Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Datakilder om narkotika og narkotikabruk

Publisert

Cannabisbruk menn og kvinner

Oversikt over datakilder som er brukt i utarbeiding av Narkotika i Norge.


Det statistiske materialet som inngår i nettpublikasjonen Narkotika i Norge er offentlige data innhentet fra kilder som Statistisk sentralbyrå, Kriminalpolitisentralen (Kripos), Norsk pasientregister (NPR), Helsedirektoratet, Oslo kommune (Velferdsetaten), Universitetet i Oslo (SERAF) og Folkehelseinstituttet.

Det inngår imidlertid også data som er innhentet og bearbeidet av det tidligere Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), og som videreføres etter innlemmelsen i Folkehelseinstituttet. Dette gjelder eksempelvis data fra befolkningsundersøkelser om bruk av rusmidler og tobakk.

Spørreundersøkelser

Den europeiske skoleundersøkelsen - ESPAD

Norge inngår i den omfattende europeiske skoleundersøkelsen – The European School Survey Project on Alcohol and other Drugs (ESPAD), som omfatter aldersgruppen 15-16 år i omkring 35 land. Det er det samme spørreskjemaet som brukes i alle de deltakende land. Den første undersøkelsen fant sted i 1995, og er deretter gjennomført hvert fjerde år. Per 2018 foreligger det med andre ord data fra 1995, 1999, 2003, 2007, 2011 og 2015. Den norske delen av undersøkelsen blir foretatt i et representativt utvalg av 10. klasser i ungdomsskolen og det er TNS Gallup som har stått for selve datainnsamlingen. Resultater fra de norske undersøkelsene er gjengitt i Bye & Skretting 2017. Den internasjonale rapporten om 2015-undersøkelsen er tilgjengelig på ESPAD.

Befolkningsundersøkelse om alkohol, tobakk og narkotika

Det tidligere SIFA/SIRUS (Statens institutt for alkoholforskning/Statens institutt fr rusmiddelforskning) har siden 1962 foretatt intervjuundersøkelser i utvalg av den norske befolkningen (15 år+) for å få kunnskap om nordmenns bruk av alkohol. Etter hvert ble det også stilt noen spørsmål om bruk av narkotika og vanedannende legemidler. Hovedresultater for alkohol for perioden 1973 – 2004 finnes i rapporten «Det norske drikkemønsteret – en studie basert på intervjudata fra 1973-2004» (Horverak og Bye 2007). Det ble gjennomført en tilsvarende undersøkelse i 2009, men svarprosenten var så lav at dataene ikke var egnet for publisering. I 2012 inngikk SIRUS derfor et samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB) om en ny rekke av årlige befolkningsundersøkelser, kalt Rusundersøkelsen. Fra 2016 er det Folkehelseinstituttet som samarbeider med SSB om undersøkelsene. Rusundersøkelsen foretas på telefon og inkluderer spørsmål om bruk av tobakk/snus, alkohol, narkotika, doping og vanedannende legemidler. Undersøkelsen foregår ved at et representativt utvalg på 3 700 personer blir trukket fra folkeregisteret og intervjuet på telefon, etter at de i forkant får tilsendt et informasjonsbrev om undersøkelsen. Den gjennomsnittlige svarprosenten for de fem undersøkelsesårene 2012-2017 var 58 % (SSB 2018a).

Spørreskjemaundersøkelser blant narkotikabrukere

Det foreligger spørreskjemaundersøkelser blant personer som er identifisert som brukere av illegale rusmidler.  Dette gjelder eksempelvis undersøkelsen i tilknytning til den sentrale sprøyteutdelingen i Oslo sentrum. Undersøkelsen startet opp i 1973 og pågår fremdeles ved at en regelmessig intervjuer personer som injiserer narkotika. Her blir personer som kommer for å hente rene sprøyter regelmessig intervjuet om sin bruk av rusmidler. Data fra disse undersøkelsene blir blant annet brukt til å studere utvikling i injeksjonsmisbruk over tid og til å estimere antall personer som begynte å injisere narkotika i Oslo.

En annen slik undersøkelse ble foretatt høsten 2013 der til sammen 1 020 narkotikamisbrukereble intervjuet i syv byer: Oslo, Bergen, Stavanger, Sandnes, Kristiansand, Trondheim og Tromsø. De som inngår i undersøkelsen ble rekruttert gjennom ulike lavterskeltiltak og måtte ha brukt illegale opioider eller sentralstimulerende rusmidler i løpet av de fire siste ukene (Gjersing og Sandøy 2014).  Undersøkelsen ble gjentatt i 2017 og de første resultater er publisert (Gjersing 2017).

Metodologiske problemer for spørreskjemaunderundersøkelser i befolkningen

Spørreskjemaundersøkelser i befolkningen har tradisjonelt vært en viktig datakilde for informasjon om hvordan bruk av alkohol og tobakk fordeler seg i ulike befolkningsgrupper, f. eks. blant kvinner og menn, eller i ulike aldersgrupper. Det gjelder også bruk av illegale rusmidler der vi av naturlige grunner ikke har noen offisiell statistikk slik tilfellet er med alkohol og tobakk.

Det vil alltid være metodologiske feilkilder knyttet til spørreskjemaundersøkelser. For det første vil ikke alle personer som trekkes ut til å delta i undersøkelsen, besvare spørreskjemaet. Dette kan være et problem hvis frafallet ikke er tilfeldig. Likeledes vil frafallet føre til at antall personer som inngår i undersøkelsen, blir mindre enn planlagt. Dermed blir det større statistiske usikkerheter. En annen feilkilde er at noen gir feilaktige opplysninger, bevisst eller ubevisst. I noen tilfeller kan det skyldes at det spørres om hendelser som ligger tilbake i tid og dermed er vanskelig å huske. Dette gjelder eksempelvis hvor mye man drakk av ulike alkoholholdige drikkesorter sist man drakk disse. I de tilfellene der det spørres om bruk av illegale rusmidler, må vi anta at noen underrapporterer bruk, eventuelt også overrapporterer, alt etter hvilket miljø personen ferdes i. Dette er feilkilder som vil kunne gjøre seg gjeldende hvis vi trekker slutninger om befolkningen på bakgrunn av utvalget.

Administrative data på individnivå

Kriminalitet

Informasjon om rusmiddelrelaterte anmeldelser, siktelser og straffereaksjoner for brudd på legemiddelloven, straffeloven og veitrafikkloven er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB 2018b).

Ved mistanke om bilkjøring i påvirket tilstand sender politiet blodprøver til analyser ved avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus (OUS). De publiserer årlig en rapport over påvist alkohol og narkotika i prøvene (OUS 2018).

Toksikologiske prøver ved obduksjon

Ved obduksjoner med behov for rettstoksikologiske prøver sendes blodprøver til analyser for eventuell påvisning av alkohol og andre rusmidler. Omkring 95 prosent av slike prøver sendes til avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo Universitetssykehus og resten til St Olavs hospital i Trondheim. Det lages årlige statistikkrapporter basert på OUS sine resultater (OUS 2018). Obduksjoner utført på lokale sykehus i medisinsk øyemed er ikke inkludert.  

Registerdata

Pasienter i behandling for rusmiddelproblemer

Norsk pasientregister (NPR) har i mange år inkludert pasienter innen spesialisthelsetjenesten for somatikk og psykisk helsevern. I 2009 ble også pasienter i behandling i spesialisthelsetjenesten for rusmiddelproblemer inkludert, samtidig som registeret ble gjort individbasert. Dette gir mulighet for å tallfeste antall personer som er i behandling i løpet av et enkelt år. Ut fra at registreringen i NPR er basert på diagnosesystemet ICD-10 (International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, 10th revision), har vi informasjon om antall individuelle pasienter i behandling for rusmiddelproblemer både innenfor Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelproblemer (TSB) og innen Psykisk helsevern (PHV).

Dødsårsaker

Data om dødsfall som skyldes henholdsvis alkohol og narkotika er hentet fra Dødsårsaksregisteret. Grunnlaget for Dødsårsaksregisteret er legemeldinger om dødsfall og er kodet med ICD-koder (Dødsårsaksregisteret 2018).

Smittsomme sykdommer

Data om smittsomme sykdommer som akutt hepatitt B, hepatitt C og HIV-infeksjon er hentet fra Folkehelseinstituttet, Meldesystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Aggregerte data

Beslag

Kripos samordner informasjon fra Tollvesenet og politi når det gjelder beslag av narkotika. Kripos publiserer en oversikt over beslag hvert år i januar (Politiet 2018). Ved første publisering er tallene foreløpige fordi ikke alle beslag for det foregående år vil være ferdig analysert. Kripos justerer tallene opp ved påfølgende publisering. Beslagstall av narkotika som publiseres i Narkotika i Norge blir justert etter hvert som de justeres fra Kripos. Siste utgave vil derfor kunne vise avvik fra tidligere utgaver.

Tjenestetilbudet

Spesialisthelsetjenesten

I tråd med norsk rusmiddelpolitikk er tjenestetilbudet til personer med rusmiddelproblemer stort sett ikke inndelt etter substans. De fleste tjenester gir derfor tilbud både til personer som har problemer knyttet til bruk av alkohol og personer som har problemer knyttet til bruk av narkotika. For tjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere i spesialisthelsetjenesten foreligger det etter hvert relativt gode data. Det er imidlertid et problem at det for noen områder er flere instanser som rapporterer slike data, og at de legger noe ulike inklusjonskriterier til grunn. Dette gjelder eksempelvis for antall døgnplasser i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelproblemer (TSB) som rapporteres både fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og fra Sammenligningsdata for spesialisthelsetjenesten, Helsedirektoratet (SAMDATA). Rapporteringen fra SAMDATA bygger i utgangspunktet på data fra SSB, men har av ulike grunner valgt et snevrere inklusjonskriterium. Dette innebærer at SAMDATA opererer med færre døgnplasser i TSB enn det som framkommer fra SSB. Ut fra at SAMDATA står for den samlede rapporteringen fra de ulike deler av spesialisthelsetjenesten, har vi her valgt å bruke SAMDATA som datakilde (Helsedirektoratet 2016). I tillegg til døgnplassene i TSB vil også døgninstitusjoner innen psykisk helsevern (PHV) gi behandling for rusmiddelproblemer. Det foreligger imidlertid ikke informasjon om hvor mange døgnplasser dette kan dreie seg om.

Kommunenes tjenestetilbud

Når det gjelder kommunenes tjenestetilbud til personer med rusmiddelproblemer finnes det ingen sentral, systematisk rapportering på samme måte som i spesialisthelsetjenesten. Flere verktøy og registre er imidlertid under utvikling.

Verktøyet BrukerPlan kartlegger situasjonen for tjenestemottakere med rus- og psykiske problemer i kommunene. Det ble opprinnelig utviklet som kartleggingsverktøy innen rusfeltet og ble første gang tatt i bruk i 2006. I 2017 kartla 267 kommuner tjenestemottakere med rusproblemer og 241 kommuner kartla tjenestemottakere med psykiske helseproblemer (Hustvedt at al. 2018). Gjennom kartleggingen skal man bli i stand til å formidle kommunal status til sentrale myndigheter, samt gi et grunnlag for å prioritere mellom grupper og typer av tilbud sentralt. Helsedirektoratet har siden 2011 støttet arbeidet med å få kommunene til å ta i bruk BrukerPlan som kartleggingsverktøy.

SINTEF samler på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet inn data fra alle kommuner om deres arbeid med psykiske helse- og rusproblematikk. Det rapporteres som årsverk, kompetanse og innhold i tjenesten (Ose og Kaspersen 2017).

Kommunalt pasient og brukerregister (KPR) skal inneholde opplysninger om alle innbyggere som har mottatt helse- og omsorgstjenester i hver kommune. Registeret er i teknisk produksjon fra 1. desember 2017, men ble offisielt åpnet 5. april 2018. Hovedformålet for KPR er å gi sentrale og kommunale myndigheter grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester. I tillegg skal opplysningene kunne brukes til kvalitetsforbedring, forebyggende arbeid, beredskap, analyser, forskning og nasjonal kjernejournal. Foreløpig inneholder registeret lite om personers rusmiddelbruk (Helsedirektoratet 2018).

Referanser

Bye E.K. & Skretting A,P. (2017). Bruk av rusmidler og tobakk blant 15-16 åringer.

Dødsårsaksregisteret (2018). Om Dødsårsakregisteret.

ESPAD 2018 The European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs.

Folkehelseinstituttet (2017) Taxfree-salg ved norske lufthavner og annen uregistrert omsetning av alkohol og tobakk.  

Gjersing L. og Sandøy T.A. (2014) Narkotikabruk på gateplan i syv norske byer. SIRUS Rapport 1/2014. 

Gjersing L.R. (2017) Narkotikabruk på gateplan i syv norske byer 2017. Nettartikkel Folkehelseinstituttet  

Helsedirektoratet (2016) SAMDATA Spesialisthelsetjenesten – TSB, kapasitet

Helsedirektoratet (2018) Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)

Hustvedt .B., Lie T., Håland M.E, Stevenson B. og Nesvåg S. (2018) Brukerplan – årsrapport 2017. Helse Stavanger/Stavanger universitetssjukehus

Ose S.O. og Kaspersen S. (2017) Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2017: Årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene. SINTEF   

Oslo Universitetssykehus/OUS (2018) Alkohol og rusmidler. Temaside for statistikk, fakta og rapporter om alkohol og andre rusmidler.  

Politiet (2018). Narkotikastatistikk.

SSB/Statistisk sentralbyrå (2018a): Undersøkelsen om tobakk og rusmiddelbruk i Norge. Dokumentasjonsrapport.

SSB/Statistisk sentralbyrå (2018b): Statistikkbanken.

 

SKREVET AV

Ellen J Amundsen

Astrid Skretting