Om Senter for bærekraftig kosthold
Artikkel
|Oppdatert
Senter for bærekraftig kosthold skal kartlegge og undersøke utfordringene ved kosthold og matproduksjon knyttet til helse, miljø og klima.
Senter for bærekraftig kosthold startet i januar 2023 og skal være et ledende kunnskaps- og forskningssenter som baner vei mot et mer bærekraftig kosthold, gjennom overvåking og tverrfaglig forskning.
Senteret skal svare på:
- Hvordan endringer i klima og miljø, samt bærekraftstiltak, påvirker det norske kostholdet, altså inntak av matvarer, næringsstoffer og miljøgifter.
- Hvordan helsa påvirkes av endret kosthold.
- Hva som er viktige drivere, barrierer og tiltak for et mer bærekraftig kosthold.
For å få til dette skal senteret utvikle et innovativt, fremtidsrettet og koordinert nasjonalt program for overvåking av kosthold og eksponering for miljøgifter. Programmet vil samkjøres med innspill fra relevante eksterne institutter, nasjonale myndigheter og internasjonale aktører, samt tilsvarende initiativer i Europa (EIRENE og PARC).
Hvorfor FHI?
For å kunne iverksette tiltak for et sunt og bærekraftig kosthold, trenger myndighetene kunnskap om befolkningens kosthold og eksponering for miljøgifter. Vi må også få en bedre forståelse av hvordan klimaendringer og bærekraftstiltak påvirker kosthold og helse – både nå og i fremtiden. Dette krever høy kompetanse og gode metoder.
FHI kan skaffe slik kunnskap fordi vi har:
- nasjonalt ansvar for overvåking av befolkningens kosthold
- opprettet Miljøbiobanken for å overvåke befolkningens eksponering for miljøgifter
- helseregistre, befolkningsundersøkelser og kohortstudier som kan gi ny innsikt i sammenheng mellom kosthold, miljø og helseutfall
Hvem er med i senteret?
Senter for bærekraftig kosthold består av en rekke forskere fra FHIs områder for klima og miljø, og psykisk og fysisk helse. Disse har internasjonalt anerkjent kompetanse på kosthold, epidemiologi, eksponering, biomonitorering, toksikologi og risikovurdering. Forskere fra andre deler av FHI bidrar med kompetanse på drikkevann, morsmelk og amming, migrasjonshelse og infrastruktur for helseundersøkelser. FHIs Senter for evaluering av folkehelsetiltak skal bidra med å evaluere strukturelle og befolkningsrettede tiltak som kan støtte adferdsendring. FHIs Senter for sykdomsbyrde vil videreutvikle metodikk for å estimere nåværende sykdomsbyrde og framskrivninger ved forskjellige klimascenarier, både for kostholdsfaktorer og miljøgifter.
Kontaktpersoner i Senter for bærekraftig kosthold er: senterleder Line Småstuen Haug, nestleder Liv Elin Torheim
Oppgaver og temaer senteret vil jobbe med
Med utgangspunkt i overvåkingen vil senteret gjøre framskrivninger av forventede endringer i norsk kosthold som følge av klima- og miljøendringer, samt som følge av innførte og planlagte bærekraftstiltak. Dette omfatter framskrivinger av inntak av både matvarer, næringsstoffer og ugunstige stoffer, samt av påfølgende helsekonsekvenser.
Nye fremskritt innen eksposomforskning (definert som alt vi eksponeres for gjennom livet) gir en unik mulighet til å studere samspillet mellom næringsstoffer og miljøgifter, og hvordan endringer i sammensetningen av disse vil kunne påvirke helsen.
En sentral del av det nyskapende arbeidet i senteret vil være å utvikle og etablere gode matematiske modeller. Vi vil også i større grad enn tidligere utnytte kostholdsdata for å forske på sammenhenger mellom kostholdsfaktorer og helseutfall, blant annet gjennom kobling med nasjonale registre.
Senteret vil samarbeide med FHIs Senter for sykdomsbyrde for å videreutvikle metodikk for å estimere nåværende sykdomsbyrde og framskrivninger ved forskjellige klimascenarier, både for kostholdsfaktorer og miljøgifter.
Senteret samler også kompetanse for å kunne gjøre nytte- og risikovurderinger av endringer i kosthold, som kan gi føre-var kunnskap om hittil ukjente helsekonsekvenser av ønskede klimatilpassede kostholdsendringer.
Senteret skal også innhente data fra grupper i befolkningen som ofte er underrepresentert i undersøkelser, for eksempel innvandrere.
Vi vil skaffe ny kunnskap om drivere og barrierer for en overgang til et sunnere og mer bærekraftig kosthold og undersøke effekten av tiltak for å endre kostholdet i riktig retning.
Bakgrunn
Matproduksjon bidrar i stor grad til klimaendringer og forringelse av miljøet, og endringer mot et mer bærekraftig kosthold er nødvendig for å nå klimamålene. Samtidig er usunt kosthold en av de viktigste enkeltfaktorene som gir tap av friske leveår, både globalt og i Norge. I tillegg kommer rundt 25 prosent av den globale sykdomsbyrden fra miljørelaterte risikofaktorer som vektorbårne sykdommer, klimaendringer, forurensning og eksponering for giftige kjemikalier.
Maten vi spiser gir smak, glede og kultur i tillegg til næring, men er samtidig ofte den viktigste kilden til ugunstige stoffer som miljøgifter, naturlige toksiner, prosessfremkalte stoffer etc.
Et mer plantebasert kosthold er anbefalt både av helsemessige årsaker og bærekraftshensyn. Det vil kunne føre til et sunnere kosthold, men er betinget av at reduksjonen i kjøtt erstattes med sunne og trygge plantebaserte matvarer. Lavere inntak av kjøtt kan gi lavere inntak av miljøgifter som finnes i animalske produkter, men også økt eksponering for f.eks. plantevernmidler.
Klimaendringer kan også føre til endrede nivåer av næringsstoffer og miljøgifter i maten. Mer nedbør og høyere temperaturer vil kunne gi mer muggsoppgifter i korn og større utlekking av for eksempel tungmetaller fra jordsmonnet.
Drikkevann er også en del av kostholdet. Tilgangen på rent vann trues av klima- og miljøendringene. Framover vil vi oppleve mer ekstremvær som øker risikoen for forurensning av drikkevannet.
Pågående prosjekter
Medarbeiderne i senteret deltar i en rekke eksternt finansierte prosjekter hvor FHI har fremtredende roller.
Norske prosjekter:
- Developing tools for food system transformation, including food summary scores for nutrition and sustainability (NewTools)
- The impact of perfluorinated toxicants and the gut microbiome on vaccine responses in children (Non-Protected)
- Towards a healthy and sustainable diet in Norway (NOR-Eden)
- Biobank Norge
- Norkost4
EU-prosjekter:
- Advancing Tools for Human Early Lifecourse Exposome Research and Translation (ATHLETE)
- European Partnership for the Assessment of Risks from Chemicals (PARC)
- Ontology-driven and artificial intelligence-based repeated dose toxicity testing of chemicals for next generation risk assessment (ONTOX)
- Environmental Exposure Assessment Research Infrastructure (EIRENE)
- Understanding exposure and toxicity of micro- and nano-plastic contaminants in humans (POLYRISK)
