Modell for håndhygiene - 4 indikasjoner
Oppdatert
Håndhygiene bør utføres i alle situasjoner hvor det er risiko for overførsel av mikroorganismer via hender, mellom personer eller mellom utstyr/omgivelser og personer.
Fra «My 5 moments» til «4 Indikasjoner»
Verdens helseorganisasjon (WHO) introduserte i 2005 modellen «My 5 moments». Modellen er basert på forskning om smitteoverføring via hender og beskriver indikasjoner for når håndhygiene må utføres i forbindelse med pasientkontakt for å hindre overføring av smittestoffer.1,4,5
Modellen er tatt i bruk i en rekke land, og er et godt hjelpemiddel både til å beskrive og gi opplæring i behovene for håndhygiene, samt ved observasjon av etterlevelse av håndhygieniske anbefalinger.
Modellen ble introdusert i Norge i 2010. Som i flere andre land ble det ved introduksjon gjort en modifikasjon av indikasjon 1, utvidet til å omfatte også før kontakt med pasientens omgivelser. I 2020 ble modellen revidert og som resultat ble indikasjon 4 og 5 (etter kontakt med pasient og etter kontakt med pasientens omgivelser) sammenslått til en indikasjon, omtalt som indikasjon 4. Endringen påvirker ikke anbefalingene for når håndhygiene skal utføres, den har kun betydning for hvordan det skal registreres ved observasjon. Som følge av modifiseringene omtales modellen i Norge som «4 Indikasjoner for håndhygiene», ofte forkortet til «4 Indikasjoner».
Modellen bygger på et geografisk konsept hvor man med utgangspunkt i den enkelte pasient deler det fysiske miljøet i helsetjenesten i to områder, pasientsonen og helsetjenesteområdet.1,4
Pasientsonen består av pasienten og gjenstander i pasientens umiddelbare nærhet. Dette omfatter blant annet overflater som er berørt av eller er i direkte kontakt med pasienten som seng, nattbord, infusjonsslanger og annet medisinsk utstyr. Andre gjenstander som ofte blir berørte av personalet under pleie av pasienten, og som i en tidsperiode er dedikert til den aktuelle pasienten, inngår også i pasientsonen, eksempelvis monitorer, oksygentilførsel og intravenøsstativ. Overflatene i pasientsonen blir raskt kontaminert med mikroorganismer fra pasientens egen flora. Alle gjenstander som tas ut av pasientsonen må derfor rengjøres og eventuelt desinfiseres for å forebygge overføring av disse mikroorganismene til helsetjenesteområdet.1,4
Innenfor pasientsonen finnes elementer med økt risiko. Det er definerte punkter med økt risiko for smitte for pasienten og det finnes kritiske punkter med økt risiko for kontaminering med kroppsvæsker til helsepersonells hender. Ofte vil de samme kritiske punktene utgjøre både en økt risiko for smitte for pasienten og en økt risiko for kontaminering med kroppsvæsker på helsepersonells hender.1,4
Kritiske punkter kan være naturlige åpninger som munn og øyne, det kan være ulike sår som operasjonssår, trykksår eller leggsår, de kan være assosiert med inngangsport for ulike katetre/dren, eller med tekstiler tilsølt med blod eller andre kroppsvæsker.1,4
Helsetjenesteområdet omfatter alle flater utenfor pasientsonen. Dette inkluderer andre pasienter og deres pasientsoner og det øvrige fysiske miljøet i helseinstitusjonen.
Helsetjenesteområdet er karakterisert av nærvær av forskjellige og tallrike mikrobearter, inkludert multiresistente organismer. Alle gjenstander som tas fra helsetjenesteområdet og inn i pasientsonen bør derfor være rengjort og eventuelt desinfisert for å forebygge overføring av mikroorganismer.3,29
Basert på dette geografiske konseptet og i tråd modellen for håndhygiene, bør håndhygiene alltid utføres:1,4
- før man berører en pasient eller gjenstander i pasientens nærmeste omgivelser (pasientsonen)
- umiddelbart før en ren/aseptisk oppgave
- umiddelbart etter kontakt med kroppsvæsker (også når hansker er benyttet)
- når man forlater en pasient etter å ha berørt ham eller henne eller gjenstander i pasientens nærmeste omgivelser (pasientsonen)
Figur 1: Indikasjoner for håndhygiene
Indikasjon 1 - Før kontakt med pasient eller pasientens omgivelser
Håndhygiene skal alltid utføres før man berører en pasient eller gjenstander i pasientsonen. Ved mangelfull håndhygiene kan potensielt sykdomsfremkallende og/eller antibiotikaresistente mikroorganismer overføres, direkte til pasienten eller indirekte ved at helsepersonellet kontaminerer gjenstander i pasientsonen som senere overføres videre til pasienten. Eksempel på aktiviteter kan være håndtrykk, stell, sette på 02 maske, rydde nattbord, ta puls eller blodtrykk.1,4
Indikasjon 2 - Før rene/aseptiske oppgaver
Rene og aseptiske oppgaver omfatter alle aktiviteter som innebærer direkte eller indirekte kontakt med slimhinner, ikke-intakt hud og invasivt medisinsk utstyr. Hensikten er å hindre overføring av mikroorganismer via kritiske punkter som naturlige åpninger (som munn og øyne), ulike sår som operasjonssår, trykksår eller leggsår, eller inngangsport for ulike katetre/dren.
Eksempler på aseptiske oppgaver er innleggelse av urinkateter, sette injeksjoner eller stell av intravaskulære katetre. Eksempler på rene oppgaver er å dryppe øyne, pusse tenner og tilberede mat. Dette er aktiviteter hvor bakterier lett kan overføres og infeksjoner oppstå.
Håndhygiene bør alltid utføres umiddelbart før en aseptisk oppgave for å hindre smitteoverføring til pasienten fra helsetjenesteområdet, eller fra mindre rene områder på pasientens kropp eller i pasientsonen.1,4 Dersom helsepersonellet har berørt pasienten eller gjenstander i pasientsonen etter siste utført håndhygiene bør hendene rengjøres på ny før aseptisk oppgave utføres.1,4
Håndhygiene bør også utføres før enkelte rene oppgaver, men her er det rom for faglig vurdering – basert på hva som har vært berørt før oppgaven påbegynnes. Det er ikke nødvendig å utføre håndhygiene før en ren oppgave dersom forutgående oppgave også defineres som ren. Eksempelvis trenger man ikke utføre håndhygiene før man bistår pasienten med tannpuss dersom forutgående oppgave var matservering.
Dersom man skal utføre en renere oppgave enn den foregående, bør håndhygiene utføres mellom oppgavene inne i pasientsonen. Eksempelvis når man skal bistå med tannpuss etter å ha tatt på pasienten støttestrømper.
Hansker påvirker ikke behovet for håndhygiene. Dersom hansker skal benyttes ved en ren eller aseptisk oppgave, bør hender rengjøres før hanskene tas på.1
Indikasjon 3 - Etter kontakt med kroppsvæsker
Kroppsvæsker som luftveissekret/spytt, urin, avføring og blod inneholder ofte mikroorganismer som er potensielt sykdomsfremkallende, også for pasienten selv ved overføring til andre deler av kroppen. For å hindre overføring av mikroorganismer fra kroppsvæsker til pasienten selv, pasientsonen eller helsetjenesteområdet, bør helsepersonell alltid utføre håndhygiene umiddelbart etter å ha vært i kontakt med kroppsvæsker.1,4
Eksempler på oppgaver hvor det er risiko for at hendene kan bli kontaminert med kroppsvæske er tømming av urinpose, puss av tenner/protese, tømming av stomipose, suging av luftveier med flere.1
Indikasjon 4 - Etter kontakt med pasient eller pasientens omgivelser
Helsepersonells hender blir kontaminert med mikroorganismer ved kontakt med pasienters hud, inventar og utstyr. For å hindre kryssmitte som følge av overføring av mikroorganismer fra pasientsonen, inkludert antibiotikaresistente bakterier, bør helsepersonell alltid utføre håndhygiene etter å ha berørt pasienten eller gjenstander i pasientsonen. Dette gjelder også ved kortvarig berøring som håndtrykk og berøring av seng eller nattbord.1,4
Modellens egnethet for ulike områder innen helsetjenesten
Modellen for når håndhygiene bør utføres er i all hovedsak gjeldende for alle deler av helsetjenesten.1,5
I noen tilfeller, eksempelvis ved enheter hvor beboerne tilbringer mye tid i fellesarealer, kan imidlertid indikasjon 1, før kontakt med pasient eller gjenstander i pasientsonen, og indikasjon 4, etter kontakt med pasient eller gjenstander i pasientsonene, oppleves mindre relevant. Det kan være vanskelig og lite naturlig å utføre håndhygiene før og etter enhver fysisk kontakt som klapp på skulder, hjelp til å sitte bedre i stol, berøring av pasientens eiendeler som rullator, rullestol med flere. I disse situasjonene kan det være hensiktsmessig å skille mellom normal, sosial omgang og mer pleierelaterte oppgaver med større fare for overføring av mikroorganismer.
Andre situasjoner hvor håndhygiene er påkrevet
Modellen beskriver indikasjoner for håndhygiene som er knyttet til fysiske pleie, undersøkelse eller behandling av pasienten.1,4
For å forebygge kryssmitte i helsehelsetjenesteområdet er det i tillegg nødvendig at helsepersonell utfører håndhygiene når de forflytter seg mellom rene og urene oppgaver/områder eksempelvis før de berører gjenstander på rene lager som tekstiler, medisiner og medisinsk utstyr, og at de rengjør hendene før de håndterer eller serverer mat, samt etter kontakt med urent utstyr eller avfall.2,3
Helsepersonell må være påpasselig med håndhygiene etter toalettbesøk og etter de har hostet eller nyst i hendene.31 For å hindre overføring av smittestoffer mellom ulike avdelinger og mellom samfunnet og helseinstitusjonen bør hendene også rengjøres når man går inn eller ut av en avdeling.
Utfør håndhygiene:1,3,6
- etter opphold på desinfeksjonsrom eller håndtering av avfall eller urent utstyr
- etter toalettbesøk
- etter å ha hostet eller nyst i hendene, eller pusset nesen
- før man går inn på rene områder som kjøkken, rene lager, medisinrom
- før man skal tilberede eller spise mat
- før man går inn eller ut av en avdeling
Håndhygiene anbefales før bruk av hansker, selv når det ikke er indikasjon for håndhygiene. Hensikten er å sikre at hanskeesken og resten av hanskene i esken ikke blir kontaminert.