikken er den underliggende dødsårsaken [SMS2].

Utvalget av dødsårsaker inkludert i definisjonen til narkotikautløste dødsfall er gjort i henhold til definisjonen til Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikaavhengighet (EMCDDA). Definisjonen ligger blant annet til grunn for europeiske sammenligninger av narkotikautløste dødsfall i den årlige publikasjonen Europeisk narkotikarapport.

Tabell 4. ICD-10-kodene som ligger til grunn for statistikk over narkotikautløste dødsfall.

*T40.0 er sjelden funnet, og blir derfor kategorisert med andre stoffer.

**T402 Andre opioider: Kodein, Morfin, Oksykodon, Oxynorm, Oxycontin, Paralgin Forte, Tapentadol/Palexia m.fl.

***T404 Andre syntetiske opioider: Petidin, Fentanyl, Aporex, Buprenorfin/Subutex, Tramadol, n, Ketogan, Protomitazen m.fl.

For både T402 og T404 kan det i tillegg være enda flere stoffer som inkluderes. Se ICD10 vol 3 Table of drugs and chemicals for flere detaljer.

Datagrunnlag

Tallene som vises i denne artikkelen, er dødsfall hos personer som på dødstidspunktet var bosatt i Norge. Dødsårsaksregisteret er kilden for tallene i denne artikkelen. Grunnlaget for dødsårsaksstatistikken er dødsmeldinger fra leger. Mer informasjon om registerets datagrunnlag finnes i artikkelen om dødsårsaksregisteret. 

Aldersstandardiserte rater

Befolkningsmengden og befolkningssammensetningen endres fra år til år. Hvis vi skal sammenlikne trender over tid eller se på forskjeller mellom geografiske områder, ser vi på antall dødsfall per 100 000 innbyggere. Det kalles rater.

Vi justerer også ratene for alderssammensetningen i befolkningen. Ratene betegnes da som aldersstandardiserte rater. Alle ratene i denne artikkelen er justert etter Eurostats standardpopulasjon fra 2013.

Kilden for tallene i denne artikkelen er Dødsårsaksregisteret ved FHI, publisert 31. oktober 2024.

Finn flere tall i statistikkbankene

Du kan finne tall for dødsårsaker i tre statistikkbanker:

• I Dødsårsaksregisterets statistikkbank kan du studere detaljerte dødsårsaker for ulike aldersgrupper, kjønn og fylke.
• Du kan også bruke Norgeshelsa statistikkbank som viser nøkkeltall for landet, helseregioner og fylker. I venstre meny velger du Helse og sykdom/Dødsårsaker
• I kommunehelsa statistikkbank finner du nøkkeltall for kommuner: I venstre meny velger du Helse og sykdom/Dødsårsaker

Forklaringer på ord og uttrykk knyttet til dødelighet kan finnes på:

• Hvordan måler vi dødelighet
• Temaside for Dødsårsaksregisteret

Institusjoner og forskere kan søke om utlevering av datafiler ved å søke om data gjennom helsedata.no