Klimaendringer og helse

Hovedpunkter

• Klimaendringer er anerkjent som en stor trussel mot menneskers helse globalt, og må sees i sammenheng med andre helsetrusler og som en forsterker av dem.
• Kunnskapen om klimaendringenes påvirkning på helsen i Norge er begrenset. Norge er sannsynligvis mindre utsatt for negative effekter av klimaendringer enn de fleste andre land.
• Direkte konsekvenser av klimaendringer i Norge kan være hvordan ekstreme temperaturer, skogbranner, flom eller ras kan føre til sykdom, skade eller i verste fall død.
• Indirekte konsekvenser av klimaendringer i Norge beskriver hvordan sosioøkologiske systemer kan bli påvirket, og hvordan det kan utgjøre fare mot helse og livskvalitet.
• De som allerede har svake sosiale eller økonomiske ressurser, rammes hardest av klimaendringer. Risikoen for konsekvenser av klimaendringer varierer også etter geografi.
• Tiltak for å forhindre negative helseeffekter av klimaendringer må skje på tvers av sektorer i kommunene.

Om klimaendringer og helse

Klimaet er i endring. Globale gjennomsnittstemperaturer er i dag mer enn 1,3°C over før-industrielt nivå, og Europa varmes opp raskere enn det globale gjennomsnittet (European Environment Agency, 2025). Oppvarmingen forventes å fortsette i de kommende tiårene (figur 1) (European Scientific Advisory Board on Climate Change, 2026). Klimaendringer er en av de største truslene mot menneskers helse globalt (Intergovernmental Panel on Climate Change, 2022a). Det er imidlertid store geografiske forskjeller i hvor alvorlige konsekvensene er eller kan bli, og Norge er et land som pga. geografisk beliggenhet og et velutviklet samfunn sannsynligvis er mindre utsatt enn de fleste andre land i verden. For å gi en vurdering av hvordan helsen i en befolkning kan bli påvirket av et endret klima, må det tas hensyn til hva slags klimarelaterte hendelser befolkningen kan bli utsatt for, hvor godt samfunnet er tilpasset klimaendringene, og helsevesenets kapasitet til å håndtere nye eller økende helsetrusler.

Figur 1. Framskrivinger av klimaendringer

Klimaendringer, tap av biologisk mangfold og forurensning blir av FN kalt den triple globale krisen (the Triple Planetary Crisis) (United Nations Framework Convention on Climate Change, 2022). Disse utfordringene er tett knyttet sammen, både ved at de påvirker hverandre, men også ved at de alle i større eller mindre grad kan knyttes til menneskers bruk av naturens ressurser. For å vurdere hvordan klimaendringer kan utgjøre en fare for menneskers helse er det derfor viktig å se på sammenhengen mellom disse utfordringene. Det er for eksempel vist at høye temperaturer forverrer de negative helseeffektene av luftforurensning (Cissé et al., 2022; Rai et al., 2023; Zhang et al., 2024), og at intakte økosystemer er viktige for å redusere sårbarheten for ekstreme værhendelser som flom og tørke (Penning et al., 2023) og for at pandemier oppstår (Intergovernmental Science‑Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services, 2019).

Direkte og indirekte konsekvenser av klimaendringer

I omtalen av klimaendringers påvirkning på menneskers helse og livskvalitet er det vanlig å skille mellom direkte og indirekte konsekvenser, selv om enkelte hendelser kan defineres som overlappende:

• Direkte konsekvenser av klimaendringer er effekter som oppstår ved konkrete hendelser. Eksempler på slike effekter er hvordan ekstreme temperaturer, skogbranner, flom eller ras påvirker befolkningen og enkeltindivider direkte og kan føre til sykdom, skade eller i verste fall død.
• Indirekte effekter er hvordan klimaendringer kan påvirke sosioøkologiske systemer, som inkluderer både naturlige systemer og alle sider ved samfunnet vi lever i, og hvordan endringer i disse systemene kan utgjøre helsetrusler. Disse oppstår ofte over en lengre tidsperiode. Eksempler er hvordan endrete vekstforhold for planter, samt flere sopp- og skadedyrangrep, kan påvirke matproduksjon og lagring, hvordan klimarelaterte hendelser som for eksempel flom og ras kan påvirke tilgang til helsetjenester og helseinstitusjoners evne til å levere tjenester eller hvordan endret utbredelse av et insekt som kan overføre et smittestoff kan føre til infeksjonssykdommer på nye steder.

Hvordan enkelthendelser kan påvirke eller true menneskers helse, er ofte godt studert og har i mange tilfeller vært kjent lenge. Det er godt dokumentert at klimaendringer fører til hyppigere forekomst, lengre varighet og mer alvorlige værhendelser (Seneviratne et al., 2021). Det er imidlertid mangel på forskning som knytter indirekte effekter til helse, og som ser på helseutfall over lengre perioder.

Klimaendringer og helse internasjonalt

FNs klimapanel (IPCC) har i AR6-rapporten samlet og gradert tilgjengelig kunnskap om hvordan klimaendringer kan true menneskers helse og livskvalitet globalt (Intergovernmental Panel on Climate Change, 2022a). De angir ikke hvilke trusler som vurderes størst eller mest sannsynlig. Fokuset er hvor sterke de vitenskapelige bevisene er, og IPCC angir at det er svært godt dokumentert at klimaendringer globalt vil føre til økt dødelighet og sykelighet, og en økning i risiko for feilernæring, psykiske lidelser og skader som følge av ekstreme værhendelser.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har sammenfattet den omfattende IPCC AR6-rapporten med spesielt fokus på hvordan klimaendringer kan påvirke menneskers helse (World Health Organization, 2022). Kort sammenfattet konkluderer WHO i denne oppsummeringen med at:

1. Temperaturrelaterte sykdommer vil øke i utbredelse, og ekstreme temperaturhendelser vil bli vanligere og kraftigere.
2. Klimaendringer vil føre til både økonomiske tap og ikke-økonomiske tap. Sistnevnte omfatter skader, sykdom og død som følge av klimarelaterte hendelser, samt helseplager som følge av tapt natur, kultur, identitet og økosystemer. Økonomiske tap kan medføre økte kostnader og tapt produktivitet for helsesektoren.
3. Fysisk og psykisk helse vil bli påvirket, både direkte og indirekte. De som er unge i dag er spesielt utsatt.

Klimaendringer og helse i Norge

Folkehelseinstituttet publiserte i 2026 en systematisk kunnskapskartlegging over forskning som ser på hvordan klimaendringer direkte og indirekte kan påvirke menneskers helse i Norden (Rødland et al., 2026). Denne viser at kunnskapen er begrenset, og at de fleste studiene handler om temperaturrelatert dødelighet og infeksjonssykdommer, spesielt flåttbårne sykdommer, og hvordan klimaendringer kan påvirke tilgang til mat og kvaliteten på drikkevann. Forholdet mellom klimaendringer og folkehelse er komplekst, ofte usikkert og krevende å dokumentere.

Klimaet i Norge har endret seg, og gjennomsnittstemperaturen var i 2024 ca. 1,40C høyere enn i begynnelsen av forrige århundre (Miljødirektoratet, 2026). Mengden nedbør har også økt, spesielt de siste 40 årene, og samlet er det ca. 21% mer nedbør i dag sammenlignet med 1901 (Meteorologisk institutt, 2026). Klimaendringer har ført til mindre snø og tap av isbreer, samt mer tørke og flom med påvirkning på jordbruk, skogbruk, vannforsyning og økosystemer (Dyrrdal et al., 2025). Det er begrenset med dokumentasjon på om disse endringene har påvirket menneskers helse i Norge, men det er for eksempel gjort forskning på forekomsten av infeksjonssykdommer som er følsomme for klimaendringer (Mysterud et al., 2017) og på temperatur-relatert sykdom og død (Vázquez Fernández et al., 2025b). Dette blir nærmere omtalt i respektive avsnitt.

I mange land er det stor oppmerksomhet rundt økt temperatur, spesielt hetebølger, og konsekvenser for menneskers helse. I Norge er lave temperaturer og kuldebølger en større helseutfordring (Vázquez Fernández et al., 2025a). Det ble ikke sett overdødelighet i Norge under hetebølgen i 2018 (Ranhoff et al., 2019), men i perioder med ekstrem hete er det sannsynlig at spesielt sårbare personer vil bli utsatt for negative helseeffekter (Folkehelseinstituttet, 2024). Scenarie-beregninger fram mot slutten av århundret tyder på at økningen i hete-relaterte dødsfall i Norge vil være av om lag samme størrelsesorden som reduksjonen i kulde-relaterte dødsfall. Usikkerheten i estimatene er imidlertid stor (Masselot et al., 2025).

Konsekvenser av klimaendringer andre steder i verden kan ha effekter på menneskers helse og livskvalitet i Norge. Vi er for eksempel lite selvforsynte med enkelte matvarer som korn, og er derfor sårbare for klimaendringers påvirkning på det globale matmarkedet. Covid-19-pandemien rammet Norge, men kan vanskelig knyttes direkte til klimaendringer. Analyser har derimot knyttet risikoen for at pandemier oppstår til naturtap og ødeleggelse av økosystemer (Intergovernmental Science‑Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services, 2019), som er knyttet til menneskeskapte klimaendringer.

Videre i dette kapittelet vil vi oppsummere kunnskap om direkte og indirekte effekter av klimaendringer på helse i Norge, og beskrive forebyggende tiltak.

Figur 2. Sammenhenger mellom klimaendringer og helse

Direkte helsekonsekvenser av klimaendringer

Temperaturendring

Flere nyere studier har kvantifisert dødelighet som kan tilskrives temperaturvariasjoner i Norge. Totalt sett står kulde fortsatt for flest temperaturrelaterte dødsfall, men studier har vist at dødeligheten kan øke med stigende temperaturer (Vázquez Fernández et al., 2025b). Risikoen er ikke jevnt fordelt. Kommuner i Sørøst-Norge viser den høyeste varmerelaterte dødeligheten, mens regioner i det sentrale østlandsområdet ser ut til å være mer sårbare for kulde. Spredtbygde strøk viser større sårbarhet for varme, og høyere utdanningsnivå er assosiert med lavere sårbarhet for både varme og kulde. Disse funnene understreker at klimarelaterte helserisikoer i Norge er heterogene, og at tilpasningstiltak må skreddersys til lokale forhold og befolkningsgrupper.

Framskrivninger for Oslo illustrerer hvordan framtidige klima- og demografiske endringer kan samvirke. En modelleringsstudie fra 2026 viser at varmerelatert dødelighet kan øke fra rundt 1,8 % av dødsfallene i 2010–2019 til nesten 3 % i 2090–2099 under et middels utslippsscenario (RCP4.5) kombinert med aldring av befolkningen. Kulderelatert dødelighet forblir høyere i absolutte tall, men synker mindre enn forventet (Vázquez Fernández, Diz‑Lois Palomares, Rao, et al., 2026). Dette indikerer vedvarende sårbarhet for lave temperaturer parallelt med en økende byrde fra varme.

Hetebølger kan utgjøre en klimarelatert helsefare, selv i Norges tradisjonelt kalde klima. Meteorologisk institutt definerer nå en hetebølge som dagtemperaturer over 27 °C i fem dager (Meteorologisk institutt, 2022). Med klimaframskrivninger som peker mot hyppigere, lengre og mer intense hetebølger, er det et betydelig behov for varslingssystemer og handlingsplaner for heterelaterte helsetrusler for å beskytte sårbare grupper.

Andre ekstreme hendelser

Det er dokumentert at klimaendringer fører til økt forekomst, intensitet og varighet av ekstreme værhendelser og spesielt episoder med ekstrem nedbør i de nordlige deler av Europa (Seneviratne et al., 2021) og i arktiske strøk (Zhang et al., 2025). Men det mangler forskning på hvorvidt disse endringene har påvirket forekomsten av skader eller dødsfall i Norge. Noe av grunnen til dette er at antall skader forårsaket av klimarelaterte hendelser er få og varierer mye over tid, og at det i Norge og Norden er utviklet beredskaps- og varslingssystemer for å redusere faren for skader og død i forbindelse med ekstreme hendelser. I kunnskapskartleggingen om klimaendringer og helse som FHI publiserte i 2026, ble det kun funnet et fåtall publikasjoner om skader knyttet til endringer i klimaet. Disse omtalte ikke skader i forbindelse med ekstreme hendelser, men risikoen for fall- og bruddskader pga. lengre perioder med null-føre som kan gi isdannelse på veier og fortau, som for eksempel (Maclachlan, Betnér, Lind, et al., 2025).

Indirekte helsekonsekvenser av klimaendringer

Vektorbårne sykdommer

Vektorbårne sykdommer er infeksjoner forårsaket av parasitter, virus og bakterier, overført av vektorer som for eksempel blodsugende insekter, flått og gnagere. Selv om vektorbårne sykdommer bare utgjør en undergruppe av infeksjonssykdommene, medfører de likevel en betydelig global helseutfordring. Forholdet mellom klima, smittestoffer og vektorer er komplekst og artsavhengig (Bonizzoni & Lahondère, 2026; Estrada‑Peña, Ostfeld, Peterson, et al., 2014; Kilpatrick & Randolph, 2012). Klimaendringer, spesielt temperatur og nedbør, påvirker vektorers geografiske utbredelse, antall, overlevelse, livssyklus og aktivitetsperiode, og vil samtidig kunne påvirke overføring av smittestoffer disse dyrene bærer med seg (Bonizzoni & Lahondère, 2026; Dhang, 2016; Dorigatti, Gaythorpe, Cox, et al., 2025; Richardson et al., 2025; Semenza & Paz, 2021). Lengre perioder med varme kan forlenge potensiell smittesesong, mens kortere vintre kan endre vekst og aktivitet hos både vektorer og smittestoffer (Dhang, 2016). Flere av de vektorbårne sykdommene regnes som klimasensitive og kan fungere som tidlige indikatorer på klima- og miljøendringer (Erazo et al., 2025; Lindgren & Gustafson, 2001; Mordecai et al., 2019).

Eksempler på vektoroverførte sykdommer som har økt i Norge og ellers i Europa er Lyme borreliose og skogflåttencefalitt (Jaenson & Lindgren, 2011; Jore et al., 2014; Lindgren & Gustafson, 2001; Mysterud et al., 2017; Sajanti et al., 2017; Vandekerckhove et al., 2021). Klimaendringer har ført til utvidede leveområder og lengre perioder med aktivitet hos vektoren skogflått (Da Re et al., 2025; Hvidsten et al., 2020; Kjær et al., 2019; Medlock et al., 2013; Uusitalo et al., 2022). Dette vil igjen øke mulig smitteoverføring til mennesker (van Daalen et al., 2024). Klimaendringer har også ført til økt utbredelse nordover for viktige myggvektorer, som asiatisk tigermygg (European Centre for Disease Prevention and Control, 2025). Samtidig er en rekke myggbårne sykdommer på fremmarsj i Europa, deriblant VestNil-virus som kan spres av myggarter vi allerede har i Norge (van Daalen et al., 2024). Klimaendringer påvirker også antall og utbredelse av flere andre vektorer som kan overføre sykdomsfremkallende mikroorganismer. Dette gjelder blant annet kakerlakker (Badri et al., 2025), husflue (Sallam et al., 2017), klatremus (Imholt et al., 2014) og brunrotte (Richardson et al., 2025). Det er vist at klimaendringer kan bidra til økt risiko for utbrudd av musepest (Nephropathia epidemica) ved å påvirke bestandsøkning av klatremus, og dermed øke sannsynlighet for virusoverføring til mennesker (Erazo et al., 2025; Heyman et al., 2012). Økende forekomst av brunrotte er av særlig betydning fordi arten kan spre smitte som for eksempel leptospirose og tularemi (harepest), samt ulike diaréfremkallende bakterier (Han et al., 2015; Strand & Lundkvist, 2019). Økt forekomst av vektorer og vektorbårne sykdommer kan påvirke psykisk helse og livskvalitet, både gjennom stress og frykt, og ved at mennesker i større grad unngår frilufts- og nærområder (Bowser et al., 2025; Curro et al., 2024; German & Latkin, 2016; Lam et al., 2018).

Matsikkerhet og -trygghet

Klimaendringer utgjør en trussel mot global matproduksjon, og kan påvirke matsikkerheten i Norge. I tillegg kan klimaendringene medføre uforutsigbare endringer i nedbør, flom og tørke som kan utfordre produksjon av mat i Norge.

Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) utarbeider en årlig rapport for Helsedirektoratet om matforsyningsstatistikk, som dekker produksjon, import og eksport av mat. Selvforsyningsgraden, som måler andelen av forbruk dekket av norsk produksjon, gir ikke et komplett bilde, da eksport ikke inkluderes. Når selvforsyningsevnen vurderes, bør matvareeksport (dekningsgrad) også tas med.

Regjeringen har et mål for selvforsyningsgraden i Norge korrigert for import av fôrråvarer på 50 prosent (Meld. St. 11 (2023–2024), 2024). I 2024 var selvforsyningsgraden 41,3 prosent, og dekningsgraden 79,1 prosent. Når det også tas hensyn til import av kraftfôr til husdyr, var selvforsyningsgraden 34,9 prosent, og lavere i 2024 enn i 2023 (Helsedirektoratet, 2026). De matvarene Norge er mest selvforsynt med, er meieriprodukter, kjøtt og egg (>90 prosent), poteter og tradisjonelle rotgrønnsaker som gulrot, kålrot, beter og sellerirot (rundt 75 prosent) og andre grønnsaker som kålvekster, løkvekster og veksthusgrønnsaker som tomat og agurk (rundt 50 prosent) (Finci et al., 2023).  Vi er avhengige av å importere viktige basismatvarer som korn, frukt, grønnsaker og i tillegg soya og mais som brukes i dyrefôr.

Norge har den laveste selvforsyningsgraden av land i Norden. En viktig forklaring er at bare tre prosent av Norges landareal er dyrkbar mark, og mye av dette anvendes til produksjon av dyrefôr. Varmere klima kan gi bedre vekstforhold, blant annet gjennom lengre vekstsesong og mulighet for å dyrke nye vekster. Den mulige gevinsten er imidlertid usikker på grunn av mer ekstremvær og vil kreve agronomiske tiltak som bruk av nye sorter planter tilpasset et endret klima (Miljødirektoratet, u.å., avsnitt «Planteproduksjon»; Norsk institutt for bioøkonomi, 2024).

Klimaendringer kan også ha betydning for mattryggheten fordi de kan øke forekomsten av skadedyr og muggsopper, som kan øke behovet for bruk av plantevernmidler. Varmere og fuktigere klima vil også kunne endre spredningen og forekomsten av naturlige toksiner og miljøgifter i jord, vann og luft, og stoffene kan ende opp i mat og drikkevann (Meld. St. 26 (2022–2023), 2023). FHI har opprettet en miljøbiobank for blant annet å undersøke om endrede værforhold fører til økning av miljøgifter som kan analyseres i prøver av blod og urin i utvalg av befolkningen. Les meir om arbeidet med miljøgifter i Miljøbiobanken: Endringer i miljøgifteksponering som følge av klimaendringer.

Vannsikkerhet og -trygghet

Klimaendringer innebærer at det forventes mer nedbør, og styrtregn vil skje oftere. Det forventes et sesongavhengig underskudd på markvann, lav grunnvannstand og lange perioder med lav vannføring i elvene. Klimaendringer vil påvirke både drikkevann (overflate - og grunnvann), rekreasjonsvann (badevann) og hav og ferskvann (Hanssen-Bauer et al., 2015; Norges Geologiske Undersøkelse, 2021). De viktigste mulige konsekvensene er at klimaendringer kan påvirke vannforsyningen ved å endre kvaliteten på råvann, øke belastningen på og redusere kapasiteten i vannbehandlingsanlegg og distribusjonssystemer, samt øke sårbarheten for forurensning og vannbåren smitte som følge av mer nedbør, flom, tørke og høyere temperaturer.

Detaljer om dette er beskrevet i kapittel om drikkevann i Folkehelserapporten.

Tilgjengelig forskning gir fortsatt begrenset kunnskap om i hvilken grad klimaendringer allerede har bidratt til økt vannbåren sykdom i Norge. Det er behov for flere studier som belyser sammenhenger mellom klima, drikkevannskvalitet og helse, samt videreutvikling av overvåkingssystemer som kan støtte risikobasert overvåking og varsling av hendelser i vannforsyningskjeden. Forebyggende tiltak, som beskyttelse av råvannskilder og vedlikehold og oppgradering av distribusjonssystemer, er viktige for å redusere risiko for sykdom og utbrudd. Drikkevannsforskriften skal bidra til å sikre tilstrekkelig og trygt drikkevann, og Mattilsynet har ansvar for tilsyn med vannverkene (FHI, 2026).

Les mer: 

• Folkehelserapportens temautgave 2026: De viktigste helsetruslene (del 4) 
• Smittevernhåndboka: Vannhygiene

Luftforurensning

Klimaendringer er forventet å påvirke luftkvaliteten i Norge og dermed også folkehelsen. Endringer i temperatur, solstråling og atmosfærisk sirkulasjon kan påvirke utslipp, kjemisk omdanning og spredning av luftforurensning, noe som potensielt kan forverre luftkvaliteten (Szopa et al., 2021). Økte temperaturer og mer sollys fremmer dannelsen av bakkenær ozon (Szopa et al., 2021), som er knyttet til luftveissykdom (Manisalidis et al., 2020). I tillegg kan endrede sirkulasjonsmønstre og flere episoder med værstagnasjon føre til opphopning av forurensning fra trafikk, industri, landbruk og vedfyring, med episodiske topper i nivåene av partikler og gasser. Mer hyppige eller omfattende skogbranner, både i Norge og i naboland, kan også bidra til forhøyede nivåer av røyk og partikler over store områder. I Europa, inkludert Norge, øker skogbranners bidrag til luftforurensning. Antall dødsfall knyttet til skogbrannrøyk er mer enn doblet fra 1990 til 2019 i Europa til tross for at samlet PM2.5-eksponering er mer enn halvert i samme periode (Chowdhury et al., 2024).

Daglige temperaturvariasjoner er assosiert med økt dødelighet. Dette gjelder spesielt dødelighet forårsaket av hjerte-og lungesykdom, og en rekke nyere studier viser at temperatur-relatert dødelighet påvirkes av luftforurensning og sårbarhet (Rao et al., 2024). Denne kunnskapen styrker det epidemiologiske grunnlaget for sammenhengen mellom temperatur og dødelighet i Norge, og peker på kombinerte eksponeringsrisikoer (varme, luftforurensning og underliggende sykdom) som kan forsterkes etter hvert som klimaendringene tiltar.

Luftforurensning er en veletablert risikofaktor for hjerte- og lungesykdom og er assosiert med økt sykehusinnleggelse og for tidlig død i mange land (Soares et al., 2025). Barn, eldre og personer med eksisterende hjerte- og lungesykdom er særlig sårbare. I et klima i endring vil kombinasjonen av høyere temperaturer og dårligere luftkvalitet – spesielt under hetebølger og perioder med skogbrannrøyk – trolig forsterke helserisikoene.

Pollen, astma og luftveisallergi

Astma og allergi er en vanlig årsak til plager hos barn og unge i industrialiserte land. Rundt fem prosent av unge voksne bruker astmamedisiner, og andelen er noe høyere blant barn (Folkehelseinstituttet, 2022). Det er usikkert hvilke konsekvenser klimaendringene vil få for forekomst, sykdomsvarighet og alvorlighetsgrad av astma og luftveisallergier. Studier tyder likevel på at pollensesongen kan bli lengre, pollenproduksjonen høyere og allergier mer utbredt (Sofiev et al., 2024). Klimaendringer kan også påvirke hvilke planter som finnes i Norge, inkludert mulige nye, invaderende arter som kan gi allergi (Schramm et al., 2021) Det er sannsynlig at allergennivåene blir høyere over lengre perioder. Klimarelaterte endringer i eksponering for luftforurensning, både ute og inne, kan også påvirke risikoen for å utvikle astma og allergi. På den andre siden kan et mildere klima ha positive effekter for astmatikere ved å redusere plager knyttet til kald luft og luftveisinfeksjoner.

Luftforurensning kan forsterke pollens allergifremkallende egenskaper og bidra til utvikling og forverring av astma (D’Amato & D’Amato, 2023; Deng et al., 2020). Mildere vintre kan redusere noe av belastningen på luftveiene som følger av kald luft og luftveisinfeksjoner, men samlet sett forventes klimainduserte endringer i pollen og luftkvalitet å øke forekomsten av allergiske og respiratoriske sykdommer i Norge (Intergovernmental Panel on Climate Change, 2022b).

Psykisk helse

Klimaendringer kan påvirke menneskers psykiske helse både direkte og indirekte (Cianconi et al., 2020; Leonhardt et al., 2022). Det er viktig å skille mellom personers bekymring for konsekvensene av klimaendringer, eller om klimaendringer direkte fører til psykisk sykdom. Nye begreper som økologisk sorg og solastalgia er etablert, og omfatter en bekymring for fremtiden og konsekvenser av naturtap og klimaendringer. Studier har vist at klimaendringer også kan påvirke kjente determinanter for psykisk helse som kan føre til depresjon, angst, tilpasningsforstyrrelser, rusmiddelbruk, og tanker om selvmord (Gianfredi et al., 2024). I internasjonal forskning er det vist assosiasjoner mellom temperatur og selvskading, inkludert selvmord (Gao et al., 2019). Det er vanskelig å dokumentere om klimaendringer fører til at flere mennesker får psykiske lidelser, eller om det er allerede disponerte personer som blir mere sårbare.

I de nordiske landene er det begrenset med vitenskapelig litteratur om psykisk helse knyttet til klimaendringer, og det finnes ingen store, norske befolkningsbaserte studier blant voksne som direkte måler sammenhengen mellom klimabekymring og psykiske helseutfall (som angst- eller depresjonssymptomer) på individnivå. Studiene som er gjort er typisk kvalitative og undersøker hvordan inkluderte personer blir mentalt påvirket av at klimaendringer skjer, eller etter ekstreme hendelser. Den samiske befolkningen er særlig sårbar for de psykiske helsekonsekvensene av klimaendringer, gitt avhengighet av reindrift og andre arealbaserte kulturelle praksiser, som kan forstyrres av endringer i snø-, is- og sesongmønstre. Disse miljøendringene skaper usikkerhet om framtiden og bidrar til rapporterte erfaringer med stress, angst og psykososial belastning i samiske samfunn (Jaakkola et al., 2018). Det finnes enkelte studier fra Norden som dokumenterer koblinger mellom temperaturendringer over tid og risiko for selvmord, men klimaendringers direkte effekt er usikker fordi det er iverksatt sammenfallende, preventive tiltak i observasjonsperioden (Helama et al., 2013; Holopainen et al., 2014). I Folkehelseinstituttets kunnskapsoversikt over helsekonsekvenser av klimaendringer ble det funnet flere publikasjoner om bekymringer for konsekvenser av klimaendringer og strategier for å forholde seg til disse. Det ble også funnet publikasjoner om hvordan temperatur kan påvirke psykisk helse, uten at det er knyttet til en endring i temperatur over tid. Sammenfattet er det behov for mere forskning for å dokumentere sammenhenger mellom klimaendringer og psykisk helse i Norge, og for å avklare om klimaendringer direkte fører til at psykiske sykdom oppstår.

Konsekvenser av klimaendringer i andre deler av verden (migrasjon)

Klimaendringer forventes å føre til havnivåstigning, langvarige miljøendringer og akutte ekstreme værhendelser, og derfor få innvirkning på migrasjon både innenfor og på tvers av landegrenser (Cissé et al., 2022). Dette har konsekvenser for helse og livskvalitet. Det er dokumentert at migrasjon - når, hvor og hvordan den skjer - er en viktig helsedeterminant, påvirket av forhold som opprinnelsesland, migrasjonsrute og integrasjon i mottakerlandet (Abubakar et al., 2018). Klimaendringer er én faktor i denne migrasjonsprosessen. Samtidig oppstår negative helseeffekter som et resultat av sammenfallende forhold (f.eks. fattigdom eller svake helsesystemer) som preger situasjonene der disse prosessene utspiller seg. Selv om migrasjon og fordrivelse er uunngåelige konsekvenser av klimaendringer, kan migrasjon være en verdifull og helsefremmende klimatilpasningsstrategi dersom den håndteres godt (Cissé et al., 2022).

Konsekvenser for helsesystemet

Klimaendringer medfører en rekke direkte og indirekte trusler mot helsesystemer (Ebi et al., 2019). For sykehus og helseinstitusjoner som må være i drift døgnet rundt, hele året, innebærer dette spesielt utfordringer for beredskap og stabilitet. Ekstreme værhendelser kan skade bygg og kritisk infrastruktur og forstyrre forsyningskjeder, samtidig som belastningen fra klimafølsomme sykdommer kan true kapasiteten til å skalere opp tjenestene raskt under helsekriser (World Health Organization, 2023). Forsyningskjedenes sårbarhet ble avdekket under COVID19 pandemien, da mangel på viktige legemidler og utstyr avdekket systemiske svakheter (Miller, Young, Dobrow, et al., 2021). Samtidig er det kjent at helsesektoren har et betydelig miljøavtrykk, som myndighetene har forpliktet seg til å redusere (Helsedirektoratet, 2025). WHOs Operational Framework for Building Climate Resilient and Low Carbon Health Systems definerer robusthet som helsesystemets kapasitet til å forutse, absorbere og tilpasse seg klimarelaterte hendelser og belastninger, samtidig som drift opprettholdes og bærekraftig drift anerkjennes og er et sammenfallende mål (World Health Organization, 2023). Å identifisere og adressere konsekvensene av klimaendringer for helsesystemer er avgjørende for langsiktig planlegging og styrking av helsetjenesten, og reiser nye utfordringer for prioritering i helse (Bhopal et al., 2025).

Forskjeller i befolkningen

FHI publiserte i 2026 en kunnskapsoppsummering om hvordan klimaendringer kan påvirke ulike deler av befolkningen i Norge (Johansen et al., 2026). Denne konkluderer med at studier inkludert i rapporten viser at klimarelaterte hendelser påvirker menneskers helse, økonomi og sosiale forhold, og at de som allerede har svakere sosiale eller økonomiske ressurser, rammes hardest. Klimaendringer kan derfor forsterke eksisterende sosiale forskjeller. I hvor stor grad vil avhenge av hvor kraftig og lenge mennesker påvirkes av klimarelaterte hendelser, personens sårbarhet i utgangspunktet og hvilke ressurser de har til beskyttelse og tilpasning.

Særlig utsatte grupper er eldre, personer med kroniske sykdommer eller funksjonsnedsettelser, minoriteter, leietakere, aleneboende, økonomisk vanskeligstilte og de som bor i boliger av lav standard. Svake sosiale nettverk og lav sosial deltakelse kan øke belastningen, mens god sosial støtte kan redusere den. Det finnes geografiske forskjeller i klimabelastning mellom områder, påvirket av boligstandard, nærmiljø, infrastruktur og tilgang til helsetjenester.

Forebyggende tiltak

Klimaendringene og konsekvensene i Norge vil fortsette å øke og forsterkes med vedvarende høye utslipp av klimagasser (Dyrrdal et al., 2025). Endringer i klimaet er langsomme, og klimasystemet reagerer tregt på faktorer som påvirker det. Derfor er det viktig at tiltak for å tilpasse samfunnet klimaendringer, skjer samtidig med tiltak for å redusere utslipp av klimagasser.

Klimatiltak og klimatilpasning er sammensatte utfordringer som må håndteres i alle sektorer og på tvers av disse i samfunnet. Kommunene har en sentral rolle i å gjøre lokalsamfunn mere motstandsdyktige mot klimaendringer. Kommunene har et helhetlig ansvar for samfunnsutviklingen i sitt område, og må sørge for at hensynet til et endret klima er en del av alle kommunale oppgaver og planprosesser (Meld. St. 26 (2022–2023), 2023). Dagens kommunale planer og arealforvaltning vil kunne ha langsiktige konsekvenser både for samfunnets evne til å møte klimaendringene, og for folkehelsen. Selv om utfordringene er komplekse og berører mange sektorer, åpner dette også for tiltak som kan gi gevinster på andre områder (Bell et al., 2019). Klimatiltak og klimatilpasning kan gi samtidige helsegevinster som går utover tiltakets primære mål. Tiltak som fremmer aktiv transport reduserer både utslipp og risiko for kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer, siden fysisk inaktivitet er en betydelig risikofaktor for både sykdom og prematur død (Bull et al., 2020; Ekelund et al., 2019). Fysisk aktivitet har også dokumenterte positive effekter på psykisk helse (Bull et al., 2020; Firth et al., 2020). Overgang til mer aktiv transport kan samtidig redusere helseutfordringer knyttet til luftforurensning og støy, ettersom mindre biltrafikk gir lavere eksponering for disse risikofaktorene.

Les også: 

• Miljøstøy og helse i Norge - kapittel i Folkehelserapporten
• Luftforurensning i Norge - Kapittel i Folkehelserapporten

Norske kommuner anbefales i Kommuneveilederen (Miljødirektoratet, 2026) å vurdere naturbaserte løsninger som en sentral del av klimatilpasningsarbeidet. Grønnstruktur er effektive tiltak for å håndtere overvann og redusere høye temperaturer. På den varmeste dagen under hetesommeren i 2018 viste satelittbaserte målinger av overflatetemperatur fra Oslo en temperaturforskjell på rundt 10 grader mellom områder med høy tetthet av trær og gråere områder (Venter et al., 2020). Samtidig viser forskningen stadig tydeligere at mer grønnstruktur i nærmiljøet henger sammen med lavere risiko for en rekke sykdoms- og dødelighetsutfall (Bereziartua et al., 2022; Bianconi et al., 2023; Mueller et al., 2022; Zare Sakhvidi et al., 2022; Zare Sakhvidi et al., 2023). Naturbaserte løsninger kan dermed bidra til å møte sentrale folkehelseutfordringer samtidig som de styrker samfunnets klimatilpasningsevne.

Under klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 (COP26) signerte Norge en avtale for å 1) redusere helsesektorens bidrag til klimaendringer og 2) gjennomføre en sårbarhetsanalyse og kartlegge sektorens tilpasningsbehov i Norge. Helsedirektoratet har utarbeidet et veikart for en lavutslipps helsesektor (Helsedirektoratet, 2025), og FHI publiserte en rapport om sårbarhet og tilpasningsbehov i helse- og omsorgssektoren i Norge (Rødland et al., 2023).

I hvor stor grad konkrete tiltak er innført for å begrense helsekonsekvenser av klimaendringer er vanskelig å dokumentere, men en undersøkelse gjort av FHI i 2023 konkluderer med at et mindretall av både lokale helsemyndigheter og statlige helseforetak har iverksatt sårbarhetsvurderinger eller tilpasningstiltak. I Stortingsmelding om klimatilpasning Meld. St. 26 (2022-2023) Klima i endring - sammen for et klimarobust samfunn, presenterer regjeringen et styringssystem for klimatilpasning. Miljødirektoratet er gitt i oppgave å utvikle nasjonale klimasårbarhetsanalyser hvert fjerde år. Arbeidet skal gjøres i tett samarbeid med relevante aktører. Første analyse publiseres i januar 2027 og tar blant annet for seg temaet helse. Omtalen av helse dekker både kunnskap om mulig påvirkning fra klimaendringene på menneskers helse, og hvordan evnen til å levere helse- og omsorgstjenester vil påvirkes av at klimaet er i endring.