Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Myter og fakta om forgiftninger

Giftinformasjonen mottar hvert år mange telefoner fra bekymrede foreldre til barn som har spist eller smakt på planter og bær, legemidler og kjemikalier. Ofte er det ingen grunn til bekymring. I andre tilfeller trengs det førstehjelpsråd.

Colourbox.com
Colourbox.com

Planter og bær

Hele året blir Giftinformasjonen ved Folkehelseinstituttet kontaktet av foreldrene til barn som har spist planter og bær. Ofte er foreldrene svært bekymret, men her kan Giftinformasjonen oftest berolige dem og informere om at det ikke er behov for å kontakte lege.

Ofte gjelder telefonen et barn som har smakt på planter som inneholder irriterende plantesafter. I 2014 var det nesten 700 slike telefoner. De vanligste plantene var Zamioculcas og fredslilje og bær fra rødhyll og snøbær. Da er det sjelden behov for annet enn litt drikke, og i verste fall kan man få magebesvær som oppkast og diaré.

Stoffer som sjelden gir grunn til bekymring

  • Ugiftige planter som mispelarter, orkide og julestjerne
  • Fluorpreparater spises sjelden i farlige mengder
  • Vitamintilskudd uten jern
  • Blomstervann
  • Kritt og fargestifter samt innholdet i tusj og kulepenner
  • Kroppspleieprodukter som sjampo, balsam, kroppssåpe og kosmetikk og neglelakk
  • Håndoppvaskmidler
  • Maskinoppvaskmidler til privathusholdninger gir sjelden symptomer ut over lettere magebesvær. Får barnet symptomer ut over oppkast en enkelt gang skal man kontakte Giftinformasjonen eller lege.
  • Silicagel (de små posene som ofte ligger i jakker og vesker når man kjøper dem)
  • Stearinlys
  • Vanlig maling til vegger og tak
  • Spise 1 bær. Giftige bær finnes også i Norge. Sjekk derfor hvilke bærbusker som vokser i hagen din eller på lekeplassen før uhellet er ute, og kontakt gjerne Giftinformasjonen for å høre om de er giftige.

Farlige stoffer som Giftinformasjonen advarer mot

Giftinformasjonen er opptatt av at barn ikke kan beskyttes mot alle inntak, så det er viktig å rette fokus på produkter og legemidler som kan gi alvorlig forgiftning ved små inntak. Foreldre bør være særlig oppmerksom på

  • petroleumsdestillater (som white-spirit, lampeolje, tennvæske og bensin)
  • legemidler, også en del av de reseptfrie både med paracetamol og nesesprayer kan være problematiske for barn. Les om forgiftninger med paracetamol på helsenorge.no
  • jerntabletter
  • sterke, etsende produkter som avløpsåpnere, ovnsrensemidler, terrassevask og midler til utendørs husvask samt sopp- og algefjerning.
  • produkter med glykoler, særlig frostvæske og bremsevæsker
  • bordsalt
  • alkohol
  • nikotinholdige produkter
  • knappcellebatterier

Førstehjelpsråd hvis uhellet er ute:

  • Ved alvorlige symptomer ring 113.
  • Skyll øynene om noe er sølt i øyet. Bruk gjerne lunket vann rett fra springen.
  • Skyll huden med vann dersom man har sølt på seg kjemikalier.
  • Fjerning med løsemidler som aceton og white-spirit er i noen tilfeller mer problematisk enn kjemikalie man har sølt på seg. Vent derfor med det til etter man har kontaktet Giftinformasjonen eller lege
  • Gi drikke dersom personen greit kan svelge det selv. Ikke bruk tvang.
  • Ikke fremkall brekninger
  • Ikke gi medisinsk kull før du har vært i kontakt med lege eller Giftinformasjonen, men du bør ha det tilgjengelig hjemme så det kan gis raskt dersom det skal gis.
  • Dersom uhellet er ute kan du ringe Giftinformasjonen ved Folkehelseinstituttet på 22 59 13 00 hele døgnet.

Informasjon på internett

Hvor mange benytter Giftinformasjonen?

De siste årene (fram til 2015) har antallet telefonhenvendelser ligget stabilt på cirka 40 000, men det var en liten økning i 2014.

Bruken av Giftinformasjonens informasjonsmateriell på internett har økt kraftig de senere år.