Vurdering av risiko for drikkevannsforsyningen ved atomutslipp
Artikkel
|Oppdatert
Krigshandlinger nær atomkraftverk i Ukraina har ført til økt oppmerksomhet på muligheten for utslipp av radioaktive stoffer til atmosfæren. Mange er nå opptatt av om slike utslipp kan påvirke drikkevannskvaliteten.
Verdens helseorganisasjon (WHO) vurderer i sin rapport om radioaktivitet at det er svært lite sannsynlig at radioaktive stoffer som tilføres drikkevannet fra luften vil utgjøre en langsiktig helserisiko. Dette skyldes den store fortynningseffekten.
Radioaktive stoffer fra utslipp for eksempel fra kraftproduksjon, kan imidlertid på kort sikt forurense luft og vann. Kjernekraftverk produserer blant annet tritium (H-3) og cesium-137 under vanlig kraftproduksjon. Ved uhell kan radioaktive stoffer frigjøres til atmosfæren.
Erfaringer fra tidligere utslipp
Undersøkelsene utført etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 viste at vannkilder bare kortvarig blir påvirket av radioaktivt nedfall. Nedfall av de radioaktive stoffene ved denne ulykken var størst i de områdene der det regnet når stoffene var i luften. EU har krisegrenseverdier for radioaktive stoffer med mer enn 10 døgns halveringstid (f.eks. cesium-137) på 1000 Bq/l, mens grensen for jodisotoper er 500 Bq/l (Kilde: Mattilsynet). Høyeste målte verdi av radioaktivt cesium for drikkevann målt i Norge etter Tsjernobyl-ulykken, var 11 300 Bq/l, men da målt i en cisterne med oppsamlet regnvann i Nord-Trøndelag. Den høyeste verdien målt i overflatevannkilder i områder med moderat nedfall (Østlandet) var 27 Bq/l. Alle grunnvannsprøver viste svært lave verdier.
Målinger ved behov
Med unntak av cisternevann, som etter et atomutslipp kan inneholde høye konsentrasjoner av radioaktive stoffer, er det svært lite sannsynlig med høye nivåer av radioaktivitet i norsk drikkevann etter radioaktivt nedfall, selv på kort sikt. Etter slike episoder er det derfor ikke drikkevann, men matprodukter som tar opp radioaktive stoffer i næringskjeden som over lang tid kan tilføre mennesker radioaktive stoffer. Myndighetene vil ved behov måle det radioaktive innholdet i drikkevann, innføre tiltak i vannverk og/eller gi anbefalinger til befolkningen (f.eks. om ikke å drikke cisternevann).
Beredskapsplaner i vannverk
Basert på tidligere erfaringer fra Tsjernobyl, samt WHOs vurderinger, vil våre vannforsyninger være lite utsatt for forurensninger knyttet til radioaktivt nedfall. Selv om norsk vannforsyning hovedsakelig er basert på overflatevann vil den store fortynningseffekten og dypvannsinntak i innsjøer bidra til at strålingsrisikoen blir lav. Men uansett er det viktig at atomhendelser inngår i vannverkenes beredskapsplaner. EURANOS, et prosjekt under Euratom, har utviklet en håndbok for drikkevann til bruk ved atomhendelser:
