Hopp til innhold

Håndhygienefasiliteter

Publisert

Tilgjengelighet og plassering av håndhygienefasiliteter har betydning for etterlevelse av håndhygieniske anbefalinger.

Tilgjengelighet og plassering av håndhygienefasiliteter har betydning for etterlevelse av håndhygieniske anbefalinger.


Tilgjengelighet og plassering av håndhygienefasiliteter har betydning for etterlevelse av håndhygieniske anbefalinger og forekomsten av HAI.1,9

Fasilitetene må være godt synlige og tilgjengelig i umiddelbar nærhet til området hvor pasientkontakt finner sted. Plasseringen må også være hensiktsmessig og forutsigbar for helsepersonellet.9

Det finnes ikke norske standarder for plassering og utforming av håndhygienefasiliteter. Det finnes imidlertid flere internasjonale krav og anbefalinger som også er aktuelle for norske forhold.

Plassering av hånddesinfeksjonsdispensere

Ved plassering av dispensere vil målet være å legge til rette for økt bruk av hånddesinfeksjon på stedet hvor pleie, undersøkelse og behandling utføres. Plasseringen bør derfor baseres på analyse av arbeidsflyten i det enkelte rom. Det finnes imidlertid noen generelle anbefalinger for plassering:1,2,4,5,9-11

  • innen armlengdes avstand fra hver pasientseng (maks 1 m)
  • rett på innsiden av hvert pasientrom, lett synlig på utsiden av hvert pasientrom, samme side som dørhåndtaket
  • festet til mobile arbeidsbord
  • høyaktivitetsområder som: arbeidsrom, desinfeksjonsrom, medisinrom, fellesstuer, flerbruksrom som undersøkelsesrom
  • på utsiden av rene lager og kjøkken, samme side som dørhåndtak
  • ved inngangen til avdelingen, samme side som dørhåndtak
  • ved utgangen av avdelingen, samme side som dørhåndtak
  • i pasientområder som: venterom, resepsjonsområder, matsaler

Dispenserne bør være lett synlige når man går inn i rommet, tydelig merket og enkle i bruk. Dispensere montert ved vask kan føre til at brukeren blander produktene eller tror at man skal benytte hånddesinfeksjon etter at man har vasket seg med såpe og vann.3 Det bør derfor unngås.

Forsiktighetsregler ved bruk av hånddesinfeksjon omtales i kapittelet om hånddesinfeksjon.

Håndvasker

Utstyr og omgivelser kan bidra til å rekontaminere hendene ved håndhygiene. Utformingen av håndvaskene som benyttes i helseinstitusjoner er viktig for å hindre overføring av smitte.3,5

Vaskene bør være av en slik størrelse at de forhindrer søl og sprut ved bruk.2 De bør være veggmontert og uten mulighet for å oppbevare gjenstander på eller under selve vasken. De bør videre være enkle å rengjøre, og uten bunnpropp og overvannsventil.3,5 Den enkelte enhet må ha systemer som sikrere vedlikehold av fasilitetene, inkludert avløp og vanntilførsel.

Området rundt vasken bør være beskyttet med materiale som er lett å rengjøre, og vasken bør være plassert en meter fra andre fastmonterte gjenstander for å hindre sprut og kryssmitte av mikroorganismer.3,5Avstand mellom vask og vegg må enten være tilstrekkelig til at renhold kan foretas mellom vask og vegg, alternativt kan det være vanntett mellom vask og vegg.7,8

Håndvaskene bør plasseres hensiktsmessig ut fra arbeidsflyten i rommet. Håndvasken bør rengjøres hyppig. Håndvasker skal ikke benyttes til å rengjøre utstyr eller til å helle ut kontaminert væske av noe slag.3,5 Kontaminerte væsker skal tømmes i dekontaminator, alternativt utslagsvask på desinfeksjonsrom.

Armatur

Armatur ved håndvasker i helseinstitusjoner bør være lette å rengjøre og bør kunne betjenes med håndledd, albue, kne, fot eller fotocelle. Regulering av vanntemperatur skal kunne styres manuelt. 3

Det er vist at fotocellestyrt armatur har høyere forekomst av biofilmdannelse, noe som trolig skyldes lav vanngjennomstrømning, for lav temperatur ved uttaket eller varmeutvikling fra elektroniske komponenter i kranen.12,13 Ved valg av fotocellestyrt armatur må det derfor settes spesielle krav til design, materialvalg og systemer for kontroll av vannkvaliteten.38 Fotocellestyrte kraner bør i tillegg kunne styres manuelt.3

Armatur bør fortrinnsvis være montert på vegg, med tilstrekkelig avstand mellom kran og vask til at hendene kan rengjøres uten å komme i berøring med vask eller kran. Vannstrålen bør treffe vasken på en måte som reduserer mengde sprut, fortrinnsvis i forkant av sluket. Sluket bør være av tilstrekkelig størrelse til å sikre avrenning (40 mm).5 Siler og lignende bør ikke benyttes da det vanskeliggjør renhold.3,5

Dispensere for hånddesinfeksjonsmiddel, såpe og håndkrem

Det finnes et stort antall ulike dispensere tilgjengelig. Dispensere som kan betjenes uten at hendene berører dispenseren (eksempelvis albuestyrt) er å foretrekke med tanke på å forhindre kontaminering av dispenseren.3 Dispenserne som velges bør være enkle i bruk, driftssikre og enkle å rengjøre. Det bør etableres systemer som sikrer at dispenserne fylles og vedlikeholdes.

Tilbakemeldinger fra praksis viser at mange opplever utfordringer med elektroniske dispensere etter noe tids bruk, og at det kan være utfordrende å etablere systemer som sikrere at disse ikke går tette eller går tomme for strøm.

Dispensere med såpe og håndkrem bør være tilgjengelig i umiddelbar nærhet til enhver håndvask, men plassert slik at det ikke er fare for sprut fra vasken. Dispenserne må være tydelig merket slik at det er lett å skille innholdet fra hverandre.5 

Tørking av hender etter håndvask

Fuktige hender bidrar i større grad til overføring av mikroorganismer enn tørre hender.6,9 I tillegg bidrar fuktige hender hyppigere til utvikling av hudlidelser.9 Hender bør derfor tørkes umiddelbart etter håndvask.

Holder med papirhåndklær bør også være montert i umiddelbar nærhet til vask. Den bør monteres slik at det ikke er fare for sprut fra vasken, og være designet slik at man kun berører et papirhåndkle ved bruk. For å unngå hudirritasjon bør mykt, absorberende engangs papirhåndklær av god kvalitet benyttes.1,3,5,7,9

Lagring, transport, utpakking og håndtering av dispensere til papirhåndklær bør foregå slik at papirhåndklærne ikke forurenses.

Tekstilhåndklær, enten på rull eller enkelthåndklær, kan være et reservoar for smittestoff både i tørr og fuktig tilstand og skal derfor ikke benyttes i helsetjenesten.3,4,5,7,9

Varmluftstørkere til bruk i helseinstitusjoner er omdiskutert. Det synes som om varmluftstørkere skaper turbulens og kan spre mikroorganismer til omgivelsene. De er trolig mindre effektive enn engangs papirhåndklær, det tar lengre tid for å bli tørr på hendene samtidig som hendene kan bli forurenset i tørkeprosessen. Mange har også et høyt støynivå. På bakgrunn av disse faktorene anbefales de ikke brukt i helsetjenesten.3,4,5,7,9

Avfallskurv

Kurv til brukte papirhåndklær og annet avfall må monteres i nærhet til enhver vask. Kurven bør fortrinnsvis være veggmontert, og med så stor åpning at papiret lett kan kastes uten at kurven berøres. Dersom frittstående avfallsbøtte benyttes, bør de ha fotpedal og hjul.

Vannkvalitet

Vann kan inneholde ulike mikroorganismer og har vært kilde til en rekke utbrudd med HAI.3 Særlig viktig er Legionella og Pseudomonas aeruginosa og atypiske mykobakterier som kan formere seg i vannsystemer. Bakteriene kan sammen med andre stoffer danne biofilm på innsiden av vannrør hvor også sopp og amøber kan vokse.13 Håndvasker (kraner) som ikke benyttes regelmessig kan opptre som bakteriereservoar.12,13

Kvaliteten på vann er regulert i forskrift om vannforsyning og drikkevann.14 Det forutsettes at kommunale vannledninger som leverer vann til helseinstitusjoner er korrekt utformet, installert og vedlikeholdt. Det er helseinstitusjonen selv som er ansvarlig for at drift og internkontroll utføres forsvarlig i henhold til forskrift om miljørettet helsevern.15

Fasiliteter til preoperativ håndhygiene

Det er viktig at det tilrettelegges egnede fasiliteter til preoperativ håndhygiene. Fasilitetene må være tilstrekkelig store til at det kirurgiske teamet kan bevege seg uten å forurense bekledning eller hender.16

Design på vaskene og plassering av kraner er viktig for å forebygge rekontaminering av hendene. Flere utbrudd med postoperative sårinfeksjoner har vært knyttet til forurensede kraner.1,16,17

Armatur bør fortrinnsvis være berøringsfritt og skal forsyne vann i ønsket temperatur (lunkent).16 Det bør i tillegg foreligge muligheter til å styre vannet manuelt. Ved armatur styrt med albue, kne eller fotpedal skal både varmt og kaldt vann være tilgjengelig. Dispensere som kan betjenes uten at hendene berører dispenseren anbefales, som omtalt i kapittelet om håndhygienefasiliteter.

Det finnes ingen mikrobiologisk definisjon på hva som er et rent papirhåndkle, og engangs papirhåndklær gjennomgår ingen kvalitetskontroll. Ved preoperativ håndvask som ikke etterfølges av hånddesinfeksjon (se punkt 3.4.2.2) anbefales det derfor å benytte et sterilt papirhåndkle for å forebygge rekontaminering av hendene.1,8,16,18,19

Referanser

  1. World Health Organization. WHO guidelines on hand hygiene in health care. World Health Organization; 2009. Accessed 27.01.2016.
  2. Ellingson K, Haas J, Aiello A, et al. Strategies to prevent healthcare-associated infections through hand hygiene. Infect Control Hosp Epidemiol. 2014;35(SUPPL2):937-960.
  3. Public Health Ontario. Best practice for hand hygiene. 2014. Accessed 27.01.2016.
  4. Hand Hygiene Australia. HH Manual, 3rd edition. 2012. Accessed 27.01.2016.
  5. British Columbia Ministry of Health. Best Practices for Hand Hygiene In All Healthcare Settings and Programs. 2012. Accessed 27.01.2016.
  6. Patrick D, Findon G, Miller T. Residual moisture determines the level of touch-contact-associated bacterial transfer following hand washing. Epidemiol Infect. 1997;119(3):319-325.
  7. Statens serum institut. National infektionshygiejniske retningslinjer. Om håndhygiejne 2013. Accessed 27.01.2016.
  8. Public health agency of Canada. Hand hygiene practice in health care settings. 2012. Accessed 27.01.2016.
  9. Health Protection Scotland. Standard Infection Control Precautions Literature Review: Hand Hygiene: Hand Washing in the hospital setting. 2016. Accessed 27.01.2016.
  10. Cure L, Van Enk R, Tiong E. A systematic approach for the location of hand sanitizer dispensers in hospitals. Health Care Manage Sci. 2014;17(3):245-258.
  11. Australia HH. ABHR Placement for Improved HHC.
  12. Pettersen JE. Forebygging av legionellasmitte - en veiledning. Vannrapport 123. 4. utg.: Folkehelseinstituttet; 2015. Accessed 27.01.2016. 
  13. Statens serum institut. Central enhet for infektionshygiejne. Nationale infektionshygiejniske retningslinjer. For nybygning og renovering i sundhedssektoren. 2013. Accessed 27.01.2016.
  14. Helse- og omsorgsdepartementet. Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften). FOR-2016-12-22-18682016. Accessed 14.02.2017.
  15. Helse- og omsorgsdepartementet. Forskrift om miljørettet helsevern. FOR-2003-04-25-486. Sist endret FOR-2015-11-13-1284. 2003. Accessed 27.01.2016.
  16. Health Protection Scotland. Standard Infection Control Precautions Literature Review: Hand Hygiene: Surgical hand antisepsis in the clinical setting. 2016. Accessed 27.01.2016.
  17. Widmer A, Rotter M, Voss A, et al. Surgical hand preparation: state-of-the-art. J Hosp Infect. 2010;74(2):112-122.
  18. Government of south Australia. Hand hygiene clinical guideline. 2015. Accessed 27.01.2016.
  19. Widmer A. Surgical hand hygiene: Scrub or rub? J Hosp Infect. 2013;83(SUPPL. 1):S35-S39.

Hopp til innhold