Selvmord i Norge
Oppdatert
|Tre av fire som tar sitt eget liv, er menn. Svært mange blir berørt av selvmord hvert år. Her kan du lese om selvmord i Norge og utvikling over tid.
Hovedpunkter
- Rundt 650 mennesker tar livet sitt i Norge hvert år, hvorav tre av fire er menn.
- Antall selvmord per 100 000 har gått noe ned siden 1990, men ligger fortsatt høyere enn på 1950- og 60-tallet.
- Median alder for selvmord er 47 år, det vil si at halvparten er eldre og halvparten yngre enn 47 år.
- Omtrent 6500 etterlatte og nærstående berøres av selvmord hvert år.
- Forekomsten av selvmord er omtrent den samme i Norge som i de andre nordiske landene
Om selvmord, selvmordsforsøk og selvskading
Selvmord er resultat av en selvpåført skade der intensjonen har vært å avslutte livet.
Selvmordsforsøk og selvskading er ulike fenomener.
- Ved selvmordsforsøk foreligger det en intensjon om å dø, selv om intensjonen kan variere i styrke.
- Selvskading er ikke nødvendigvis forbundet med et ønske om å dø, men heller et uttrykk for en måte å regulere intense negative tanker, vonde følelser eller en vanskelig relasjon (Øverland, 2006).
Datagrunnlag og ordforklaringer
Statistikk over selvmord er hentet fra Dødsårsaksregisteret. I Dødsårsaksregisteret kodes dødsfall som et selvmord dersom det er angitt selvmord eller sannsynlig selvmord på dødsmeldingen eller obduksjonsrapporten.
Det er en usikkerhet i selvmordstallene. Noen selvmord kodes feilaktig som ulykker, og det er dessuten en gråsone mellom ulykker og selvmord. Manglende opplysninger om dødsårsak i Dødsårsaksregisteret kan også skjule noen selvmord.
Når det gjelder selvmordsforsøk og selvskading, finnes det ikke nasjonale tall på forekomst og utvikling over tid.
Ordforklaringer
Selvmordsrate
For å kunne sammenligne selvmordshyppigheten over tid, eller mellom ulike befolkninger, må vi ta hensyn til endringer i folketallet. Til dette bruker vi selvmordsrater, det vil si antall selvmord per 100 000 innbyggere.
I tillegg gjøres det ofte en korreksjon for å ta hensyn til at det kan være forskjellig aldersfordeling i de gruppene som skal sammenlignes (aldersjustering).
Median alder
Den alderen som deler gruppen i to like store deler. Det er like mange personer som er yngre enn denne alderen som det er personer som er eldre.
Selvmord i Norge – status og utvikling
I 2023 ble det registrert 707 selvmord i Norge, 502 hos menn og 205 hos kvinner (FHI, 2024). Dette antallet selvmord er noe høyere enn foregående år, men godt innenfor den variasjonen vi forventer av tilfeldige svingninger fra år til år. På grunn av sent innkomne obduksjonsrapporter ble selvmordstallene for 2023 oppjustert høsten 2024 og er derfor en del høyere enn de som først ble offentliggjort juni 2024.
Utvikling over tid
I perioden 1970 til 1990 doblet risikoen for selvmord seg, for siden å falle igjen. Økningen var mest dramatisk for unge menn i aldersgruppen 15-24 år. I 2023 var selvmordraten 12,9 per 100 000 innbyggere, som er om lag 21 prosent lavere enn i 1990, da raten var på 16,4 per 100 000 innbyggere (FHI, 2024). Det har vært en svak, men signifikant økning i aldersstandardisert selvmordsrate mellom 2010 og 2019 (Raknes & Sveen, 2022). Raten for 2023 er som forventet ut fra denne utviklingen.
Den største delen av nedgangen etter 1990 skyldes reduksjon i antall selvmord hos menn. For kvinner var det en nedgang fram til omtrent 1995, og raten har deretter vært ganske konstant. Hos menn fortsatte nedgangen, for så å flate ut de siste årene. Selv om selvmordsraten er lavere nå enn den var på 90-tallet, ligger den fremdeles betydelig høyere enn nivået før 1960.
Kjønnsforskjellen har blitt noe mindre; i begynnelsen av perioden var det nesten tre ganger så mange selvmord hos menn som hos kvinner, mens forholdet nå ligger i overkant av 2.5:1, se figur 1.
For kvinner er selvmordsratene fra 2015 til 2019 isolert sett litt høyere enn for de siste årene, men ikke mer enn det vi kan forvente ved tilfeldige svingninger. Selvmordsraten hos kvinner i 2023 er på nivå med raten for perioden 2015-2019. Det vil alltid være noe svingninger i antall selvmord (og dermed selvmordsraten) fra år til år. Dette skyldes som oftest tilfeldig variasjon.
Selvmordsmetodene har endret seg over tid. Blant menn er henging og kvelning de vanligste metodene. Dernest kommer bruk av skytevåpen, men andelen som bruker denne metoden har gått mye tilbake de siste 20 årene. Blant kvinner er forgiftning nesten like vanlig som henging/ kvelning, se Dødsårsaksregisterets statistikkbank.
Selvmord i ulike aldersgrupper
Median alder for selvmord var 47 år i 2016 (FHI, 2017).
Selvmordsraten er høyere for menn enn for kvinner i alle aldersgrupper, når vi ser bort fra den aller yngste aldersgruppen, se figur 2.
- Selvmordsratene er svært lave for de aller yngste (0-14 år).
- I aldersgruppene 25-74 år er det om lag 22 selvmord blant menn per 100 000 per år, mens raten for kvinner ligger på om lag 9 per 100 000. Hos de aller eldste er kjønnsdifferansen i antall selvmord større enn i de yngre aldersgruppene .
Utvikling under koronapandemien 2020 og 2021
Under pandemien har det vært en bekymring for om nedstengingen av samfunnet med påfølgende sosial isolering ville få negative konsekvenser på psykisk helse og risiko for selvmord i befolkningen.
Analyser basert på tall fra Dødsårsaksregisteret viser at det ikke var økt forekomst av selvmord i noen aldersgruppe i 2020, og at forekomsten ikke var høyere i perioder med strenge tiltak (Stene-Larsen et al., 2022).
Fylkesforskjeller
I mange fylker er folketallet lavt, og det er så få selvmord at den tilfeldige variasjonen fra år til år blir svært stor. Noen få dødsfall til eller fra i et fylke kan utgjøre en stor statistisk forskjell. Det gjør at usikkerhetsintervallet rundt selvmordsraten i det enkelte fylket blir høy, og det kan være vanskelig å si om et fylke reelt sett har høyere eller lavere selvmordsrate enn resten av landet.
- Norgeshelsa statistikkbank hvor tall for fylkene er vist per 100 000.
- Tabell for store kommuner i Kommunehelsa statistikkbank, siste femårsperiode.
Internasjonale forskjeller
I perioden 1969-2000 var det store forskjeller i forekomst av selvmord mellom de nordiske landene. I dag er forekomsten nokså lik i Norge, Sverige og Danmark (rundt 11 per 100 000), men Finland har fortsatt vesentlig høyere forekomst enn de andre nordiske landene (nesten 20 per 100 000).
Forekomsten av selvmord i Norge er noe høyere enn i Europa, omtrent lik med Australia og lavere enn i Nord-Amerika. I Europa var den gjennomsnittlige selvmordsraten i 2021 10,2 per 100 000 for begge kjønn samlet (Eurostat, 2024). Imidlertid er det enda større kjønnsforskjeller i resten av Europa enn i Norge. Sammenliknet med Norge er tallene lavere for kvinner og høyere for menn. Dersom du bruker Eurostat, vær oppmerksom på at tallene kan avvike fra tall i norske statistikkbanker fordi statistikken kan være justert etter ulike alderssammensetninger i befolkningen.
I Øst-Europa, Russland, Kina, Japan og i andre land i Asia med pålitelig statistikk er tallene høyere enn i Norge; 20-30 selvmord per 100 000 innbyggere per år (Varnik, 2012). Også i disse områdene er selvmordsraten i de fleste landene høyere blant menn enn blant kvinner.
Konsekvenser for etterlatte
Selvmord har betydelige konsekvenser for familie og andre nære personer og for samfunnet forøvrig. Om man regner 10 etterlatte per selvmord så vil omkring 6500 nye etterlatte bli berørt i Norge hvert år.
En rekke studier finner høyere forekomst av posttraumatiske stressreaksjoner, forlenget sorg, depresjon, angst og selvmordstanker og/eller -forsøk hos etterlatte etter selvmord (Dyregrov, 2003; Groot, 2006; Pfeffer, 1997). Tilsvarende psykiske og fysiske plager er også observert hos etterlatte ved annen brå død (Li, 2003), men etterlatte ved selvmord har ofte høyere nivåer av avvisningsfølelse, skam, stigma og behov for å skjule det som har skjedd (Sveen, 2008). Behovet for oppfølging i helsetjenesten etter tapet er også større blant etterlatte ved selvmord (Kaspersen, 2022), og norske registerbaserte studier har vist at for mange kan dette behovet vare i relativt lang tid (Belanger, 2024).
- Psykisk helse i Norge, rapport