Om kjemiske stoffer og helsefare
Publisert
Hvorvidt et kjemisk stoff kan skade menneskers helse og hvor stor skaden blir, avhenger blant annet av mengden du blir eksponert for, over hvor lang tid og av andre sårbarhetsfaktorer som utviklingsfase, livsstil og helsetilstand.
Kjemiske stoffer og helsefare
Eksponering for helsefarlige kjemikalier kan føre til økt hyppighet av sykdommer som normalt forekommer i befolkningen, eller helseskader som vanligvis ikke forekommer. Eksempler er alvorlige helseskader som akutte forgiftninger, organskader (skader på lever, nyre, lunge, osv.), fosterskader, redusert fruktbarhet, arvestoffskader, kreft og allergier. De mest problematiske kjemikaliene kan medføre skader på lang sikt selv i små doser.
Hva er helsefarlige kjemikalier og hva er miljøgift?
Helsefarlige kjemikalier er stoffer eller stoffblandinger som tilfredsstiller kriteriene for helsefare definert i regelverket for klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP). Begrepet «helsefarlige kjemikalier» er videre enn begrepet «miljøgifter». Helsefarlige kjemikalier omfatter også akutt giftige stoffer og stoffer som er irriterende eller etsende på hud og slimhinner. Kriteriene for helsefare og regelverket som regulerer bruk og utslipp av kjemiske stoffer er beskrevet i artiklene Hvem gjør hva og Regelverk.
Begrepet miljøgift var opprinnelig begrenset til kjemiske stoffer som er skadelige for helse og/eller miljø, og som i svært liten grad forsvinner fra miljøet (persistente stoffer). Miljøgift betegner nå ofte stoffer eller stoffgrupper som kan utgjøre en alvorlig trussel mot helse og/eller miljø (NOU 2010:9).
Hva vet vi om kjemikalier og helseskade i befolkningen?
Årsaksforholdet mellom miljøbetinget sykdom og helseskade er som oftest komplisert, og er et samspill mellom arvelige faktorer, livsstil, helsetilstand og eksponering for helsefarlige kjemikalier. Miljøgifter og helsefare står omtalt i Folkehelserapporten. I 2017 kom en Lancet-rapport (1) med en vurdering av helseutfall og økonomiske kostnader forbundet med forurensninger av vann, luft og jord. Der er det beregnet at miljøforurensning globalt kan forårsake 9 millioner for tidlige dødsfall årlig, og bidraget fra luftforurensning er en betydelig faktor. Det er åpenbart av stor samfunnsverdi å forhindre helseskadelige nivåer av kjemiske stoffer i miljøet, forbrukerprodukter, mat og drikkevann. Sykdomsbyrdeanalyse er et viktig verktøy for prioriteringer av tiltak for å forebygge uhelse, men per i dag er svært få helsefarlige kjemiske stoffer med i analysene. I kjølvannet av blant annet Lancet-rapporten er det initiativer for å utvide globale sykdomsbyrdeanalyser til å omfatte flere grupper forurensende stoffer.
Hva gjøres for å forebygge helseskade?
Globalt blir det produsert et stadig økende antall kjemiske stoffer. I Norge har det vært en jevn økning i antall kjemikalier mellom 1991 og 2010, da det ble registrert omtrent 16 000 deklareringspliktige kjemikalier i henhold til data fra Produktregisteret. Testing av mulig helse- og miljøskadelige egenskaper ved slike stoffer er svært viktig for å forhindre at de bidrar til økt sykdomsrisiko eller forringet helsetilstand i befolkningen. Karakterisering av mulige helsefarlige egenskaper til kjemiske stoffer vi eksponeres for, er essensielt for å sikre trygg bruk. Testing av kjemikalier foregår i henhold til krav i de ulike regelverkene og innebærer bruk av en bred rekke modeller som spenner fra modellering av strukturegenskaper via organmodeller i kultur (in vitro) til eksperimentelle dyreforsøk.
For å forebygge mulig helseskade av et kjemisk stoff sammenlignes menneskers beregnede eksponering for et stoff, med den høyeste dosen av stoffet som er vurdert til ikke å gi noen helseskadelige effekter. Dette kalles trygge eksponeringsnivåer (for eksempel utledet null-effekt nivå, DNEL, eller tolerabelt daglig inntak) (lenke til egen artikkel om risikovurdering). Epidemiologiske studier er verdifulle for å vurdere om de nivåene av mulig helsefarlige kjemikalier som en befolkning er eksponerte for i utstrakt grad, er trygge eller om de er assosiert med redusert helsetilstand og dermed må reguleres strengere. Mange kjemikalier er ennå ikke tilfredsstillende undersøkt for mulig helseskadelige egenskaper. Slik mangelfull informasjon om et kjemikalies iboende egenskaper og/eller informasjon om hvilke nivåer vi eksponeres for, gjør at det ofte er vanskelig å avdekke klare årsakssammenhenger mellom eksponering for et kjemisk stoff og en eventuell helseskade i befolkningen.
Helseskader utløst av kjemikalier er doserelaterte, det vil si at grad og omfang av skade henger sammen med mengden av det kjemiske stoffet som er tatt opp i kroppen. Utviklingsstadiet til mennesket som blir eksponert, er også en vesentlig faktor for sykdomsrisiko. Vi har fått økt kunnskap om at eksponeringer i kritiske stadier av tidlig utvikling, for eksempel fosterutviklingen, kan medføre økt sykdomsrisiko senere i livet. Dette er forankret i hypotesen om føtal programmering. Eksperimentelle dyremodeller og humane studier av underernæring under svangerskapet (Barker-hypotesen), har vært viktige for å vise at ulike stressorer (påvirkninger) i tidlige livsfaser, kan påvirke risiko for kroniske sykdommer senere i livet (2).
Det er en utfordring at tradisjonell toksikologisk testing ikke har vært utviklet for å avdekke effekter på sykdomsrisiko hos voksne individer etter forstyrrelser i føtal (i mors liv) eller tidlige postnatal (rett etter fødsel) utvikling. EUs innføring av kriterier for å identifisere hormonforstyrrende stoffer, og utvikling av nye eller forbedrede tester og teststrategier, er svar på denne utfordringen.
Helsefareklassifisering av kjemiske stoffer
Lover og forskrifter klassifiserer kjemikalier og stoffblandinger i ti fareklasser, etter deres iboende egenskaper:
- Akutt giftighet
- Etsende eller irriterende for huden
- Alvorlig øyeskade eller øyeirritasjon
- Sensibiliserende ved innånding eller hudkontakt
- Kjønnscelle-mutagenisitet
- Kreftfremkallende egenskaper
- Reproduksjonstoksisitet
- Spesifikk målorgantoksisitet – enkelteksponering
- Spesifikk målorgantoksisitet - gjentatt eksponering
- Aspirasjonsfare
Et kjemisk stoff kan høre til én eller flere av disse fareklassene uavhengig av eksponeringsnivå, og medfører automatisk begrensninger i omsetning.
Klassifisering og merking av kjemiske stoffer på det norske markedet foregår i henhold til EUs forordning om klassifisering, merking og emballering av stoff og stoffblandinger (CLP).
CLP-forordningen bygger på FNs globalt harmoniserte system for klassifisering og merking av kjemikalier (GHS). En database med informasjon om klassifisering av kjemiske stoffer i EU finnes på det europeiske kjemikaliebyrået ECHAs hjemmeside:
I alt har nå over 4000 stoffer en harmonisert (omforent) klassifisering for helseeffekter. I tillegg inneholder databasen fareklassifiseringer av mer enn 90 000 stoffer som industrien har meldt inn. Stoffblandinger klassifiseres enten etter testing av stoffblandingen direkte (akutte egenskaper), eller etter bestemte regler basert på de enkelte inngående stoffenes klassifisering og på mengden av dem i stoffblandingen.
Over halvparten av kjemikaliene som ble produsert i EU i 2015, var stoffer med kjente helsefarlige egenskaper. Omkring 10 prosent av kjemikaliene er stoffer med særlig problematiske egenskaper i forhold til human helse (Eurostat, 2017). Det er stoffer som kan være kreftfremkallende, kan endre arvestoffet (mutagent), skade utviklingen av foster og barn eller evnen til å få barn (reproduksjonsskadelig).
Identifisering av hormonforstyrrende stoffer
EU-kommisjonen har nylig foreslått vitenskapelige kriterier for identifisering av hormonforstyrrende stoffer. Kriteriene innebærer ikke en klassifisering som beskrevet i avsnittet over, men styrker arbeidet med å begrense eksponering for hormonforstyrrende stoffer. Slike stoffer kan påvirke normale utviklingsprosesser som er hormonregulerte, og dermed disponere for sykdom senere i livet.
Prioritering av kjemiske stoffer for reduksjon i bruk/utslipp
Myndighetene arbeider for å redusere utslipp og bruk av stoffer som utgjør en særlig bekymring for helse og/eller miljø.
For å kunne redusere hyppigheten og graden av kjemikalieutløste helseskader i befolkningen, er det nødvendig å identifisere de mest skadelige kjemikaliene og så redusere eksponeringen for disse. Dette gjøres med forbud mot omsetning og import av enkelte kjemikalier (for eksempel asbest og PCB), mens det for andre er innført begrensninger i bruken (for eksempel vinylklorid, bensen, blykarbonater og -sulfater, kvikksølvforbindelser, pentaklorfenol og kadmium). Det jobbes nå for en strengere regulering av bruk av en rekke perfluorerte stoffer. Norge har for eksempel forbud mot det perfluorerte stoffet PFOA, og fra 2020 vil et forbud mot PFOA og en lang rekke forløperstoffer tre i kraft på EU-nivå.
Det er laget en nasjonal prioritetsliste (miljostatus.no) for en rekke helse- og miljøskadelige kjemikalier (over 30 stoffer eller stoffgrupper). For stoffene på denne listen er det satt en nasjonal målsetting om at utslipp skal stanses eller reduseres vesentlig innen år 2020. Videre har de europeiske kjemikaliemyndighetene (ECHA) opprettet en liste (kandidatlisten): Candidate list of substances of very high concern for authorisation (list over stoffer med særlig alvorlige helse- og miljøfarlige egenskaper). Stoffene på listen er kandidater til å bli underlagt godkjenningsordningen eller andre reguleringer under EUs kjemikalieregelverk REACH. Kandidatlisten inneholder nærmere 200 stoffer.
På globalt nivå er kjemikalier som forstyrrer utvikling av nervesystemet, identifisert som en faktor som krever bedre regulering (3).
