Fakta om hørselstap
Artikkel
|Oppdatert
|Om lag seks prosent av befolkningen har et invalidiserende hørselstap som svekker evnen til å kommunisere. Andelen øker med alderen. Mange plages også av øresus eller tinnitus som følge av hørselsskade.
Hørselstap er et av de vanligste helseproblemene i den industrialiserte delen av verden.
To hovedtyper
Hørselstap kan grovt deles inn i to typer:
- Konduktivt tap, hvor overføringen av lyden fra ytre øre til sneglehus er hindret. Den vanligste årsaken til hørselstap hos barn er midlertidige konduktive tap som skyldes væske i mellomøret.
- Sensorineuralt tap, som skyldes en sykdom/skade i sneglehuset, hørselsnerven eller sentralnervesystemet. De fleste medfødte hørselstap er sensorineurale. Hørselstap hos eldre skyldes i hovedsak en gradvis skade av hårcellene i sneglehuset.
Forekomst
Forekomsten av medfødte permanente hørselstap er cirka 1–2 per tusen nyfødte barn.
Hørselen svekkes gradvis med alderen, mest for lyse toner. Hørselen svekkes noe tidligere blant menn enn blant kvinner. Unge menn og kvinner hører omtrent like godt.
Nedsatt hørsel er vanligere i den ressursfattige delen av befolkningen enn blant folk med lang utdanning og inntekt.
Nye tall fra hørselsundersøkelsen i forbindelse med Helseundersøkelsen i Trøndelag 2017-2019 (HUNT4) anslår at andelen voksne personer i Norge med hørselstap inkludert milde og ensidige hørselstap er 18 prosent eller ca. 725 000 personer i 2018. Estimatene for milde hørselstap er imidlertid usikre, og de fleste har lite behov for behandling.
Forekomsten av hørselstap (inkludert milde og ensidige hørselstap) er for ulike aldersgrupper:
- Gruppen 20–44 år: 2 prosent
- Gruppen 45–64 år: 12 prosent
- Gruppen 65 år og eldre: 58 prosent
Mildt hørselstap: Høreterskel fra audiometri midlet over frekvensene 500, 1000, 2000 og 4000 Hz på beste øre >=20 dB. Ensidig hørselstap: Det dårligste øre >=35 dB og beste øre <20 dB.
Forekomsten av invalidiserende hørselstap med klarere behov for behandling utgjør om lag 6 prosent av befolkningen og er for ulike aldersgrupper:
- Gruppen 20–44 år: 2-3 promille
- Gruppen 45–64 år: 1-2 prosent
- Gruppen 65 år og eldre: 23 prosent
Invalidiserende hørselstap: Høreterskel fra audiometri midlet over frekvensene 500, 1000, 2000 og 4000 Hz på beste øre >=35 dB. Behov for rehabilitering er individuelt, men 35 dB er en nøktern grense for vurdering av omfanget av behovet for rehabilitering på gruppenivå.
Andelen hørselstap ved en gitt alder er betydelig redusert de siste 20 år (Figur 1), noe som blant annet skyldes at færre er utsatt for støy på arbeidsplassen, og færre har hatt gjentatte ørebetennelser eller røyker. Likevel vil antallet med hørselstap sannsynligvis nesten dobles i løpet av de neste 20 årene siden det er flest eldre med hørselstap og andelen eldre øker.
Risikofaktorer for hørselstap
Alder: Økende alder er den klart viktigste årsaken til hørselstap. Om lag 80 prosent av alle hørselstap finnes blant personer over 65 år.
Støy: Støy på jobben er en viktig årsak til hørselstap for mange middelaldrende og eldre menn, men ikke blant yngre menn eller kvinner. Av støy på fritiden er det sannsynligvis knyttet større risiko til støy fra skyting og annen impulslyd enn til støy fra musikk og bruk av øretelefoner. Støy skader hørselen av lyse lyder mest. Støyreduserende tiltak har bidratt til å redusere forekomsten av støyrelatert hørselstap, men det er likevel fortsatt for mange som utsettes for sterk støy både på norske arbeidsplasser og på fritiden. Støy, helseplager og hørseltap.
Ørebetennelser: Gjentatte ørebetennelser i barneårene kan gi dårligere hørsel også i voksen alder.
Arv: Både medfødt hørselstap og hørselstap som kommer med høyere alder, er i stor grad genetisk bestemt.
Andre faktorer: Enkelte andre helseproblemer, som diabetes og hjerte-karsykdom, og livsstilsfaktorer som røyking og lite fysisk aktivitet, gir en svak økning i risiko for hørselstap. Det finnes også en rekke medikamenter og kjemikalier som kan skade hørselen.
Konsekvenser
Hørselstap kan ha flere konsekvenser for dem som rammes:
- Hørselstap kan føre til sosial isolasjon, gi vansker i jobb og fritid og påvirke livskvaliteten. Forskning ved FHI viser likevel at hørselstap har en forholdsvis moderat betydning for opplevelsen av angst og depresjon, selvfølelse og livstilfredshet.
- Hørselstap kan være en modifiserbar risikofaktor for demens.
- Hørselstap kan gi øresus, eller tinnitus, noe som ofte oppfattes som et like stort problem som selve hørselsnedsettelsen. Mellom 5-6% av befolkningen rapporterer å ha vedvarende plagsom øresus, og forekomsten synes å være den samme som for 20 år siden.
Økningen i antall eldre fører til en større sykdomsbyrde grunnet hørselstap og et behov for forebyggende tiltak.
Se også Folkehelserapporten: Støy, helseplager og hørseltap
